Duften av nypløyd jord

  • Tips en venn om denne siden

Det dufter håp, det dufter sol og fuglekvitter, det dufter en ny start, et nytt år, en ny avling, en ny utfordring.

Tanker fra en trønderbonde på sengekanten en sein, vakkert vårkveld:

Så er øyeblikket endelig her! Snøflekkene på åkrene forsvant for noen uker siden og nå har det tørket opp nok til at man kan utpå med traktor og plog. Bonden på Berge Gård i Selbu har byttet inn den gamle Kvernlandsplogen med en ny Kvernland ES85 Variomat med integrert pakker og på selve bursdagen sin skal den kjøres i gang under kyndig veiledning og ivrige hender fra Felleskjøpets avdeling på Stjørdal. Det skrues, vurderes, kjøres litt, vurderes igjen før det skrues enda mer. Gang på gang. Den siste finjusteringen er ofte det som skiller et godt resultat fra et fremragende resultat.

Den jevne duren fra motoren på Case IH Puma 170, lyden av nye plogskjær i kjent jord. Jorda vendes og beige halmstubber fra fjoråret viker plass for herlig, velduftende jord som velvillig snur sin beste side mot sola, forventningsfull og innbydende. Og duften! Duften av nypløyd jord om våren! Har du kjent duften av nypløyd åkerjord noen gang? En bonde vet hvordan det dufter. Det dufter håp, det dufter sol og fuglekvitter, det dufter en ny start, et nytt år, en ny avling, en ny utfordring. Du kan aldri vite hvordan resultatet blir, men du forsøker hvert år å gjøre alt som ligger i din makt for at du skal få et så godt resultat som overhode mulig. Det er litt Lotto, litt skjebne, litt klima, masse kunnskap og ikke minst – tid og omsorg for jorda, for kornet, for verdiene som ligger i det å produsere mat. Kunnskap, kultur, naturressurser, verdiskapning og beredskap, alt i ett. Alt i en eneste åker. Vi vet at vi har jorda bare til låns. Vi skal forvalte den i noen år for så å gi den videre til noen andre i en bedre tilstand enn det den var den gangen vi overtok den.

Duften av nypløyd jord – man blir så lykkelig at man rent kan gråte! Jeg tar opp en neve jord rett etter at plogen har passert og gnir jorda godt inn i hendene. Duften henger igjen i flere timer etterpå og jeg klarer ikke å la være å smile. Tenk – det ble vår i år igjen!

Namdalseid Bondelag. Anette Liseter i midten

Jeg vil ikke bli den siste bonden i bygda

Ingen vil bli den siste bonden i bygda. Derfor må vi som bønder ta vare på hverandre, det kollegiale fellesskapet og landbrukspolitikken som gir rom for både de små og de store, skriver Anette Liseter i dette innlegget.

Ammeku

Et privilegium, men ingen hobby

Kalvinger på julaften, våronn i konfirmasjonstiden, og innhøsting hele høstjakta. Vi er der for deg og det er ingen plass vi heller vil være, men ikke gratis, skriver Johan Martin Tovslid om livet som bonde.

Vafler illustrasjonsbilde

Brunost, vafler og andre verdier

Det er ikke alle politikere som stiller opp for verdiene fra norsk jord. Ikke engang de politikerne som elsker brunost og vafler, skriver Lars Petter Bartnes.

Selmer Wathne

Landbrukets framtid

Helt fra jeg var liten har jeg visst en ting: jeg skal bli bonde, jeg skal overta gården hjemme.

Steffen Fjellestad

Ikkje store nok for regjeringa?

Er regjeringa sin framtidsbonde dei som kan vekse seg større og større, eller håpar dei at også unge som drøymer om eit gjennomsnittleg vestlandsgardsbruk finn vegen inn i landbruket?

Eirik Østebø

Ein ung bondes draum

Å vera bonde er ein livsstil, og eg håpar at mange ungdommar vil gå inn i denne livsstilen. Vil du hjelpe til med å få norsk mat på bordet?

Torstein B Klev

Jeg vil ta ansvar i framtida!

Hvis den eneste framtida regjeringen ser for bonden er å vokse seg større, ser det mørkt ut for maten og arbeidsplassene som det norske distriktslandbruket gir.

Dette skjer i Norges Bondelag

Tirsdag
14
August

Gården som læringsarena i skolen

Auditoriet, Arendal Bibliotek
Tirsdag
14
August

Den store landbruksduellen!

Lille andevinge, Arendal
Onsdag
15
August

Bondepub!

Barrique øl- og vinstue, Arendal

Våre samarbeidspartnere