- Ikke gi oss fisk, men lær oss hvordan vi skal fiske

  • Tips en venn om denne siden

Kvinnene i spare- og lånegruppa i Bwengu viser fram kassen de bruker til å oppbevare penger. Kari Helene Partapuoli, daglig leder i Utviklingsfondet til høyre.  Hun sitter ved siden av leder av sparegruppa, Linly Ngoma

Gjennom prosjektet "Bønder støtter bønder" hjelper Norges Bondelag bønder i Malawi til et bedre liv. Astrid Solberg var nylig på besøk i Malawi, og ser at prosjektet nytter.

I 2013 starta Bondelaget å støtte Utviklingsfondets arbeid for fattige bønder i Malawi. Vi kaller Bondelagets bidrag «bønder støtter bønder». Jeg har nylig vært i Malawi for tredje gang for å se hvordan arbeidet går. Det er oppløftende å se at de klimasmarte dyrkingsmetodene nå sprer seg, og at de bøndene som bruker jorddekking og redusert jordbearbeiding får bedre avlinger enn andre, spesielt når regnet uteblir. Malawi er et av verdens fattigste land, og merker klimaendringene godt. I år kom regntiden seint, og en del bønder måtte så tre ganger fordi spirene de to første gangene tørket bort. Heldigvis har det kommet godt med regn nå, og malawiske myndigheter regner med at landet i år skal klare å produsere nok mat til befolkningen.

Vi besøkte mange bønder, og over alt ble vi møtt med sang, dans og blide mennesker. Bøndene er stolte av det de produserer, og forteller at de får et bedre liv gjennom kunnskapen de får fra Utviklingsfondet. Som en mann vi møtte i et honningkollektiv sa: «ikke gi oss fisk, men  lær oss hvordan vi skal fiske».

Klimasmart landbruk

Utviklingsfondet driver opplæring i klimasmart landbruk, fiskedammer, treplanting, spare- og lånegrupper, og husdyrhold. Landsbyene plukker ut spesielt motiverte og dyktige bønder som får opplæring. Disse kalles modellbønder, og disse igjen gir kunnskapen de har fått videre til andre bønder i landsbyen. Klimasmart landbruk er viktig siden klimaendringene rammer de fattigste hardest, de som kun klarer å brødfø egen husholdning. Blir avlingen dårlig, er sulten ikke langt unna. Nå, rett før avlingene skal høstes, spiser mange bare ett måltid om dagen.

De klimasmarte dyrkingsmetodene som læres bort, sikrer folk mat. Målet er å holde på fuktighet i tørkeperioder, øke bruken av kompost og husdyrgjødsel, og introdusere vekstskifte, redusert jordbearbeiding, rett såtidspunkt, rett frøsorter osv. Økt bruk av tradisjonelle frøsorter er også viktig, fordi de er mer tørkesterke og kan oppformeres av bøndene selv. Utviklingsfondet støtter også utvikling av frøbanker. Hybridmaisen som brukes mest kan ikke oppformeres, og da blir bøndene avhengige av å kjøpe maisfrø, noe de ikke alltid har penger til.

Bedrer jenters vilkår

Utviklingsfondet støtter også ungdomsgrupper, kalt Young Women Can Do It, som spesielt jobber med å bedre jentenes vilkår. Jentene lærer også å dyrke mat, holde husdyr og lage sine egne små bedrifter. Gjennom jentegruppene blir de også mer bevisste på egne rettigheter. I landsbyene er det vanlig at jenter giftes bort tidlig, og da må jentene slutte på skolen. Naomi, ei jente jeg traff fra en slik gruppe, fortalte at hennes gruppe hadde klart å overtale foreldrene til fem jenter i hennes landsby til å annulere ekteskapene. Jentene slipper da tidlige svangerskap, kan da komme tilbake til skolen, øke kunnskapen sin og legge grunnlaget for et bedre liv.

Bøndene er stolte av det de produserer, og forteller at de får et bedre liv gjennom kunnskapen de får fra Utviklingsfondet.

YMCDI-gruppene driver også med forebyggende arbeid mot HIV/AIDS. Gjennomsnittlig levealder i Malawi er 54 år, og fattigdom og AIDS er en del av hovedårsakene. Jeg synes det er veldig bra at Norges Bygdeungdomslag velger å støtte prosjektet, etter hvert kan de kanskje også utvikle et samarbeid med YMCDI-gruppene.

Astrid Solberg lager mat på en nyoppmurt ovn. Vi besøkte blant annet den lille landsbyen Bwengu, i Mzimba district, nord i Malawi. Innbyggerne i de ca 70 husholdningene i landsbyen møtte oss med sang, dans og viste oss hvordan de arbeidet for å ha mat nok gjennom året, bedre hus og muligheter for å sende barna til skolen. I denne landsbyen fikk vi se en oppmurt ovn, som for dem er et stort framskritt fra å lage mat over åpen varme. I den røykfylte hytta fikk også Kari Helene Partapuoli, daglig leder i Utviklingsfondet, og jeg lære å lage nsima, en slags maisgrøt i skiver, som er hovedretten i Malawi. Dessverre er nsima lite næringsrikt, og fører til mye feilernæring, som man kan se på barna mange steder i landet.

Spare- og lånegrupper

I landsbyen ble vi vist maisåkeren, jordet med vekster som soya og peanøtter, og at de har plantet nitrogenfikserende trær som også reduserer erosjonen og kan brukes til ved. Modellbonden Linly Ngoma viste oss stolt geiteflokken sin på 18 dyr, som hun hadde startet etter å ha fått to geiter gjennom Utviklingsfondets «pass on»-system. Hun hadde, slik systemet krever, gitt de to første killingene videre til andre i landsbyen. Linly er også leder av landsbyens nystartede spare- og lånegruppe, som kan gjøre det enklere å spare til skolepenger, bølgeblikk til hustaket, eller å starte opp en egen liten virksomhet.

Utviklingsfondet driver opplæring i klimasmart landbruk, fiskedammer, treplanting, spare- og lånegrupper, og husdyrhold. Landsbyene plukker ut spesielt motiverte og dyktige bønder som får opplæring.

Bwengu er en svært fattig landsby. Barna har store mager, er snørrete og har fillete og møkkete klær. Men gjennom Utviklingsfondets arbeid går det framover i landsbyen. Større avlinger gir mer mat, litt å selge til lokalmarkedet, og muligheter til å sende barna på skolen. Det er håp!

Korrupsjon er en svøpe for Malawi. Landets mektige stjeler de fattiges penger. Mens jeg var der, ble Malawis landbruksminister avslørt i en omfattende korrupsjonssak. I huset hans fant de 17 mill kr i cash, han eier 14 biler, 10 eiendommer blant annet i Frankrike, og har hemmelige bankkontoer i utlandet. Forhåpentligvis vil han bli dømt for dette. Dette er bare den siste i en rekke av mange korrupsjonsskandaler i Malawi, og den største involverte presidenten og halve regjeringen.

Støtt opp om arbeidet!

En reise til Malawi er en fantastisk opplevelse. Landet er utrolig vakkert og grønt og frodig nå i regntida. Landet omtales som «The warm heart of Africa», og er virkelig et varmt land å besøke. Lake Malawi er verdens fjerde største innsjø, og utrolig vakker. Samtidig er fattigdommen påtrengende for meg som kommer fra rike, trygge Norge.

Du kan bidra for å gjøre forholdene for fattige bønder i Afrika. Støtt prosjektet vårt gjennom å bli fast giver, eller få lokallaget til å gi en gave!

 

Namdalseid Bondelag. Anette Liseter i midten

Jeg vil ikke bli den siste bonden i bygda

Ingen vil bli den siste bonden i bygda. Derfor må vi som bønder ta vare på hverandre, det kollegiale fellesskapet og landbrukspolitikken som gir rom for både de små og de store, skriver Anette Liseter i dette innlegget.

Ammeku

Et privilegium, men ingen hobby

Kalvinger på julaften, våronn i konfirmasjonstiden, og innhøsting hele høstjakta. Vi er der for deg og det er ingen plass vi heller vil være, men ikke gratis, skriver Johan Martin Tovslid om livet som bonde.

Vafler illustrasjonsbilde

Brunost, vafler og andre verdier

Det er ikke alle politikere som stiller opp for verdiene fra norsk jord. Ikke engang de politikerne som elsker brunost og vafler, skriver Lars Petter Bartnes.

Selmer Wathne

Landbrukets framtid

Helt fra jeg var liten har jeg visst en ting: jeg skal bli bonde, jeg skal overta gården hjemme.

Steffen Fjellestad

Ikkje store nok for regjeringa?

Er regjeringa sin framtidsbonde dei som kan vekse seg større og større, eller håpar dei at også unge som drøymer om eit gjennomsnittleg vestlandsgardsbruk finn vegen inn i landbruket?

Eirik Østebø

Ein ung bondes draum

Å vera bonde er ein livsstil, og eg håpar at mange ungdommar vil gå inn i denne livsstilen. Vil du hjelpe til med å få norsk mat på bordet?

Torstein B Klev

Jeg vil ta ansvar i framtida!

Hvis den eneste framtida regjeringen ser for bonden er å vokse seg større, ser det mørkt ut for maten og arbeidsplassene som det norske distriktslandbruket gir.

Erna Solberg på gårsbesøk

Ernas landbruk

Statsministeren har rett i én ting: Jevnt over går det rimelig godt i norsk landbruk. Men det er ikke bare på grunn av regjeringen, det er vel så mye på tross av regjeringen, skriver Tor Erik Leland.

Dette skjer i Norges Bondelag

Onsdag
20
Juni

Generalforsamling i BS

Landbrukets hus
Onsdag
20
Juni

Styremøte i Norges Bondelag

Landbrukets hus
Tirsdag
14
August

Gården som læringsarena i skolen

Auditoriet, Arendal Bibliotek

Våre samarbeidspartnere