Antibiotikaresistens er et samfunnsproblem. Antibiotika vil ha liten eller ingen virkning på en infeksjon forårsaket av antibiotikaresistente bakterier. Smitten av bakterier som motstår antibiotika spres blant annet gjennom kontakt mellom folk og dyr, og flere steder i Europa er en stor andel av svinebesetningene bærere av bakteriene.

I Norge er forekomsten av antibiotikaresistente bakterier svært lav, etter målretta innsats fra bønder og myndigheter gjennom mange år. Norske bønder er de bøndene i Europa som gir minst antibiotika til husdyra våre. Denne våren har nesten 1000 norske svinebesetninger med over ti purker blitt testa for smitte av bakterier som motstår antibiotika, og resultatene er oppløftende. Kun en ny svinebesetning er smittet av antibiotikaresistente bakterier. Dette er et svært gledelig resultat for norske bønder og forbrukere. Det viser at norsk husdyrhold fungerer.

God kunnskap og gode holdninger

Norsk landbruk har en god tradisjon med å forebygge og utrydde sykdommer, framfor å leve med dem. God kunnskap og gode holdninger blant bønder, helsetjenester og veterinærmyndigheter i kombinasjon med et strengt regelverk, gjør at vi greier å holde smitten unna våre besetninger. Siden midten av 90-tallet har bevisstheten om antibiotikabruk økt, og forbruket sunket med 40 %.  Mens andre land bruker antibiotika forebyggende, bruker vi det kun til behandling når det er nødvendig, og kun etter foreskriving fra veterinær.

Vi er stolte av at norske matprodusenter bruker svært lite antibiotika sammenlignet med resten av Europa. Rapporter fra EU viser at Norge og Island bruker desidert minst, mens Danmark bruker mer enn ti ganger så mye, og Italia hundre ganger så mye antibiotika per kilo husdyr som Norge. Situasjonen i vårt naboland Danmark er at smitten av antibiotikaresistente bakterier i svinebesetningene har spredd seg i så stor grad at det er vanskelig å kontrollere.

Best i verden

Norge er det første landet i verden som forsøker å nedkjempe smitte av bakterier som motstår antibiotika. Det har vi enestående muligheter til å klare. Vi har god oversikt over alle griser og gårder i landet. Det så vi også da det første tilfellet av antibiotikaresistente bakterier i svin ble oppdaga her til lands i 2011. Svinebøndene selv og veterinærmyndighetene tok raskt affære, og tiltak ble iverksatt for å sanere de 24 besetningene som da var bærere av smitten.

Mattilsynet vil etablere ei årlig overvåkning av antibiotikaresistente bakterier i norske svinebesetninger. Dette er ei ordning vi ønsker velkommen. Det er nødvendig at myndighetene da får på plass langsiktige og varige ordninger som dekker de økonomiske tapene bonden får som følge av ambisjonen om å avgrense spredninga av denne smitten. Samtidig er det viktig også i framtida å kunne holde oppe det gode arbeidet som blir gjort for dyrevelferden på hvert enkelt gårdsbruk.

Smittefritt dyrehold også i framtida

Vi må fortsatt ha mulighet til å bruke tid på dyra våre; til å holde sykdom ute fra besetningene våre og til systematisk å jobbe med å avle fram friske dyr. Norske bønder har greid å holde smittestoff ute av landet fordi vi i stor grad lar være å importere levende dyr, og vi har relativt små besetninger og god kontroll på dyra våre. Nå blir noen av disse faktorene utsatt for press gjennom regjeringas landbrukspolitikk, og det vil kunne øke smitterisikoen.

Norske bønder ønsker også i framtida å drive et smittefritt dyrehold med minst mulig bruk av antibiotika. Da må også systemet legge til rette for det. Det vil komme både dyr og folk til gode.

(første gang publisert i Aftenposten 07. juli 2014)