Julematen trengs ikke å selges til dumpingpriser

Jula er en viktig høytid i Norge med lange tradisjoner. Det er kanskje den høytiden de fleste forbinder med god mat og drikke. Det skulle ikke spares på noe, verken på råvarene eller finstasen på selve julekvelden. Jeg husker fortsatt at mamma kuttet ned på matutvalget i hverdagene før jul slik at forventningene og gleden over maten skulle være der på selve julaften og i romjula.

Og dere, jula begynner ikke 1.desember, det er adventstida som starter da. Dette er ventetida hvor vi skulle få alt på plass til selve julaften.

Mye har skjedd siden den gang selv om jeg ikke akkurat føler meg så utgammal at jeg kan snakke om at tidene var så mye bedre før. Men er det ikke noe som er galt når vi spiser billig julemat hele adventstida så vi er lei hele jula 1. juledag.

Prisen avspeiler ikke omsorgen og arbeidet

 I avisa her om dagen leste jeg om at hvert barn i Norge i snitt får julegaver for 8000  kroner, og på neste side var det en annonse for juleribbe for 29,90 – ikke for hektoen, men for kiloen! Dett har kostet en svinebonde mye mer å produsere dette kjøttet.  Prisen gjenspeiler ikke den omsorgen og arbeidet bonden har utvist.

Hvordan har vi kommet dit at vi skryter av hvor billig vi fikk tak i ribba i år og samtidig har kjøpt en gåsejakke til minsten for åtte tusen?

Diskuter smak og ikke pris!

Heldigvis er det motstrømmer til denne galoppen, og jeg har klokketro på at vi i Norge vil få tilbake gleden over kunne spise et godt måltid mat til jul hvor kvaliteten og smaken diskuteres og ikke prisen.

For det er på den måten vi som forbrukere kan få opp det mangfoldet og kvaliteten vi vil. Hvor lenge er billigst best? spurte Pernille Huseby i en kommentar i Nationen som dreide seg om billig kyllingkjøtt. Det er mye makt i forbrukertrender, bare se hva som har skjedd med palmeoljen, forbrukermakta har ført til at foredlingsindustrien jobber på spreng for å finne bedre løsninger for ikke å tape markedskrefter.

Det handler om prioriteringer

Vi liker til stadighet å sammenlikne oss med våre naboland. Jeg bodde tre år i Belgia og der har de klart å holde på tradisjonen med å bruke det beste av det beste til jul. Der var det kø hos slakteren for å få tak i de beste råvarene. Et kjennetegn jeg bruker stadig er at i Belgia eller kanskje særlig i Frankrike ser du en gammel avdanka bil utenfor en stjernerestaurant, mens du i Norge ser en gedigen SUV utenfor en av billigmatbutikkene. For det dreier seg ikke om vi har råd eller ikke til god kvalitetsmat i Norge, men om prioriteringer og et bevisst valg.

Er det etisk riktig at vi i Norge har så billig mat at prisen på en ribbe til jul er billigere enn hundemat på boks, så hundeeiere likegodt kjøper menneskemat og forer hunden med. Dette er ikke med å skape respekt for den bonden som har produsert kjøttet.

Finnes alternativer til dumping

Heldigvis finnes det alternativer til oss som ikke ønsker dumpingvarer til jul. Vi har fått flere kjøttprodusenter som leverer varene direkte, gjennom Bondens marked, Bondens butikk eller andre butikker som legger vekt på gode råvarer. Og du kan velge de butikkene som fokuserer på kvalitet framfor pris. Eller hva med å få en oppdelt fjellgris på døra, som har beitet på fjellbeite hele sommeren og fått grave så mye den vil i gjørma? Norske bønder har mangfoldet og kvaliteten om vi bare er villig til å betale den prisen det koster for bonden å levere god kvalitet.

Grisen har mer en to ribbesider!

Husk også på at om du ønsker å bruke svin før jul; bruk andre deler enn ribba som også bonden gjerne vil selge. Grisen består ikke bare av to ribbesider!