IKEA - en klimaversting

  • Tips en venn om denne siden

Ved å rasere Delijordet vil IKEA gjøre seg skyldig i noe som om kort tid vil bli betraktet som miljøkriminalitet.

...Bygget plasseres slik at resten av jordarealene i området kan bygges ut videre. ..

 

Så skal et nytt jorde, i de beste kornområdene, legges under asfalt. Myndighetenes prioritering lokalt og sentralt, er at Delijordet i Vestby er viktigere som parkeringsplass og byggegrunn for IKEA enn til produksjon av mathvete. Siden FRP hadde avgitt et løfte om at jordet skulle få tilfalle IKEA under valgkampen, dro landbruksministeren dit denne uken og fortalte det glade budskap, med Erna Solberg sin velsignelse.

 

En ting er landbruksministeren. Det er vel ikke annet å vente fra FRP.  Det er verre med IKEA og de lokale myndighetene. Bygget plasseres slik at resten av jordarealene i området kan bygges ut senere. Et kommunestyretriks vi som forsvarer matproduksjonen har sett ofte. IKEA blir derfor å betrakte som ansvarlig for en storstilt rasering av den beste matjorda i Norge.

 

Internasjonalt blir næringslivet mer og mer opptatt av karbonfotavtrykket sitt. MC Donalds og Pepsico fortalte nylig på et seminar at de hadde full fokus på temaet og brukte mye ressurser på å få det til. Den industrien og handelsvirksomhet som vil overleve i fremtiden må ha et forhold til klimaendringene, og innrette sin virksomhet på en bærekraftig måte. Ved å bygge på Delijordet starter IKEA med et stort handikapp.

Man planlegger å flytte vekk matjorda. Det blir i så fall en flytting som må regnes inn i fotavtrykket. Enorme mengder jord skal kjøres vekk. Det må inn masse ressurser og gjødsel for å få denne jorden brukbar igjen, hvis det i det hele tatt lar seg gjøre.   Plasseringen av kjøpesenteret gjør at kundene må flytte seg fra bykjernen, tettstedene og ut til Vestby for å handle. Det gjør at fotavtrykket blir ekstremt dårlig, fordi denne transporten i all hovedsak skjer med fossilt drivstoff. 

 

Skog og jord binder, sammen med havet, masse atmosfærisk karbon.  Havet surner og kommer fremover til å binde mindre karbon fra luften. Jord og skog blir derfor viktigere. Ved å rasere Delijordet vil IKEA gjøre seg skyldig i noe som om kort tid vil bli betraktet som miljøkriminalitet. Fokuset på å stoppe økningen av karbonkonsentrasjonen i atmosfæren vil få topp prioritet etter hvert som intensiteten i været øker. Jordet må erstattes. Hittil har vi dyrket opp myr. Det kan vi ikke gjøre mer fordi det øker karbonutslippet og øker flomfaren. Myr er en effektiv svamp i naturen.  

 

IKEA må kutte ut hele prosjektet. Omdømmet til dette møbellageret vil bli svært dårlig etterhvert som klimaproblematikken og truslene fra klimaendringene øker. Vi må begynne å tenke annerledes enten vi er handelsmenn eller kommunestyrepolitikere. Innvandringen til Norge øker voldsomt.  Klimaendringene lager allerede store vanskeligheter for matproduksjon også her i landet. De relativt beskjedne arealene vi kan dyrke mathvete på må få være i fred. Kornavlingene i år ble svært dårlig og på samme nivå som det vi hadde i 1976. Å bygge ned den beste jorda vil forsterke behovet for import. En import som blir mer og mer usikker.

 

På sine nettsider skriver IKEA: Har du ikke et varehus i nærheten kan du enkelt handle på nett. La oss heller gjøre det og la matjorda ligge i fred.

 

 

 

 

2 Kommentarer

  • Even Erlien

    Svært så enig. De som bidrar til å bygge ned matjord bør få føle presset med negativ PR.
  • Anne Kristoffersen

    Dette er et godt innlegg - få det inn i Aftenposten m.m. ! Og det er så viktig at lokalpolitikere ikke slipper unna med dette. Det er de som har lagt grunnlaget for vedtaket. Det er bare ille. Og Ikea må utfordres helt klart. Kanskje er det de som tar til vettet til slutt! Landbruksministeren har ingen tillit.

Legg til kommentar

Felter merket med fet skrift må fylles ut
Namdalseid Bondelag. Anette Liseter i midten

Jeg vil ikke bli den siste bonden i bygda

Ingen vil bli den siste bonden i bygda. Derfor må vi som bønder ta vare på hverandre, det kollegiale fellesskapet og landbrukspolitikken som gir rom for både de små og de store, skriver Anette Liseter i dette innlegget.

Ammeku

Et privilegium, men ingen hobby

Kalvinger på julaften, våronn i konfirmasjonstiden, og innhøsting hele høstjakta. Vi er der for deg og det er ingen plass vi heller vil være, men ikke gratis, skriver Johan Martin Tovslid om livet som bonde.

Vafler illustrasjonsbilde

Brunost, vafler og andre verdier

Det er ikke alle politikere som stiller opp for verdiene fra norsk jord. Ikke engang de politikerne som elsker brunost og vafler, skriver Lars Petter Bartnes.

Selmer Wathne

Landbrukets framtid

Helt fra jeg var liten har jeg visst en ting: jeg skal bli bonde, jeg skal overta gården hjemme.

Steffen Fjellestad

Ikkje store nok for regjeringa?

Er regjeringa sin framtidsbonde dei som kan vekse seg større og større, eller håpar dei at også unge som drøymer om eit gjennomsnittleg vestlandsgardsbruk finn vegen inn i landbruket?

Eirik Østebø

Ein ung bondes draum

Å vera bonde er ein livsstil, og eg håpar at mange ungdommar vil gå inn i denne livsstilen. Vil du hjelpe til med å få norsk mat på bordet?

Torstein B Klev

Jeg vil ta ansvar i framtida!

Hvis den eneste framtida regjeringen ser for bonden er å vokse seg større, ser det mørkt ut for maten og arbeidsplassene som det norske distriktslandbruket gir.

Dette skjer i Norges Bondelag

Tirsdag
14
August

Gården som læringsarena i skolen

Auditoriet, Arendal Bibliotek
Tirsdag
14
August

Den store landbruksduellen!

Lille andevinge, Arendal
Onsdag
15
August

Bondepub!

Barrique øl- og vinstue, Arendal

Våre samarbeidspartnere