Michelinkompost og sluttet kretsløp med Maaemo!

  • Tips en venn om denne siden

I dag har vi levert de første blomster og grønnsaker til Maaemo, og dermed slutter vi et lokalt kretsløp her nede i Bjørvika.

Vi leverer til kjøkkensjefen på Maaemo

Heldigvis spises hver smitt og smule av maten som settes på bordene på Maaemo, men det blir jo en del avskjær fra tilberedingen. Vi plukker det opp på transportsykkelen og får det til sæters. Her komposterer vi det til næringsrik dunderjord for grønnsakene vi dyrker på sætra, som vi så kan bringe tilbake til bordene på Maaemo. Fra bord til jord og tilbake på bordet: Lurt. Lett. Lokalt. 

Waste? Rubbish!

På Losæter vil vi vise hvor mye av det vi ellers tenker på som avfall og et kostbart problem, som egentlig er verdifulle ressurser for oss som dyrker. Alt organisk materiale er ressurser for oss, tenk på det! Når du skreller en potet, er skallet utgangspunkt for førsteklasses kompostjord og nye poteter. Når plenen i parken klippes, samles det opp hauger av gressklipp som du kan bruke som jorddekke rundt vekstene dine, for å beskytte jorda og gi næring til alt livet som myldrer og lager gode vekstforhold for planetene. Hver gang kaffegruten kastes på det lokale kaffebrenneriet, så puttes en ypperlig nitrogenkilde i en pose som kan hentes neste gang du tar deg en latte. 

Er det ikke rikt å tenke på at vi bybønder er omgitt av slike søppelsmaragder over alt, og at virksomhetene som sitter igjen med det, ellers må betale for å bli kvitt det? Vinn–vinn for oss overjordiske, og en stor seier for alt livet nede i jorda. 

Sånn gjør vi det

På Losæter demonstrerer vi flere forskjellige komposteringsmetoder som egner seg i by og hager. Vi tar imot og samler inn så mye matavfall som vi kan klare å lage liv av på sætra, og prøver oss frem med forskjellige måter å lage liv av avfallet på – midt i rottemekka; her lukter det av læring, for både bybonde og leser.

Vi får matavfall fra Maaemo

Fordi jeg er litt redd for at komposteringen vil skape lukt og tiltrekke rotter (i dag hentet vi makrellavskjær fra Maaemo), begynner jeg med en komposteringsteknikk jeg kjenner godt- Bokashikompostering. Bokashi egner seg godt til by og tettbygde strøk fordi matavfallet syrner istedenfor å råtne, og på den måten unngår vi lukt av råtten mat som tiltrekker ådseleterne.

Jeg har matavfallet i en lufttett beholder, og tilfører bokashistrø. Dette inneholder en blanding av mikroorganismer som fremmer fermentering og som får overtaket over de organismene som fremmer forråtnelse. Etter to ukers fermentering blander jeg matavfallet med jord, og etter ca 4 uker har vi dunderkompost og mat til mikrolivet i jorda her på sætra.

Matavfallet i Bokashibøtta med strø, klart til syrning

I går satte jeg også i gang meitemarkskomposten her ute. Dette er en annen komposteringsmetode som egner seg i by, og som jeg vil skrive mer om når maten er blitt til jord om noen uker.  Det finnes mange gode metoder for kompostering; felles for dem alle er at organisk materiale brytes ned og fungerer som næring for mikrolivet i jorda. Gjennom magen til mikroorganismene blir næringen så tilgjengelig for plantene.

Med en levende og velfødd jord i bunn, får vi friske og sterke planter som kan spises på en michelin restaurant nær deg (eller, mer personlig tilfredsstillende- på ditt eget kjøkkenJ.

Høsting av grønt til Maaemo

Sjarmøretappen fra sætra til MaaemoTilbake på bordet igjen

 

 

Namdalseid Bondelag. Anette Liseter i midten

Jeg vil ikke bli den siste bonden i bygda

Ingen vil bli den siste bonden i bygda. Derfor må vi som bønder ta vare på hverandre, det kollegiale fellesskapet og landbrukspolitikken som gir rom for både de små og de store, skriver Anette Liseter i dette innlegget.

Ammeku

Et privilegium, men ingen hobby

Kalvinger på julaften, våronn i konfirmasjonstiden, og innhøsting hele høstjakta. Vi er der for deg og det er ingen plass vi heller vil være, men ikke gratis, skriver Johan Martin Tovslid om livet som bonde.

Vafler illustrasjonsbilde

Brunost, vafler og andre verdier

Det er ikke alle politikere som stiller opp for verdiene fra norsk jord. Ikke engang de politikerne som elsker brunost og vafler, skriver Lars Petter Bartnes.

Selmer Wathne

Landbrukets framtid

Helt fra jeg var liten har jeg visst en ting: jeg skal bli bonde, jeg skal overta gården hjemme.

Steffen Fjellestad

Ikkje store nok for regjeringa?

Er regjeringa sin framtidsbonde dei som kan vekse seg større og større, eller håpar dei at også unge som drøymer om eit gjennomsnittleg vestlandsgardsbruk finn vegen inn i landbruket?

Eirik Østebø

Ein ung bondes draum

Å vera bonde er ein livsstil, og eg håpar at mange ungdommar vil gå inn i denne livsstilen. Vil du hjelpe til med å få norsk mat på bordet?

Torstein B Klev

Jeg vil ta ansvar i framtida!

Hvis den eneste framtida regjeringen ser for bonden er å vokse seg større, ser det mørkt ut for maten og arbeidsplassene som det norske distriktslandbruket gir.

Dette skjer i Norges Bondelag

Tirsdag
14
August

Gården som læringsarena i skolen

Auditoriet, Arendal Bibliotek
Tirsdag
14
August

Den store landbruksduellen!

Lille andevinge, Arendal
Onsdag
15
August

Bondepub!

Barrique øl- og vinstue, Arendal

Våre samarbeidspartnere