Kornsiloen i Stavanger

 Antall politikamre skal reduseres kraftig, og man har brukt enorme økonomiske ressurser og utrolig lang tid på å skaffe helikopterkapasitet for å erstatte Sea King helikoptrene, som trenger fire timer vedlikehold for hver time de er i luften.

. Vi har heller ikke brann-fly som kan fungere når helikopter ikke fungerer. Alt dette er ille, men det skal gått gjøres å slå planene til Cermaq om å rive de store kornsiloene i Stavanger. Siloer som har vært og vil være helt sentrale i kornberedskapen, ja faktisk det eneste beredskapslageret vi har igjen etter at siloene i Oslo ble gjort om til studenthybler. Igjen er leiligheter og kortsiktig inntjening for private interesser viktigere enn samfunnets behov for matsikkerhet. Nok en gang skalter og valter man med våre skattepenger og hindrer storsamfunnet å få avkastning på innskutt skattekapital.

Burde lyse illrødt

Langvarig tørke i USA og China og vandring av fisken i havet til nye områder forteller at verdens spiskammer ikke er like forutsigbart som før. Koblet sammen med en enorm global befolkningsvekst og ødeleggelser av viktige økosystemer for pollinerende innsekter burde varsellampene lyse illrødt på statsministerens kontor. Det gjør de imidlertid ikke, verken der eller i landbruksdepartementet. Det bekymrer alle oss som har skoen på og kjenner på trykket som vokser.

Kina tenker matsikkerhet

I Kina tenker man annerledes. Klimaendringene uroer kinesiske myndigheter. Kina er blitt store på oppkjøp av jordbruksarealer på det afrikanske kontinent og leter stadig etter nye ressurser for å sikre nok mat til en middelklasse som har fått smaken på kjøtt og mer foredlede kornvarer. Det siste eksempelet på posisjonering er oppkjøp av 20 % av matjorda i Ukraina. Et land med store svartjordressurser, men med en elendig økonomi.  Etter hvert som isen trekker seg tilbake har den kinesiske myndigheter oppdaget ressursene i Arktis og på Grønland, og man er på randen av krig med sine naboer for å sikre seg adgang til olje og gassressursene i Sør Kina havet. Det vi er vitne til er en sovende økonomisk kjempe under oppvåkning, som er vant til kollektiv innsats med klare kommandolinjer fra et bevisst maktapparat, og med et kommunistparti som akter å holde på makten i landet.

74 dager kornlager

For den globale matsituasjonen kan dette bli dramatisk. Et globalt lager av korn på bare 74 dager forteller at kampen om maten hardner til. Prisen på mat har steget betydelig på verdensmarkedet, og har doblet seg fra 2008 og til i dag. Vi er på vei inn i en global ressurskrise som burde engste samtlige partier på Stortinget. For oss her oppe i nord med kun 3 % dyrkbar jord og mer avhengig av importert mat enn noensinne kan situasjonen bli dyster.

Kornsiloen i Stavanger er en enorm betongkonstruksjon. Byggingen av denne siloen ga i sin tid et ikke ubetydelig utslipp av CO_2.  Å rive den og måtte bygge en ny vil innebære kostnader i milliardklassen og medføre et stort og unødvendig klimagassutslipp, siden produksjon av betong er en CO₂ driver. Vi kan ikke lenger tillate oss å holde på slik. Klimaendringene må tas på alvor. All type beredskap må forbedres og få langt mer ressurser. Det må bli slutt på at beredskapsplanene er salderingsposter i de offentlige budsjetter. Det er et statlig ansvar å beskytte befolkningen mot kriser og krig.

Det vi driver med nå er helt latterlig tullete i forhold til de utfordringene vi står overfor.

 Les også Norges Bondelag ber Staten kjøpe kornsiloen i Stavanger (Nationen)