Nyt norsk mat!

  • Tips en venn om denne siden

Norges Bondelag vil at norske kyr skal spise norsk gras. Men da må regjeringen forstå at kraftfôrfritt jordbruk ikke oppstår av seg selv med den politikken de fører, skriver Brita Skallerud.

Denne bloggen ble opprinnelig publisert på NRK Ytring.

Norske bønder vil ha mer norsk mat lagd med norske ressurser. Dette sås det tvil om i en kronikk på NRK Ytring skrevet av skribent Hallvard Surlien.

Ta en titt i kjøleskapet. Hvor kommer all maten egentlig fra? Vi i Norges Bondelag bruker tall på selvforsyningsgraden som inkluderer fôrimport og fisk. Det betyr at ca 60 % av innholdet i ditt kjøleskap er importert. Det betyr at den norske kua spiser mer norsk mat enn gjennomsnittsnordmannen.
Hvor var festtalene?

Norges Bondelag vil at den norske kua skal spise norsk gras og grisen skal spise norsk korn. Derfor jobber vi knallhardt med å overbevise myndigheter om at vi trenger rammevilkår for et klimasmart landbruk med virkemidler som sikrer bruk av ressurser i hele landet.

For to uker siden ble Bondelaget beskyldt av landbruksminister Sylvi Listhaug (Frp) for ikke å ønske nye idéer velkommen da vi motsatte oss hennes ønske om å endre på strukturen med melkekvoter. Vi mener dette vil sentralisere melkeproduksjonen til områder hvor det ikke kan dyrkes mer gras og også fortrenge korndyrking.

Vi slo fast at det ville føre til høyere andel kraftfôr i norsk landbruk og lavere selvforsyning. Det ble glatt avvist av Listhaug som svartmaling. Hvor var heiaropene og festtalene om et kraftfôrfritt dyrehold da vi i Bondelaget faktisk foreslo en realpolitisk løsning?

Kontroll over verdikjeden

Landbruket står overfor enormt store utfordringer med varslede endringer i struktur, eiendomslovgivning og reversering av ostetoll. Det vil gi mindre matproduksjon og større brakklegging av ressursgrunnlaget i hele landet. Da er det ikke mye Norge å nyte igjen.

Det er her utfordringene ligger: Å holde jorda i hevd der den er og utnytte utmarksressursene enda bedre.

Vi blir aldri selvforsynte i Norge. Vi mener at det kan være hensiktmessig å importere noe av proteinet kua trenger fordi vi har begrenset areal og bedre forutsetning til å dyrke det andre kua trenger, som gras og korn. Soyaen vi importerer er fri for genetisk modifiserte organismer og kommer fra sertifiserte områder som ikke truer regnskogen. Med egen produksjon fremfor å importere kjøtt, har vi dessuten kontroll over hele verdikjeden, også medisinbruk, sprøytemiddelbruk og velferdskrav.

Vi er stolte av det vi leverer til den norske forbruker! Men klart vi vil ha enda bedre grasavlinger, mere norsk korn og enda flere dyr på beite. Men det er det Listhaug og Erna Solberg som til slutt avgjør.
Norske ressurser

Forsker Anne Kjersti Bakken presenterte på Bioforsk-konferansen i februar en rapport som viser at vi ikke er i stand til å produsere det nivåaet av kjøtt, egg og mjølk i mengder som blir konsumert i Norge i dag, ut i fra norske arealressurser alene.

Selv om en skulle kunne vri konsumet helt eller delvis fra svin- og fjørfe- til små- og storfekjøtt, vil det ikke finnes nok dyrka jord til det nåværende kjøtt- og melkekonsumet. Det ville kreve en storstilt nydyrking blant annet. Heldigvis gjøres det et stort forskningsarbeid i Norge for å bli mer uavhengige av kraftfôrimport. Det applauderer vi. Vi tilstreber en maksimal uttelling av våre areal, men vi må innse at selv om befolkningen stadig øker har vi fortsatt kun tre prosent jordbruksareal.

Generasjonsperspektivet må inn

Et annet viktig spørsmål jeg synes er viktig i debatten som Surlien drar opp er hvilken retning vi skal gå i melkeproduksjon. Skal vi fortsette å øke avdråtten til melkekua eller skal vi satse på flere mordyr som også vil gi mer storfekjøtt, som er produsert på norske grasressurser.

Siden andre verdenskrig har landbruket fra myndighetens side hatt et krav om effektivisering og en tilnærming til EU-landbruket. Vi skal være de første til å bli med på debatten om denne effektviseringen nå har nådd en grense. Hva vil befolkningen? Hvilke signaler gir de politikerne? Vi hører fortsatt et jag etter billig muligst mat, men ser også lyspunkt som viser oss at norske forbrukere er bevisste på kvalitet og ren mat.

Vi vet det norske folk vil ha et landbruk på tilsvarende nivå som i dag. Vi håper Surlien er med oss i kampen for at norsk landbruk skal være bærekraftig og forvaltes i et generasjonsperspektiv.

 

Namdalseid Bondelag. Anette Liseter i midten

Jeg vil ikke bli den siste bonden i bygda

Ingen vil bli den siste bonden i bygda. Derfor må vi som bønder ta vare på hverandre, det kollegiale fellesskapet og landbrukspolitikken som gir rom for både de små og de store, skriver Anette Liseter i dette innlegget.

Ammeku

Et privilegium, men ingen hobby

Kalvinger på julaften, våronn i konfirmasjonstiden, og innhøsting hele høstjakta. Vi er der for deg og det er ingen plass vi heller vil være, men ikke gratis, skriver Johan Martin Tovslid om livet som bonde.

Vafler illustrasjonsbilde

Brunost, vafler og andre verdier

Det er ikke alle politikere som stiller opp for verdiene fra norsk jord. Ikke engang de politikerne som elsker brunost og vafler, skriver Lars Petter Bartnes.

Selmer Wathne

Landbrukets framtid

Helt fra jeg var liten har jeg visst en ting: jeg skal bli bonde, jeg skal overta gården hjemme.

Steffen Fjellestad

Ikkje store nok for regjeringa?

Er regjeringa sin framtidsbonde dei som kan vekse seg større og større, eller håpar dei at også unge som drøymer om eit gjennomsnittleg vestlandsgardsbruk finn vegen inn i landbruket?

Eirik Østebø

Ein ung bondes draum

Å vera bonde er ein livsstil, og eg håpar at mange ungdommar vil gå inn i denne livsstilen. Vil du hjelpe til med å få norsk mat på bordet?

Torstein B Klev

Jeg vil ta ansvar i framtida!

Hvis den eneste framtida regjeringen ser for bonden er å vokse seg større, ser det mørkt ut for maten og arbeidsplassene som det norske distriktslandbruket gir.

Dette skjer i Norges Bondelag

Onsdag
20
Juni

Generalforsamling i BS

Landbrukets hus
Onsdag
20
Juni

Styremøte i Norges Bondelag

Landbrukets hus
Tirsdag
14
August

Gården som læringsarena i skolen

Auditoriet, Arendal Bibliotek

Våre samarbeidspartnere