Michelinkompost og sluttet kretsløp med Maaemo!
I dag har vi levert de første blomster og grønnsaker til Maaemo, og dermed slutter vi et lokalt kretsløp her nede i Bjørvika.
Heldigvis spises hver smitt og smule av maten som settes på bordene på Maaemo, men det blir jo en del avskjær fra tilberedingen. Vi plukker det opp på transportsykkelen og får det til sæters. Her komposterer vi det til næringsrik dunderjord for grønnsakene vi dyrker på sætra, som vi så kan bringe tilbake til bordene på Maaemo. Fra bord til jord og tilbake på bordet: Lurt. Lett. Lokalt.
Waste? Rubbish!
På Losæter vil vi vise hvor mye av det vi ellers tenker på som avfall og et kostbart problem, som egentlig er verdifulle ressurser for oss som dyrker. Alt organisk materiale er ressurser for oss, tenk på det! Når du skreller en potet, er skallet utgangspunkt for førsteklasses kompostjord og nye poteter. Når plenen i parken klippes, samles det opp hauger av gressklipp som du kan bruke som jorddekke rundt vekstene dine, for å beskytte jorda og gi næring til alt livet som myldrer og lager gode vekstforhold for planetene. Hver gang kaffegruten kastes på det lokale kaffebrenneriet, så puttes en ypperlig nitrogenkilde i en pose som kan hentes neste gang du tar deg en latte.
Er det ikke rikt å tenke på at vi bybønder er omgitt av slike søppelsmaragder over alt, og at virksomhetene som sitter igjen med det, ellers må betale for å bli kvitt det? Vinn–vinn for oss overjordiske, og en stor seier for alt livet nede i jorda.
Sånn gjør vi det
På Losæter demonstrerer vi flere forskjellige komposteringsmetoder som egner seg i by og hager. Vi tar imot og samler inn så mye matavfall som vi kan klare å lage liv av på sætra, og prøver oss frem med forskjellige måter å lage liv av avfallet på – midt i rottemekka; her lukter det av læring, for både bybonde og leser.
Fordi jeg er litt redd for at komposteringen vil skape lukt og tiltrekke rotter (i dag hentet vi makrellavskjær fra Maaemo), begynner jeg med en komposteringsteknikk jeg kjenner godt- Bokashikompostering. Bokashi egner seg godt til by og tettbygde strøk fordi matavfallet syrner istedenfor å råtne, og på den måten unngår vi lukt av råtten mat som tiltrekker ådseleterne.
Jeg har matavfallet i en lufttett beholder, og tilfører bokashistrø. Dette inneholder en blanding av mikroorganismer som fremmer fermentering og som får overtaket over de organismene som fremmer forråtnelse. Etter to ukers fermentering blander jeg matavfallet med jord, og etter ca 4 uker har vi dunderkompost og mat til mikrolivet i jorda her på sætra.
I går satte jeg også i gang meitemarkskomposten her ute. Dette er en annen komposteringsmetode som egner seg i by, og som jeg vil skrive mer om når maten er blitt til jord om noen uker. Det finnes mange gode metoder for kompostering; felles for dem alle er at organisk materiale brytes ned og fungerer som næring for mikrolivet i jorda. Gjennom magen til mikroorganismene blir næringen så tilgjengelig for plantene.
Med en levende og velfødd jord i bunn, får vi friske og sterke planter som kan spises på en michelin restaurant nær deg (eller, mer personlig tilfredsstillende- på ditt eget kjøkkenJ.
