Hvorfor er bøndene så lite endringsvillige?

  • Tips en venn om denne siden

Ja, er vi nå egentlig det? Ta en titt rundt i landet, og se på all den nye teknologien i fjøsene, de nye innhøstingsteknikkene, nye dyrkingsmåtene for jordbær, hundrevis av ostesorter og voksende matmangfold. Ta så med deg at landbruket har hatt en produktivitetsvekst på 6% hvert år de siste 10 år. Tilsvarende tall for hele fastlands-Norge er 0 %.

 Men det er noe helt grunnleggende som ikke kan endres.   

Matproduksjonen må foregå lokalt, og jordas biologiske premisser må respekteres. Kua bruker flere år fra unnfangelse til den begynner å produsere melk.  Matproduksjon er langsiktige prosesser i spennende samspill mellom natur og kompetanse.

Lokalt eierskap

Så var det disse ”monopolsamvirkene”.  Når ble det egentlig et problem med privat og lokalt eierskap? I hver en bygd sitter det matprodusenter som er med å investerer milliarder av kroner i norsk fastlandsindustri gjennom disse selskapene. Det er jeg skikkelig stolt av. Alternativet til at norske bønder har interesser i verdikjeden mat, er at dagligvarehandelen eller multinasjonale gigafirmaer gjør det.  Det nlir ikke penger tjent utover landet av slikt. Ikke blir det arbeidsplasser heller.

 Det er dessuten demokratisk betenkelig og strategisk svært uklokt.

Må vi produsere mat i Norge?

 Men må vi absolutt produsere mat i Norge? Vi er jo mer en selvforsynt med fisk.  Det er dessuten dyrt og dårlig!!  Ethvert land har rett og plikt til å produsere sin egen mat. Hilsen FN.  For det andre er ikke definisjonen av selvforsyning å spise fisk 365 dager i året. Man er selvforsynt når innbyggerne har økonomisk og praktisk tilgang til mat som samsvarer med dine behov utefra f.eks livsfase, helse eller religion. Du skal ha tilgang til sesongvarer, mat til høytider og ellers være i samsvar med din kultur og identitet.  I dag dekker fisk ca 2 % av kaloribehovet vårt. Det finnes mange argumenter for at nordmenn bør spise mer fisk, men ingen av de tar ikke bort behovet for økt lokal matproduksjon på land.

 Vi bruker 0,55% av BNP til matproduksjon, EU bruker 0.60%.  Kun 11 prosent av inntekten brukes på mat og 1,3 prosent av statsbudsjettet.  Det er ikke noe folk i noe land noen gang som har brukt så lite penger til mat.   Jeg tror vi er et unntak i historien.

Andre verdier enn kortsiktig øknomisk gevinst

Det er mange måter å definere kvalitet på. I Europa bruker Norske bønder minst antibiotika pr produsert enhet. Det nyttes ikke veksthormoner eller genmodifiserte produkter, og det brukes lite sprøytmidler.  Vi har praktisk talt ikke matbåren smitte, og er et av få land der man kan spise rå egg.  Dette er produsert i rein jord, og reint vann. En stadig minkene ressurs i verdensmålestokk.  Norske ku gener og grise gener er etterspurt verden over pga norske bønder har avlet fram friske og robuste dyr som står for en støyt. Alt dette er vi fryktelig stolte av, og har bare vært mulig fordi det er lagt inn andre verdier enn kortsiktig økonomisk gevinst i planlegginga av framtiden.

Hvor skal folk bo og hva skal de spise?  

Til tross for dette flagger regjeringen endringer i landbruket, og maten skal bli billigere.  Men det mangler en analyse her: Hvordan ser virkeligheten ut?  I Norge er det små jorder, regn og vinter.  Vi blir aldri Danmark eller Tyskland. Hvordan er matvaresituasjonen internasjonalt framover? Vil det stadig økende overforbruk av grunnvann påvirke oss? Hva skjer med utbredelsen av multiresistente bakterier i en verden med fri flyt av matvarer, og hvordan endrer klimaendringer matproduksjonen? Kort oppsummert bør spørsmålene være: Hvor skal folk bo, og hva skal de spise?

Næringspolitikk, ikke særfordeler

Norsk landbruk har under ny regjering fått 800 millioner i skatteskjerpelse. Valgkampen lovet skattekutt på 800 mill.. Argumentasjonen er at landbruket har hatt så mange særfordeler i mange år, at nå var det likebehandling som gjaldt.

 Det er ikke særfordeler, det er næringspolitikk.  Oljenæringen, rederinæringen, kraftkrevende industri, oppdrettsnæringen, pressen osv også har gunstige ordninger. Til dels svært gunstige også.  Å fjerne subsidieringen også på disse områdene vil være en konsekvens av den nye argumentasjonen. Jeg er ikke så sikker på om det er bare klokt.

Best i verden på å drive matproduksjon på lokale ressurser!

2014 ER FN SITT INTERNASJONALE ÅR for familielandbruket. Familelandbruket er helt avgjørende for å øke matproduksjonen. Småskalaprodusentene lager ca. 70 % av maten i verden, og det er de, og ikke industrilandbrukets monokulturer som har størst avling pr dekar.  95 prosent av verdens gårder er under 50 mål, og 40 prosent av verdens arbeidere er bønder.  Norges familibaserte matproduksjon er i godt selskap. Jeg synes vi skal bruke oljepenger på å bli aller best i verden på drive matproduksjon tilpassa lokale ressurser. Vi må slutte å si at utvikling kun er å bli størst mulig. Bærekraftig utvikling er å bli best mulig! 

Jeg er ikke i mot endring, men jeg er i mot endring som ikke gir en bærekraftig utvikling. . Jeg sier ikke at vi ikke kan blir bedre, for det er det åpenbart at vi kan.  Velgeren er lovet endringer i landbruket. Som grunneier, matprodusent og tillitsvalgt, vil jeg heller ha utvikling.     

 

 

 

 

.

 

 

 

Namdalseid Bondelag. Anette Liseter i midten

Jeg vil ikke bli den siste bonden i bygda

Ingen vil bli den siste bonden i bygda. Derfor må vi som bønder ta vare på hverandre, det kollegiale fellesskapet og landbrukspolitikken som gir rom for både de små og de store, skriver Anette Liseter i dette innlegget.

Ammeku

Et privilegium, men ingen hobby

Kalvinger på julaften, våronn i konfirmasjonstiden, og innhøsting hele høstjakta. Vi er der for deg og det er ingen plass vi heller vil være, men ikke gratis, skriver Johan Martin Tovslid om livet som bonde.

Vafler illustrasjonsbilde

Brunost, vafler og andre verdier

Det er ikke alle politikere som stiller opp for verdiene fra norsk jord. Ikke engang de politikerne som elsker brunost og vafler, skriver Lars Petter Bartnes.

Selmer Wathne

Landbrukets framtid

Helt fra jeg var liten har jeg visst en ting: jeg skal bli bonde, jeg skal overta gården hjemme.

Steffen Fjellestad

Ikkje store nok for regjeringa?

Er regjeringa sin framtidsbonde dei som kan vekse seg større og større, eller håpar dei at også unge som drøymer om eit gjennomsnittleg vestlandsgardsbruk finn vegen inn i landbruket?

Eirik Østebø

Ein ung bondes draum

Å vera bonde er ein livsstil, og eg håpar at mange ungdommar vil gå inn i denne livsstilen. Vil du hjelpe til med å få norsk mat på bordet?

Torstein B Klev

Jeg vil ta ansvar i framtida!

Hvis den eneste framtida regjeringen ser for bonden er å vokse seg større, ser det mørkt ut for maten og arbeidsplassene som det norske distriktslandbruket gir.

Dette skjer i Norges Bondelag

Tirsdag
14
August

Gården som læringsarena i skolen

Auditoriet, Arendal Bibliotek
Tirsdag
14
August

Den store landbruksduellen!

Lille andevinge, Arendal
Onsdag
15
August

Bondepub!

Barrique øl- og vinstue, Arendal

Våre samarbeidspartnere