”Dere vil ikke ha endringer”

  • Tips en venn om denne siden

Slik lyder en påstand, jeg som representant for Norges Bondelag, kan møte eller observere i pressen. Dere? Hvem er dette ”dere”? Det er det første spørsmålet jeg må stille tilbake. Det andre spørsmålet jeg stiller, er hvilken endring er ”Vi” i mot?

..håndverksost-bønder med suksess, foto: Ragna KronstadEr”dere” bønder som utvikler antistoffer for diagnostikkindustrien, håndverksost-bønder med suksess, budeier som satser på seterlivsturisme, eller er det bønder som satser på ny teknologi eller nye og gamle sorter? Kanskje er det bønder som investerer millioner og får ros opp til himmelen av restaurantkokker? Eller er det bønder som satser på grassfødde Aberdeen angus eller økologisk and? Muligens er det bønder som helautomatiserer med foringsroboter i tillegg til melkeroboter eller norske grisebønder som gir norske griser det sunneste griseliv i verden? Eller er det de norske bøndene som bruker minst antibiotika i hele EU?

Dette er i hvert fall gode eksempler som politikere kan sole seg i glansen av. Men de er og en del av dette ”Dere”

Jeg representer dette ”dere” eller bedre sagt dette ” vi”.  Det er en sterk solidaritet i landbruket. Det er noe av det jeg setter så pris på ved å jobbe i Bondelaget. Vi er et lag. Kornbønder, eplebønder , småskalaprodusenter, reiselivsaktører, store og små melkebønder, bønder som leverer til Fatland eller Nortura. Vi vil alle noe felles. Vi er villige til å balansere ønskene våre, slik at vi sammen drar i en felles retning for bedre rammevilkår for bønder i hele landet. Slik får vi til økt matproduksjon og verdiskapning og noen kompromisser man kan diskutere høylytt og lenge.

Men er dette ”vi”  ikke endringsvillig? Jeg mener at de som påstår dette ikke kan ikke ha reist rundt i landet eller fått meg seg at landbruket har hatt en produktivitetsvekst på 6% hvert år de siste 10 år. Tilsvarende tall for hele fastlands-Norge er 0%.

Men litt selvkritikk er på plass. Landbruket har ikke fått fram hva den norske landbruksmodellen betyr for folk flest. Og det kommer sjelden fram endringer om landbruket i nyhetsreportasjer i pressen.

Landbruket er ofte avskåret fra næringslivsdelen der den burde ha vært, og havner ofte kun i livstil-seksjonene i Men, uten landbrukspolitikk som bidrar til produksjon, så blir det ikke enkelt å bidra til verdiskapning på bygda, foto: Ragna Kronstad.avisene, men da som oppskrifter med norske trendy råvarer eller som romantiserende reportasjer uten avsnitt om bunnlinje eller virkemidler. Landbruket blir bare en chic fortelling byfolk kan drømme seg bort i. Men uten landbrukspolitikk som bidrar til produksjon, så blir det ikke enkelt å bidra til verdiskapning på bygda. Det kan fort bli mange bypendlere med knuste bondeambisjoner.

Ja, jeg vil ha endringer kan jeg si. Men betyr endringer at jeg må forkaste bærebjelkene i norsk landbruk? Det er et premiss jeg ikke er villig til å godta. Og ergo er jeg dermed låst, gammeldags og bare opptatt av Norvegia på brødskive. Jeg vi lha mer norsk ostemangfold, men om jeg samtidig røper at jeg vil ha

  1.  markedsbalansering for at norske bønder skal ha forutsigbare priser for råvarene sine og mulighet til å levere der de norske ressursene befinner seg,
  2. et importvern for å sikre bønder en pris som tilsvarer norske kostnadsnivå som er verdens høyeste
  3. og overføringer som tar høyde for at landet vårt ser ulikt ut i vest, nord og øst og som sikrer bønder like inntektsmuligheter.

Så er jeg i manges øyne ikke endringsvillig

 

Men disse bøndene, som politikerne kan si at er så gode at det til og med skal satses på eksport, er like avhengig av fungerende importvern, overføringer og markedsbalansering, som bonden som ikke har fulgt med timen.

Virkemidlene gir bare inntektsmuligheter. Om det blir suksess er opp til bonden – og været. Ineffektive bønder som ikke er endringsvillige vinner ikke. Sånn har det alltid vært.

Når mine diskusjonspartnere forstår at jeg kan ha noen poeng angående endringsvilje, så kan jeg dessuten bli møtt med det fantastiske argumentet: ”Dere må bare ha tro på det dere holder på med!”

Det har jeg grunn til i et land så flott og vakkert, med et robust, men også klima- og miljøvennlig landbruk som skaper arbeidsplasser, god og ren mat som sikret en god folkehelse, et spennende utvalg og et levende og spennende reiseliv.

Det kreves kunnskap, hardt arbeid, virkemidler og gode felles løsninger for å nå visjonene.

Klart det kan gjøres endringer. Men sett et mål for endringene først! Og det kan skapes større tro på næringen! Men da må det handling til.

..et land så flott og vakkert, med et robust, men også klima- og miljøvennlig landbruk som skaper arbeidsplasser, god og ren mat som sikret en god folkehelse, et spennende utvalg og et levende og spennende reiseliv., foto: Frida Meyer.

2 Kommentarer

  • Johan Esperum

    Bra! Men sparker du ikke deg sjøl på leggen? Det ser jo ut som det er ditt ansvar å ha kontakt med medie-Norge!
  • Lars Arne Kjellemo

    Hei
    Dette er friske utsagn - få dette ut i media så er vi på rett vei.
    Det skrives altfor mye om hvor dårlig bønder har det. Men, det er veldig viktig å huske på at det er det tradisjonelle landbruket som er bærebjelken, alle ''spesialiteter'' kommer i tillegg.

Legg til kommentar

Felter merket med fet skrift må fylles ut
Namdalseid Bondelag. Anette Liseter i midten

Jeg vil ikke bli den siste bonden i bygda

Ingen vil bli den siste bonden i bygda. Derfor må vi som bønder ta vare på hverandre, det kollegiale fellesskapet og landbrukspolitikken som gir rom for både de små og de store, skriver Anette Liseter i dette innlegget.

Ammeku

Et privilegium, men ingen hobby

Kalvinger på julaften, våronn i konfirmasjonstiden, og innhøsting hele høstjakta. Vi er der for deg og det er ingen plass vi heller vil være, men ikke gratis, skriver Johan Martin Tovslid om livet som bonde.

Vafler illustrasjonsbilde

Brunost, vafler og andre verdier

Det er ikke alle politikere som stiller opp for verdiene fra norsk jord. Ikke engang de politikerne som elsker brunost og vafler, skriver Lars Petter Bartnes.

Selmer Wathne

Landbrukets framtid

Helt fra jeg var liten har jeg visst en ting: jeg skal bli bonde, jeg skal overta gården hjemme.

Steffen Fjellestad

Ikkje store nok for regjeringa?

Er regjeringa sin framtidsbonde dei som kan vekse seg større og større, eller håpar dei at også unge som drøymer om eit gjennomsnittleg vestlandsgardsbruk finn vegen inn i landbruket?

Eirik Østebø

Ein ung bondes draum

Å vera bonde er ein livsstil, og eg håpar at mange ungdommar vil gå inn i denne livsstilen. Vil du hjelpe til med å få norsk mat på bordet?

Torstein B Klev

Jeg vil ta ansvar i framtida!

Hvis den eneste framtida regjeringen ser for bonden er å vokse seg større, ser det mørkt ut for maten og arbeidsplassene som det norske distriktslandbruket gir.

Dette skjer i Norges Bondelag

Tirsdag
14
August

Gården som læringsarena i skolen

Auditoriet, Arendal Bibliotek
Tirsdag
14
August

Den store landbruksduellen!

Lille andevinge, Arendal
Onsdag
15
August

Bondepub!

Barrique øl- og vinstue, Arendal

Våre samarbeidspartnere