Hvorfor brøyt vi jordbruksforhandlingene?

  • Tips en venn om denne siden

Først og fremst er det viktig å slå fast at det er stor enighet om at norsk matproduksjon skal økes. Slik er det også i verden for øvrig. FN er tydelig på at behovet for mat vil øke med 14 prosent de nærmeste årene. Samtidig slår klimapanelets rapporter fast at produksjonen vil gå ned med 2 prosent.

Hvorfor er det da ikke mulig å bli enig med staten om en jordbruksavtale?

Hvordan skal maten produseres?

Forskjellen er ambisjonsnivå og på hvilken måte vi skal produsere maten. Det er også så enkelt, eller så vanskelig, at det må lønne seg å produsere mat.

Jordbruket la fram et framtidsretta krav hvor vi synliggjorde hva som må til for å øke norsk matproduksjon. Vi fikk deretter et tilbud fra Regjeringa som har en helt annen retning, og har et langt lavere ambisjonsnivå enn i landbrukets krav. I tillegg gir det svært få bønder en inntektsutvikling på linje med andre grupper. Et par tall, andre grupper får 17 000 kr mens jordbruket er tilbudt kr 10 700. Staten regner prosent, og når en gir 3,5 prosent på et lavt tall, blir ikke det høyt. Gjennomsnittsbruket for melk har et inntektsnivå på 335.000 kr pr årsverk i 2014.

Les: Her har Bondelaget regnet ut konsekvensene av statens tilbud.

Alle betaler vi våre utgifter med penger og ikke med prosent.

Det vil endre Norge

Så er det retningen på tilbudet fra Regjeringa. Det vil endre det Norge vi kjenner og som nordmenn vil ha. Norske råvarer som er produsert på en helt vanlig familiegård i hele landet og et vakkert kulturlandskap, som gir grunnlag for titusenvis av arbeidsplasser. Arbeidsplassene ligger spredt og er knytta til gårdene, næringsmiddelindustrien, reiselivet og andre næringer. Regjeringa vrir matproduksjon fra gårder over hele landet til noen få, store bruk i de beste jordbruksområdene. Det vil ikke øke matproduksjonen, fordi de få store gårdene som øker sin produksjon vil ikke klare å ta over den produksjon fra de mange gjennomsnittlige brukene.

Les: Geografi knuser Høyres håp for landbruket

Hvordan skal maten produseres?

Det har også stor betydning hvordan maten produseres. Det at vi har det kaldt, vått og bratt har også sine fordeler. Vi har det laveste antibiotikaforbruket i hele Europa i vårt landbruk, og det er viktig når du kommer på sykehus og trenger behandling. Vi har en kort og oversiktlig verdikjede for mat, og det er vel nok å nevne hestekjøtt for å forklare hvorfor det er et gode. En god dyrehelse gjør at vi har behov for lite vaksinering og annen behandling. Det gir også god dyrevelferd. Til sammen gir alt dette god matsikkerhet.

Les: Norske bønder bruker minst antibiotoka i Europa

Bonden utfører ærlig arbeid

Sjølforsyning er også et moment. Sjølforsyningsevnen til et land henger mye sammen med kornproduksjon. I tilbudet fra staten er det korn som taper aller mest. Nesten alle kornprodusenter får reduserte inntekter, enten de er store eller små. Det er fordi kostnadsveksten og kutt i tilskudd er langt større enn prisøkningen som tilbys. Andre store produksjoner er mjølk og storfekjøtt, og her blir skjevheten i inntektsmulighetene veldig store med Regjeringas tilbud. Her tas det fra de mange og gis til noen få. Dette kan ikke jordbruket godta og det er ikke sikkert at nedgang i inntekt hadde blitt akseptert av så veldig mange andre grupper heller! Bonden utfører et ærlig arbeid og vil delta i landets utvikling på linje med folk flest.

Les: Dette landbruket vil vil ikke ha

Vi vil produsere trygg mat

Vi vil produserer trygg mat som kommer fra hele landet og som er basert på norske ressurser som gras, korn og beite. Vi vil utføre verdens viktigste og mest meningsfylte arbeid til glede for framtida, landet og forbruker.

Nå er det opp til Stortinget, og særlig Venstre og Krf, til å bestemme. Det er et stort ansvar. Vi trenger langsiktige rammevilkår og en stat kan ikke gjøre noe viktigere enn å sikre egne innbyggere mat. Lykke til !

Namdalseid Bondelag. Anette Liseter i midten

Jeg vil ikke bli den siste bonden i bygda

Ingen vil bli den siste bonden i bygda. Derfor må vi som bønder ta vare på hverandre, det kollegiale fellesskapet og landbrukspolitikken som gir rom for både de små og de store, skriver Anette Liseter i dette innlegget.

Ammeku

Et privilegium, men ingen hobby

Kalvinger på julaften, våronn i konfirmasjonstiden, og innhøsting hele høstjakta. Vi er der for deg og det er ingen plass vi heller vil være, men ikke gratis, skriver Johan Martin Tovslid om livet som bonde.

Vafler illustrasjonsbilde

Brunost, vafler og andre verdier

Det er ikke alle politikere som stiller opp for verdiene fra norsk jord. Ikke engang de politikerne som elsker brunost og vafler, skriver Lars Petter Bartnes.

Selmer Wathne

Landbrukets framtid

Helt fra jeg var liten har jeg visst en ting: jeg skal bli bonde, jeg skal overta gården hjemme.

Steffen Fjellestad

Ikkje store nok for regjeringa?

Er regjeringa sin framtidsbonde dei som kan vekse seg større og større, eller håpar dei at også unge som drøymer om eit gjennomsnittleg vestlandsgardsbruk finn vegen inn i landbruket?

Eirik Østebø

Ein ung bondes draum

Å vera bonde er ein livsstil, og eg håpar at mange ungdommar vil gå inn i denne livsstilen. Vil du hjelpe til med å få norsk mat på bordet?

Torstein B Klev

Jeg vil ta ansvar i framtida!

Hvis den eneste framtida regjeringen ser for bonden er å vokse seg større, ser det mørkt ut for maten og arbeidsplassene som det norske distriktslandbruket gir.

Dette skjer i Norges Bondelag

Onsdag
20
Juni

Generalforsamling i BS

Landbrukets hus
Onsdag
20
Juni

Styremøte i Norges Bondelag

Landbrukets hus
Tirsdag
14
August

Gården som læringsarena i skolen

Auditoriet, Arendal Bibliotek

Våre samarbeidspartnere