Kornsiloen i Stavanger

  • Tips en venn om denne siden

Beredskapen i Norge tas ikke på alvor. Samtidig som distriktene opplever den ene alvorlige brannen etter den andre kommer det planer om å redusere antall brannvesen til 19 enheter.

Stavanger Havnesilo, foto: Norgrain. Antall politikamre skal reduseres kraftig, og man har brukt enorme økonomiske ressurser og utrolig lang tid på å skaffe helikopterkapasitet for å erstatte Sea King helikoptrene, som trenger fire timer vedlikehold for hver time de er i luften.

. Vi har heller ikke brann-fly som kan fungere når helikopter ikke fungerer. Alt dette er ille, men det skal gått gjøres å slå planene til Cermaq om å rive de store kornsiloene i Stavanger. Siloer som har vært og vil være helt sentrale i kornberedskapen, ja faktisk det eneste beredskapslageret vi har igjen etter at siloene i Oslo ble gjort om til studenthybler. Igjen er leiligheter og kortsiktig inntjening for private interesser viktigere enn samfunnets behov for matsikkerhet. Nok en gang skalter og valter man med våre skattepenger og hindrer storsamfunnet å få avkastning på innskutt skattekapital.

Burde lyse illrødt

Langvarig tørke i USA og China og vandring av fisken i havet til nye områder forteller at verdens spiskammer ikke er like forutsigbart som før. Koblet sammen med en enorm global befolkningsvekst og ødeleggelser av viktige økosystemer for pollinerende innsekter burde varsellampene lyse illrødt på statsministerens kontor. Det gjør de imidlertid ikke, verken der eller i landbruksdepartementet. Det bekymrer alle oss som har skoen på og kjenner på trykket som vokser.

Kina tenker matsikkerhet

I Kina tenker man annerledes. Klimaendringene uroer kinesiske myndigheter. Kina er blitt store på oppkjøp av jordbruksarealer på det afrikanske kontinent og leter stadig etter nye ressurser for å sikre nok mat til en middelklasse som har fått smaken på kjøtt og mer foredlede kornvarer. Det siste eksempelet på posisjonering er oppkjøp av 20 % av matjorda i Ukraina. Et land med store svartjordressurser, men med en elendig økonomi.  Etter hvert som isen trekker seg tilbake har den kinesiske myndigheter oppdaget ressursene i Arktis og på Grønland, og man er på randen av krig med sine naboer for å sikre seg adgang til olje og gassressursene i Sør Kina havet. Det vi er vitne til er en sovende økonomisk kjempe under oppvåkning, som er vant til kollektiv innsats med klare kommandolinjer fra et bevisst maktapparat, og med et kommunistparti som akter å holde på makten i landet.

74 dager kornlager

For den globale matsituasjonen kan dette bli dramatisk. Et globalt lager av korn på bare 74 dager forteller at kampen om maten hardner til. Prisen på mat har steget betydelig på verdensmarkedet, og har doblet seg fra 2008 og til i dag. Vi er på vei inn i en global ressurskrise som burde engste samtlige partier på Stortinget. For oss her oppe i nord med kun 3 % dyrkbar jord og mer avhengig av importert mat enn noensinne kan situasjonen bli dyster.

 

Kornsiloen i Stavanger er en enorm betongkonstruksjon. Byggingen av denne siloen ga i sin tid et ikke ubetydelig utslipp av CO2.  Å rive den og måtte bygge en ny vil innebære kostnader i milliardklassen og medføre et stort og unødvendig klimagassutslipp, siden produksjon av betong er en CO2 driver. Vi kan ikke lenger tillate oss å holde på slik. Klimaendringene må tas på alvor. All type beredskap må forbedres og få langt mer ressurser. Det må bli slutt på at beredskapsplanene er salderingsposter i de offentlige budsjetter. Det er et statlig ansvar å beskytte befolkningen mot kriser og krig.

Det vi driver med nå er helt latterlig tullete i forhold til de utfordringene vi står overfor.

 Les også Norges Bondelag ber Staten kjøpe kornsiloen i Stavanger (Nationen)

0 Kommentarer

Det er ingen kommentarer

Legg til kommentar

Felter merket med fet skrift må fylles ut
Namdalseid Bondelag. Anette Liseter i midten

Jeg vil ikke bli den siste bonden i bygda

Ingen vil bli den siste bonden i bygda. Derfor må vi som bønder ta vare på hverandre, det kollegiale fellesskapet og landbrukspolitikken som gir rom for både de små og de store, skriver Anette Liseter i dette innlegget.

Ammeku

Et privilegium, men ingen hobby

Kalvinger på julaften, våronn i konfirmasjonstiden, og innhøsting hele høstjakta. Vi er der for deg og det er ingen plass vi heller vil være, men ikke gratis, skriver Johan Martin Tovslid om livet som bonde.

Vafler illustrasjonsbilde

Brunost, vafler og andre verdier

Det er ikke alle politikere som stiller opp for verdiene fra norsk jord. Ikke engang de politikerne som elsker brunost og vafler, skriver Lars Petter Bartnes.

Selmer Wathne

Landbrukets framtid

Helt fra jeg var liten har jeg visst en ting: jeg skal bli bonde, jeg skal overta gården hjemme.

Steffen Fjellestad

Ikkje store nok for regjeringa?

Er regjeringa sin framtidsbonde dei som kan vekse seg større og større, eller håpar dei at også unge som drøymer om eit gjennomsnittleg vestlandsgardsbruk finn vegen inn i landbruket?

Eirik Østebø

Ein ung bondes draum

Å vera bonde er ein livsstil, og eg håpar at mange ungdommar vil gå inn i denne livsstilen. Vil du hjelpe til med å få norsk mat på bordet?

Torstein B Klev

Jeg vil ta ansvar i framtida!

Hvis den eneste framtida regjeringen ser for bonden er å vokse seg større, ser det mørkt ut for maten og arbeidsplassene som det norske distriktslandbruket gir.

Dette skjer i Norges Bondelag

Tirsdag
14
August

Gården som læringsarena i skolen

Auditoriet, Arendal Bibliotek
Tirsdag
14
August

Den store landbruksduellen!

Lille andevinge, Arendal
Onsdag
15
August

Bondepub!

Barrique øl- og vinstue, Arendal

Våre samarbeidspartnere