Historien bak ribba di!

  • Tips en venn om denne siden

Julekvelden står for døra. Norske familier samles i de tusen hjem til et festmåltid. For mange er ribbe det selvsagte valget, med masse godt tilbehør!

54% spiser ribbe på juleaften. I dag er det 2300 norske bønder som produserer svinekjøtt av topp kvalitet til det norske folk. Mange tenker nok ikke over hvor mye som ligger bak festmåltidet!

For 55 år siden stiftet norske svineprodusenter Norsk svineavlslag, det som vi i dag kjenner som Norsvin. Det var fremsynte bønder som den gang så at samarbeid om avlsarbeidet var framtida. Tre ledestjerner ble pekt ut: Bondens sjølbestemmelsesrett, framgang for de mange og vitenskapens landevinninger. De står seg fortsatt godt.

Mye har skjedd med både grisen og norsk svineproduksjon på disse åra. Grisen har gått fra å være fet til å bli mager, utvikling i tilvekst og fôrforbruk har vært enorm. Avlsarbeidet har imidlertid  også fokus på mange andre faktorer. Et eksempel: Forskning har vist at 2 % intramuskulært fett er optimalt for god smak i svinekjøttet. Norsvin er blant de beste avlsselskaper i verden når det gjelder fokuset på kjøttkvalitet. For å sikre denne viktige egenskapen vektlegges den tungt i avlsarbeidet.

Det er i fettet smaken sitter, sier Eli Gjerlaug-Enger, forsker hos Norsvin, med doktorgrad på kjøtt- og fettkvalitet i svinekjøtt.  Vi trenger en viss mengde fett, særlig når det gjelder det intramuskulære fettet, fettet som er marmorert inne i kjøttet. Andre viktige egenskaper er kjøttets surhetsgrad (pH) og vannbindingsevne; hvor godt kjøttet holder på kjøttsafta.

Hva hadde skjedd hvis?

Uten dette fokuset gjennom avlsarbeidet, hva hadde skjedd? Vi hadde hatt en gris som vokste fort og brukte lite fôr, men som ikke nødvendigvis hadde så god kjøttkvalitet hevder administrerende direktør i Norsvin, Olav Eik-Nes. Andre egenskaper hadde «tatt over», slik som vi har eksempler på blant de internasjonale svinerasene. Internasjonalt har man ikke hatt så tett samarbeid mellom bønder, industri og dagligvarehandelen som i Norge, forteller Eik-Nes. Den norske modellen bidrar til økt fokus på hele verdikjeden: en gris som skal fungere i fjøset og gi saftig og smakfullt kjøtt til forbrukerne.

Her på gården min i Løten produserer vi Edelgris for Nortura. Våre purker som er krysninger av Norsk Landsvin og Yorkshire, insemineres med sæd fra Durocråner. En fantastisk avlsutvikling på Duroc gjør det nå mulig å bruke ren Duroc som farrase. Derfor lanserte Nortura Nygris nå i høst. Resultatet er en livligere gris i fjøset, og et enda saftigere og mer marmorert svinekjøtt. Kjøper du Gilderibbe, er det stor sjanse for at den er bedre enn noen gang før!

Produseres såkorn

Her på gården produserer vi også såkorn for Felleskjøpet. Såkornet blir faktisk levert fra gården i disse dager. Vår avling på 200 tonn bør neste år resultere i minst 4000 tonn bygg på de gårdene det blir sådd. Norsk bygg er den viktigste bestanden i svinefôret. Faktisk kan norsk korn utgjøre 80 % av innholdet i kraftfôret til grisen. Resten er i hovedsak proteinvarer som vi av klimatiske årsaker har liten mulighet til å dyrke. Litt forenklet går det med 4 kg kraftfôr for å produsere 1 kg svinekjøtt. Vårt såkorn kan derfor generere 1200 tonn svinekjøtt om 1 til 2 år.

Avlen som er utført på grisen, utvikling av stadig bedre svinefôr og utviklingsorienterte norske svineprodusenter har resultert i en enorm utvikling og effektivisering. Forbrukerne får et smakfullt svinekjøtt som stort sett er fôret fram på norsk korn. Det har ikke blitt til ved tilfeldigheter!

God Jul!

0 Kommentarer

Det er ingen kommentarer

Legg til kommentar

Felter merket med fet skrift må fylles ut
Namdalseid Bondelag. Anette Liseter i midten

Jeg vil ikke bli den siste bonden i bygda

Ingen vil bli den siste bonden i bygda. Derfor må vi som bønder ta vare på hverandre, det kollegiale fellesskapet og landbrukspolitikken som gir rom for både de små og de store, skriver Anette Liseter i dette innlegget.

Ammeku

Et privilegium, men ingen hobby

Kalvinger på julaften, våronn i konfirmasjonstiden, og innhøsting hele høstjakta. Vi er der for deg og det er ingen plass vi heller vil være, men ikke gratis, skriver Johan Martin Tovslid om livet som bonde.

Vafler illustrasjonsbilde

Brunost, vafler og andre verdier

Det er ikke alle politikere som stiller opp for verdiene fra norsk jord. Ikke engang de politikerne som elsker brunost og vafler, skriver Lars Petter Bartnes.

Selmer Wathne

Landbrukets framtid

Helt fra jeg var liten har jeg visst en ting: jeg skal bli bonde, jeg skal overta gården hjemme.

Steffen Fjellestad

Ikkje store nok for regjeringa?

Er regjeringa sin framtidsbonde dei som kan vekse seg større og større, eller håpar dei at også unge som drøymer om eit gjennomsnittleg vestlandsgardsbruk finn vegen inn i landbruket?

Eirik Østebø

Ein ung bondes draum

Å vera bonde er ein livsstil, og eg håpar at mange ungdommar vil gå inn i denne livsstilen. Vil du hjelpe til med å få norsk mat på bordet?

Torstein B Klev

Jeg vil ta ansvar i framtida!

Hvis den eneste framtida regjeringen ser for bonden er å vokse seg større, ser det mørkt ut for maten og arbeidsplassene som det norske distriktslandbruket gir.

Dette skjer i Norges Bondelag

Onsdag
20
Juni

Generalforsamling i BS

Landbrukets hus
Onsdag
20
Juni

Styremøte i Norges Bondelag

Landbrukets hus
Tirsdag
14
August

Gården som læringsarena i skolen

Auditoriet, Arendal Bibliotek

Våre samarbeidspartnere