Julematen trengs ikke å selges til dumpingpriser

  • Tips en venn om denne siden

Det er noe som skurrer i hodet mitt når julematen blir den billigste maten vi får tak i. Skal ikke festmat koste mer enn bikkjemat?

Hva med å få en oppdelt fjellgris på døra, foto: Fjellgris i ValdresJula er en viktig høytid i Norge med lange tradisjoner. Det er kanskje den høytiden de fleste forbinder med god mat og drikke. Det skulle ikke spares på noe, verken på råvarene eller finstasen på selve julekvelden. Jeg husker fortsatt at mamma kuttet ned på matutvalget i hverdagene før jul slik at forventningene og gleden over maten skulle være der på selve julaften og i romjula.

Og dere, jula begynner ikke 1.desember, det er adventstida som starter da. Dette er ventetida hvor vi skulle få alt på plass til selve julaften.

Mye har skjedd siden den gang selv om jeg ikke akkurat føler meg så utgammal at jeg kan snakke om at tidene var så mye bedre før. Men er det ikke noe som er galt når vi spiser billig julemat hele adventstida så vi er lei hele jula 1. juledag.

Prisen avspeiler ikke omsorgen og arbeidet

 I avisa her om dagen leste jeg om at hvert barn i Norge i snitt får julegaver for 8000  kroner, og på neste side var det en annonse for juleribbe for 29,90 – ikke for hektoen, men for kiloen! Dett har kostet en svinebonde mye mer å produsere dette kjøttet.  Prisen gjenspeiler ikke den omsorgen og arbeidet bonden har utvist.

Hvordan har vi kommet dit at vi skryter av hvor billig vi fikk tak i ribba i år og samtidig har kjøpt en gåsejakke til minsten for åtte tusen?

Diskuter smak og ikke pris!

Heldigvis er det motstrømmer til denne galoppen, og jeg har klokketro på at vi i Norge vil få tilbake gleden over kunne spise et godt måltid mat til jul hvor kvaliteten og smaken diskuteres og ikke prisen.

For det er på den måten vi som forbrukere kan få opp det mangfoldet og kvaliteten vi vil. Hvor lenge er billigst best? spurte Pernille Huseby i en kommentar i Nationen som dreide seg om billig kyllingkjøtt. Det er mye makt i forbrukertrender, bare se hva som har skjedd med palmeoljen, forbrukermakta har ført til at foredlingsindustrien jobber på spreng for å finne bedre løsninger for ikke å tape markedskrefter.

Det handler om prioriteringer

Vi liker til stadighet å sammenlikne oss med våre naboland. Jeg bodde tre år i Belgia og der har de klart å holde på Foto: Fjellgris i Valdres.tradisjonen med å bruke det beste av det beste til jul. Der var det kø hos slakteren for å få tak i de beste råvarene. Et kjennetegn jeg bruker stadig er at i Belgia eller kanskje særlig i Frankrike ser du en gammel avdanka bil utenfor en stjernerestaurant, mens du i Norge ser en gedigen SUV utenfor en av billigmatbutikkene. For det dreier seg ikke om vi har råd eller ikke til god kvalitetsmat i Norge, men om prioriteringer og et bevisst valg.

Er det etisk riktig at vi i Norge har så billig mat at prisen på en ribbe til jul er billigere enn hundemat på boks, så hundeeiere likegodt kjøper menneskemat og forer hunden med. Dette er ikke med å skape respekt for den bonden som har produsert kjøttet.

Finnes alternativer til dumping

Heldigvis finnes det alternativer til oss som ikke ønsker dumpingvarer til jul. Vi har fått flere kjøttprodusenter som leverer varene direkte, gjennom Bondens marked, Bondens butikk eller andre butikker som legger vekt på gode råvarer. Og du kan velge de butikkene som fokuserer på kvalitet framfor pris. Eller hva med å få en oppdelt fjellgris på døra, som har beitet på fjellbeite hele sommeren og fått grave så mye den vil i gjørma? Norske bønder har mangfoldet og kvaliteten om vi bare er villig til å betale den prisen det koster for bonden å levere god kvalitet.

Grisen har mer en to ribbesider!

Husk også på at om du ønsker å bruke svin før jul; bruk andre deler enn ribba som også bonden gjerne vil selge. Grisen består ikke bare av to ribbesider!

...det dreier seg ikke om vi har råd eller ikke til god kvalitetsmat i Norge, men om prioriteringer og et bevisst valg, foto: Fjellgris i Valdres.

 

2 Kommentarer

  • Gleder seg til ribbe

    At det beste på grisen og vår høytidsmat er den billigste er ironisk. Men det er vel et høyt nok prisnivå på maten i dag? Det er vel omtrent som å banne i kirken å skrive dette på disse sidene. Men jeg prøver da alikevel... Jeg skjønner at bøndene sitter igjen med fint lite av de 400kr vi betaler for en indrefile av (ikke okse eller ku, men bare et fellesbegrep) storfe. En biff som oftest er så seig at jeg kunne ha spist en kotelett istendenfor. Og jeg ser ikke og smake overhode ikke at den ribba jeg spiser på julaften kommer fra en lykkelig eller ulykkelig purke... Men samvittigheten min blir ikke bedre om jeg betaler 100 kr kg for ribba eller 29.90. Og det er da en selvfølge at dyra har det godt? Og er det bønder som kikker skrått på purka si og sier "nå har du bare værdt halparten av hva jeg hadde fått for deg for noen år siden, så du får bare halvparten av maten". Hmmm...håper da virkelig ikke det. Men dere må nok tenke litt nytt. Og om priser skal få oss til å verdsette maten høyere tror jeg dere tar feil. Dere oppnår kun en ting og det er større handels lekasje til sverige..
  • kari marte sjøvik

    Hei! Jeg skal prøve svare deg. Det jeg ville med bloggen min er å stille spørsmålstegn ved vår tilnærming til festmaten og pris. Om vi som forbrukere i stedet for å se på pris, så mer på kvaliteten så vil vi få den kvaliteten vi ønsker i butikk. Det er ikke bonden som selger svinekjøttet til forbrukeren til 29,90. Dette dekker ikke kostnadene bonden har til å produsere dette kjøttet. Det er ingen i Norge som tjener på selge dette til den prisen som handelen reklamerer med. Men det jeg vil stille spørsmålstegn ved er hvorfor skal ikke prisen på mat også kunne avspeile det høye kostnadsnivået som er i Norge. Dette ser vi jo på alle andre varer og tjenester om vi skal sammenlikne oss med utlandet. Alt er dyrere i Norge sammenlignet med andre land fordi vi har de lønningene vi har. En stjernekokk i Oslo uttalte ifjor at det er et paradoks å snakke om at maten i Norge er dyr når vi ser hvor mye spiselig mat vi som forbrukere kaster hver og en av oss. Om maten var for dyr så ville vi handlet slik mine besteforeldre gjorde – de kastet ingen ting.

Legg til kommentar

Felter merket med fet skrift må fylles ut
Namdalseid Bondelag. Anette Liseter i midten

Jeg vil ikke bli den siste bonden i bygda

Ingen vil bli den siste bonden i bygda. Derfor må vi som bønder ta vare på hverandre, det kollegiale fellesskapet og landbrukspolitikken som gir rom for både de små og de store, skriver Anette Liseter i dette innlegget.

Ammeku

Et privilegium, men ingen hobby

Kalvinger på julaften, våronn i konfirmasjonstiden, og innhøsting hele høstjakta. Vi er der for deg og det er ingen plass vi heller vil være, men ikke gratis, skriver Johan Martin Tovslid om livet som bonde.

Vafler illustrasjonsbilde

Brunost, vafler og andre verdier

Det er ikke alle politikere som stiller opp for verdiene fra norsk jord. Ikke engang de politikerne som elsker brunost og vafler, skriver Lars Petter Bartnes.

Selmer Wathne

Landbrukets framtid

Helt fra jeg var liten har jeg visst en ting: jeg skal bli bonde, jeg skal overta gården hjemme.

Steffen Fjellestad

Ikkje store nok for regjeringa?

Er regjeringa sin framtidsbonde dei som kan vekse seg større og større, eller håpar dei at også unge som drøymer om eit gjennomsnittleg vestlandsgardsbruk finn vegen inn i landbruket?

Eirik Østebø

Ein ung bondes draum

Å vera bonde er ein livsstil, og eg håpar at mange ungdommar vil gå inn i denne livsstilen. Vil du hjelpe til med å få norsk mat på bordet?

Torstein B Klev

Jeg vil ta ansvar i framtida!

Hvis den eneste framtida regjeringen ser for bonden er å vokse seg større, ser det mørkt ut for maten og arbeidsplassene som det norske distriktslandbruket gir.

Dette skjer i Norges Bondelag

Tirsdag
14
August

Gården som læringsarena i skolen

Auditoriet, Arendal Bibliotek
Tirsdag
14
August

Den store landbruksduellen!

Lille andevinge, Arendal
Onsdag
15
August

Bondepub!

Barrique øl- og vinstue, Arendal

Våre samarbeidspartnere