Norge er blitt mer sårbart

  • Tips en venn om denne siden

Klimaendringene er, dessverre, kommet for å bli. Mer, og mer intens nedbør, jordras, sørperas, steinsprang og økende gjennomsnittstemperatur nasjonalt endrer betingelsene for nasjonal matproduksjon.

Den økende mengden karbon i atmosfæren påvirker også global matproduksjon. Fuktigheten i lufta øker når havet blir varmere. Den økende intensiteten i værfenomenene kan bivånes på TV daglig.  Å kalkulere med gode avlinger er blitt vanskeligere.  Nasjonalt har effektiviseringen av jordbruket økt importen av kraftfor betydelig og vi henter nå mat fra 2,5 – 3 millioner dekar i utlandet.  Vi satser på at vi har god nok betalingsevne til å konkurrere med andre på pris, dersom det skulle bli forstyrrelser i den globale matproduksjonen. Samtidig brakker vi og lar 650 000 da. beiteland, her i landet, gro igjen. Hvor fornuftig er dette?

Svaret er at dette er en svært dristig politikk. Egypt var i samme situasjon. Landet hadde gjort seg avhengig av billig hveteimport fra Russland. Når den plutselig stoppet høsten 2010 fordi avlingene slo feil og ikke ble større enn til å dekke mat til en russisk befolkning, var det en sterkt medvirkende årsak til urolighetene i Egypt. Uroligheter som har fortsatt frem til dato og truer med å bringe landet inn i en borgerkrig.

Nåværende regjering har tatt litt konsekvenser av dette og andre hendelser som har holdt verdensmarkedsprisen på matkorn vedvarende høy det siste året. Man har vedtatt å øke matproduksjonen med 1%  pr år i 20 år. Man har fått ned omdisponeringen av matjord til et lavere nivå en før, men fortsatt oppfattes parkeringsplasser og handelssentre som viktigere enn matjord. (IKEA, Vestby) og selv om stabile fjellarealer er tilgjengelig skal sykehus og infrastruktur legges i dalbunnen tett inn til store elveløp (Nytt sykehus i Buskerud). Eller hovedflybasen til forsvaret legges på 4000 da. produktiv  jord på Ørlandet selv om en flystripe på fjell med hangarer lagt i fjellhaller ville vært mye lurere.

Dette betyr også at god matjord må kompenseres med annet areal for å klare målet om 1%  økning i matproduksjonen. Så langt har det vært myr. Noe vi ikke lenger kan gjøre. Vi har fått og får enda mer nedbør. Det blir viktigere enn noen gang å ta vare på naturens svamper for å holde igjen vann i de store vassdragene. Et tredje moment er den kraftige globale befolkningsveksten og fremveksten av god økonomi i BRIK landene (Brasil, Russland, India, Kina). Det vil gjøre konkurransen om maten tøffere for norske kraftforimportører. Fem millioner mennesker i det rike nord blir underordnet dersom 300 millioner kinesere begynner å sulte fordi avlingene har slått feil.

Det er å håpe at det nye Stortinget tar innover seg disse nye problemstillingene som klimaendringene gir. At man begynner å lytte til bondevettet. Vurderer sårbarhet ikke bare i forhold til politiberedskap, men også i forhold til de store fundamentale endringene som skjer i havet og i stratosfæren, og som vil endre den tilvente situasjonen på landjorden over hele verden. Ja, dette er så viktig at det burde være den første saken på dagsorden for det nye tinget.

0 Kommentarer

Det er ingen kommentarer

Legg til kommentar

Felter merket med fet skrift må fylles ut
Namdalseid Bondelag. Anette Liseter i midten

Jeg vil ikke bli den siste bonden i bygda

Ingen vil bli den siste bonden i bygda. Derfor må vi som bønder ta vare på hverandre, det kollegiale fellesskapet og landbrukspolitikken som gir rom for både de små og de store, skriver Anette Liseter i dette innlegget.

Ammeku

Et privilegium, men ingen hobby

Kalvinger på julaften, våronn i konfirmasjonstiden, og innhøsting hele høstjakta. Vi er der for deg og det er ingen plass vi heller vil være, men ikke gratis, skriver Johan Martin Tovslid om livet som bonde.

Vafler illustrasjonsbilde

Brunost, vafler og andre verdier

Det er ikke alle politikere som stiller opp for verdiene fra norsk jord. Ikke engang de politikerne som elsker brunost og vafler, skriver Lars Petter Bartnes.

Selmer Wathne

Landbrukets framtid

Helt fra jeg var liten har jeg visst en ting: jeg skal bli bonde, jeg skal overta gården hjemme.

Steffen Fjellestad

Ikkje store nok for regjeringa?

Er regjeringa sin framtidsbonde dei som kan vekse seg større og større, eller håpar dei at også unge som drøymer om eit gjennomsnittleg vestlandsgardsbruk finn vegen inn i landbruket?

Eirik Østebø

Ein ung bondes draum

Å vera bonde er ein livsstil, og eg håpar at mange ungdommar vil gå inn i denne livsstilen. Vil du hjelpe til med å få norsk mat på bordet?

Torstein B Klev

Jeg vil ta ansvar i framtida!

Hvis den eneste framtida regjeringen ser for bonden er å vokse seg større, ser det mørkt ut for maten og arbeidsplassene som det norske distriktslandbruket gir.

Dette skjer i Norges Bondelag

Onsdag
20
Juni

Generalforsamling i BS

Landbrukets hus
Onsdag
20
Juni

Styremøte i Norges Bondelag

Landbrukets hus
Tirsdag
14
August

Den store landbruksduellen!

Lille andevinge, Arendal

Våre samarbeidspartnere