Importert kjøtt og fôr er ikke klimavennlig

  • Tips en venn om denne siden

Det må være lønnsomt å bruke gras og norsk korn. Slik kan et godt mat- og klimatiltak lyde.

Illustrasjonsfoto: Linda Nordlie.

Miljødirektoratet har nylig konkludert med at vi må spise mer kylling og svin for å redde klima, fordi storfekjøtt er det minst ressurseffektive, med størst utslipp per kilo kjøtt. Men for en kortslutning!

Et mer bærekraftig forslag fra Miljødirektoratet ville være å redusere kjøttforbruk totalt som også forskere ved SIFO konkluderer med. Det ville også hjulpet å redusere kraftfôrforbruket til grasetende dyr og gjøre norsk kortreist fôrproduksjon mer lønnsomt.

Miljødirektoratet lanserer et klimatiltak med tiårsperspektiv, uten å ta hensyn til det sårbare globale ressursgrunnlaget. Og det i en verden som er truet av klimaendringer som gjør biologiske produksjoner spesielt utsatt.

Næringsrikt kjøtt

Norge har svært gode forutsetninger for å dyrke gras som gir godt og næringsrikt kjøtt med høyt innhold av omega 3- fettsyrer.

Ikke altfor varmt vær, fuktig vær og lyse somre gir lekkert gras som gjøres om til menneskemat gjennom kua, enten som melk eller kjøtt.

Kua må også ha protein i tillegg til karbohydrater, slik som oss mennesker, så den trenger også korn og belgvekster.

I dag brukes mye korn fra Norge til produksjon av kraftfôr sammen med importerte soyabønner fra Latin-Amerika. Kylling og svin spiser hovedsakelig korn og belgvekster, ikke gras.

Bærekraftig å satse på import?

Vi har de siste årene hatt et økt forbruk av både svin og kylling, men er det virkelig bærekraftig å satse på kraftfôrproduksjon med høyt innslag av soya importert fra Latin-Amerika? Eller så Miljødirektoratet for seg at vi skal produsere mer eget korn og egne belgvekster?

Forslaget om å redusere et kjøttslag kontra et annet er å gå noe baklengs inn i fremtiden. Det produseres nok mat i verden totalt sett, allikevel er sult en del av hverdagen for om lag en milliard mennesker på denne kloden.

I motsetning til flyreiser til Thailand må vi ha mat. La oss heller se på ressursbruk og riktig fordeling. Er det riktig at vi baserer vår produksjon på andre lands arealer?

Jordbruk er bruk av jord

Landbasert matproduksjon handler om bruk av jordbruksareal for produksjon av planter, som enten blir fôr til husdyr eller som blir menneskemat direkte.

Skal jord brukes til å lage mat i Norge, så må det være lønnsomt for bonden å dyrke jorda. 30 prosent av jordbruksarealene brukes til korn og 70 prosent til gras, da er ikke utmark medregnet.

Mens arealene går tilbake, opprettholdes volumet av norsk matproduksjon. Men å produsere store matvolum på importerte fôrressurser er ikke norsk jordbruks hovedoppgave. Er det ikke landbrukets oppgave å forvalte norske ressurser slik at det blir mat?

Større avhengighet av andre lands ressurser?

At vi skal bli mer avhengige av andre lands arealressurser er ulogisk i en verden som trenger mer robust matproduksjon som følge av klimaendringer.

Bønder må ha lønnsomhet ved å arbeide med dyr og planter på norsk jord. Produktene som selges må ha en pris som gjør det lønnsomt å bruke norsk jord, framfor å importere maten og fôret.

Det er dette som er god matpolitikk i en verden hvor matproduksjon trues av klimaendringer. God klimapolitikk er det og.

 

Dette innlegget er publisert på NRK Ytring sammen med Svenn Arne Lie, landbruksdebattant og forfatter av boka «En nasjon av kjøtthuer».

1 Kommentarer

  • Karl Erik Sørensen

    En veldig god artikkel fra forfatterne Kronstad og Lie, som bør angi retning for Norsk landbrukspolitikk framover. Allikevel, det viktigste med innlegget er at representanten for NB tør å ytre mer enn innholdet i en middels festtale, sjøl om det vil medføre at noen får ømme tær. Respekt! Der fikk jeg tilbake trua på Bondelaget som premissleverandør for debatten om det Norske landbruks framtid! Takk!!

Legg til kommentar

Felter merket med fet skrift må fylles ut
Namdalseid Bondelag. Anette Liseter i midten

Jeg vil ikke bli den siste bonden i bygda

Ingen vil bli den siste bonden i bygda. Derfor må vi som bønder ta vare på hverandre, det kollegiale fellesskapet og landbrukspolitikken som gir rom for både de små og de store, skriver Anette Liseter i dette innlegget.

Ammeku

Et privilegium, men ingen hobby

Kalvinger på julaften, våronn i konfirmasjonstiden, og innhøsting hele høstjakta. Vi er der for deg og det er ingen plass vi heller vil være, men ikke gratis, skriver Johan Martin Tovslid om livet som bonde.

Vafler illustrasjonsbilde

Brunost, vafler og andre verdier

Det er ikke alle politikere som stiller opp for verdiene fra norsk jord. Ikke engang de politikerne som elsker brunost og vafler, skriver Lars Petter Bartnes.

Selmer Wathne

Landbrukets framtid

Helt fra jeg var liten har jeg visst en ting: jeg skal bli bonde, jeg skal overta gården hjemme.

Steffen Fjellestad

Ikkje store nok for regjeringa?

Er regjeringa sin framtidsbonde dei som kan vekse seg større og større, eller håpar dei at også unge som drøymer om eit gjennomsnittleg vestlandsgardsbruk finn vegen inn i landbruket?

Eirik Østebø

Ein ung bondes draum

Å vera bonde er ein livsstil, og eg håpar at mange ungdommar vil gå inn i denne livsstilen. Vil du hjelpe til med å få norsk mat på bordet?

Torstein B Klev

Jeg vil ta ansvar i framtida!

Hvis den eneste framtida regjeringen ser for bonden er å vokse seg større, ser det mørkt ut for maten og arbeidsplassene som det norske distriktslandbruket gir.

Dette skjer i Norges Bondelag

Tirsdag
14
August

Gården som læringsarena i skolen

Auditoriet, Arendal Bibliotek
Tirsdag
14
August

Den store landbruksduellen!

Lille andevinge, Arendal
Onsdag
15
August

Bondepub!

Barrique øl- og vinstue, Arendal

Våre samarbeidspartnere