Mai i desember – klimasmart landbruk må på dagsorden!

  • Tips en venn om denne siden

Det nye året fortsetter der det gamle slapp, med stormer og lavtrykk fra sørvest inn mot sør, øst og Vestlandet. Det er mildt. Klimasmart jordbruk må fylles med innhold. I tillegg til matproduksjon må binding av karbon i jord og skog bli svært viktig.

Det nye året fortsetter der det gamle slapp, med stormer og lavtrykk fra sørvest inn mot sør, øst og Vestlandet. Det er mildt.

Her ved Fiskum-vannet i Øvre Eiker kom det et tynt lag med is på vannet tidlig i desember, men det meste forsvant når varmen kom ved juletider. I de førti årene jeg har bodd her har ikke det skjedd før. Isen har gjerne vært fra halvmeteren til meter tykk ved disse tider. I skogen er det ikke tele i bakken. Og i 250 meters høyde er det kliss vått og helt uegnet for tømmerdrifter med tung redskap.

 Lange perioder med samme vær

Spekulasjonene om hva dette kan komme av har begynt. I høst kom NASA med en hypotese om at endringene i jetstrømmene over Arktis, med lengre bølgelengder, gir samme type vær over en lengre periode enn før. Denne endringen i bølgemønsteret tror man skyldes nedsmelting av islaget. En parallell til dette er de lange tørkeperiodene i sommer halvåret i Øst Europa. Tørke som har redusert jordbruksavlingene dramatisk. I stedet for raske skiftninger i været får vi lange perioder med samme og mer intens værtype.

Situasjonen er kommet for å bli

Vi får håpe det normaliserer seg igjen. Lange kuldeperioder med dyp tele har vært en velsignelse for landbruket og våre økosystemer. Skjønt håpe, det er mer realistisk å erkjenne at denne situasjonen er kommet for å bli.

Det får i så fall store konsekvenser: Agronomien må legges opp til å takle store vannmengder over lang tid, eller langvarig tørke.  Maskinparken må endres til lette maskiner som arbeider smartere enn dagens. Vi må kunne klare å så og høste på kortere tid enn før. Avlingene må tørkes med fornybar energi og kunnskap om vanning av åker og eng må forbedres.

 Vi må redde økosystemene

Klimasmart jordbruk må fylles med innhold. I tillegg til matproduksjon vil binding av atmosfærisk karbon i jord og skog bli svært viktig. En annen oppgave som må prioriteres, er å bistå og redde økosystemer som blir utsatt for klimaendringene, og som vi i landbruket er helt avhengig av. Det meste av norsk natur er programmert til å takle en lang kuldeperiode om vinteren. Hva som blir konsekvensen av at den uteblir er svært usikker.

Biedøden i deler av Europa og USA er et kraftig varsko. EU forbød nylig tre sprøytemidler som man tror kan relateres til reduksjonen av bifolket, men klimaforskere mener også klimaendringene kan gjøre stor skade. Biene er sammen med humler i enden av et komplekst pollineringssystem for mange av våre jordbruksvekster. Som bønder blir det viktig for oss å forstå mer av dette systemet og legge forholdene bedre til rette for alle insekter som bestøver og sprer pollen.

Bønder er viktige for samfunnet

I Nationen den 2/1. mener bøndene at vi er blir viktigere for samfunnet. 

Det er utvilsomt riktig.  Som viktigste forvalter av norsk natur er vi de første til å merke konsekvensene av klimaendringene, men også i første rekke til å utvikle løsninger for å håndtere klimaendringer og øke selvforsyningen av mat. Bønder her i landet er godt organisert, noe som utvilsomt vil være svært fordelaktig fremover. Å møte klimaendringene som enkeltindivid kan bli vanskelig. Godt organisert kan det bli enklere.

Statsminister Erna Solberg har så langt ikke hatt fokus på klimaproblematikken. Det må endres. Hun må ta tak i dette på en helt annen måte enn man har gjort så langt. Landbruket må få økte midler til en bred forskning rundt temaet. Det må gis forutsigbare rammer for utvikling av fornybar energi og det må etableres et omfattende klimaprogram for nasjonal matproduksjon.

2014 må bli et år hvor myndighetene slutter å planlegge og går over til konkret handling.

 

 

 

0 Kommentarer

Det er ingen kommentarer

Legg til kommentar

Felter merket med fet skrift må fylles ut
Namdalseid Bondelag. Anette Liseter i midten

Jeg vil ikke bli den siste bonden i bygda

Ingen vil bli den siste bonden i bygda. Derfor må vi som bønder ta vare på hverandre, det kollegiale fellesskapet og landbrukspolitikken som gir rom for både de små og de store, skriver Anette Liseter i dette innlegget.

Ammeku

Et privilegium, men ingen hobby

Kalvinger på julaften, våronn i konfirmasjonstiden, og innhøsting hele høstjakta. Vi er der for deg og det er ingen plass vi heller vil være, men ikke gratis, skriver Johan Martin Tovslid om livet som bonde.

Vafler illustrasjonsbilde

Brunost, vafler og andre verdier

Det er ikke alle politikere som stiller opp for verdiene fra norsk jord. Ikke engang de politikerne som elsker brunost og vafler, skriver Lars Petter Bartnes.

Selmer Wathne

Landbrukets framtid

Helt fra jeg var liten har jeg visst en ting: jeg skal bli bonde, jeg skal overta gården hjemme.

Steffen Fjellestad

Ikkje store nok for regjeringa?

Er regjeringa sin framtidsbonde dei som kan vekse seg større og større, eller håpar dei at også unge som drøymer om eit gjennomsnittleg vestlandsgardsbruk finn vegen inn i landbruket?

Eirik Østebø

Ein ung bondes draum

Å vera bonde er ein livsstil, og eg håpar at mange ungdommar vil gå inn i denne livsstilen. Vil du hjelpe til med å få norsk mat på bordet?

Torstein B Klev

Jeg vil ta ansvar i framtida!

Hvis den eneste framtida regjeringen ser for bonden er å vokse seg større, ser det mørkt ut for maten og arbeidsplassene som det norske distriktslandbruket gir.

Dette skjer i Norges Bondelag

Onsdag
20
Juni

Generalforsamling i BS

Landbrukets hus
Onsdag
20
Juni

Styremøte i Norges Bondelag

Landbrukets hus
Tirsdag
14
August

Gården som læringsarena i skolen

Auditoriet, Arendal Bibliotek

Våre samarbeidspartnere