Bryr Listhaug seg om jorda, eller bare om bonden og forbrukeren?

  • Tips en venn om denne siden

All jord må drives skal forbrukeren få norsk mat. Og da trenger bonden bedre tid til å være bonde – og være der jorda er. Å satse på politikk kun for de største brukene er dessuten ikke særlig klimasmart.

I FNs siste klimarapport løftes landbruket frem som den viktigste arenaen for å takle den store mengden CO2 i atmosfæren, og å gi nok mat til en økende befolkning i en verden som blir varmere og tørrere. Har landbruks- og matministeren forstått innholdet når hun legger opp til en politikk koblet fra ressursgrunnlaget?  Vår offensive landbruksminister nevner som regel alltid bonden og forbruker, men svært sjelden selve jorda. Hva er vel jordbruk om ikke bruk av jord?

Sats på jorda i hele landet -  ikke noen få enkeltbønder

Listhaug snakker om heltidsbonden og billigere mat til forbruker. Hun trekker opp flere enkelteksempler på bønder som er blitt hindret i å produsere mer mat. Hva med å se på fagfeltet sitt og tenke på hva som fører til at Norge kan produsere mer mat på de 3 % dyrkbar jord vi har.  Det blir ikke mer mat til norske forbrukere av at noen få enkeltbønder skal diktere politikken. Det er gjennomsnittsbonden, som faktisk jobber to årsverk i året om hun produserer melk, som står for de virkelig store volumene i norsk matproduksjon. 

Kjøtt fremfor korn

Ved å vri tilskudd og politikk fra bærekraftige norske bruksstørrelser til færre større bruk i sentrale strøk, får vi ikke utnyttet norske grovfôrressurser og landbruket går i feil retning. Andelen kraftfôr i norsk melkeproduksjon er allerede på 30-40 %.  

Større husdyrbruk vil overta i sentrale kornområder. Noen annet er naivt å tro fordi det er her det er størst ressursgrunnlag for Listhaugs storfe- og melkebønder ligger.  Det betyr at kornproduksjon utgår og erstattes med gras. 100 tonn korn erstattes med 5 tonn kjøttproduksjon i slike områder.  

Dette er kjøtt som kunne vært produsert på grasressurser der det ikke kan dyrkes korn.

Konsekvensene av dette er mindre norsk grasproduksjon og mindre norsk korn. Klimasmart?  Neppe.

Gode avlinger gir størst klimagevinst.

Ti prosent avlingsøkning, uten tilsvarende økning av bruk av gjødsel og plantevernmidler, kan gi ti prosent lavere klimabelastning. Dette kommer frem i et forskningsprosjekt fra Bioforsk.

Gode avlinger krever at bonden har bedre tid til agronomi.  Da må man legge opp til bærekraftige bruksstørrelser. Bonden må få gjøre det han skal til rett tid, på rett måte. Døgnet får ikke flere timer i døgnet selv om bonden nå må drive jorder i en omkrets av ti kilometer rundt driftsbygningene hennes.

Større traktorer ødelegger jordas evne til å gi økt avling

Å regne inn produksjon av traktor, redskaper og bygg i et klimaregnskap er viktig.  Det er viktig med bedre utnytting av maskinpark og at samme traktor dekker et større areal.  Ved for store bruk kreves større traktorer for lengre transport og lasteevne.

Dette kan gi mer jordpakking, ødelagt jordstruktur og dårligere avlinger. En god jordstruktur får man ved å unngå de tyngste maskinene og ved å unngå å kjøre på fuktige jorder. En god jordstruktur gjør at plantene lettere tar opp næring og reduserer lystgassutslipp. En god utnyttelse av næringsstoffene gir økt avling og god lønnsomhet. Størst mulig gir altså ikke de beste avlingene.

Les: En bondefortelling 2014 

Gras er minst belastende på klima

Økt avdrått, det vil si økt melkeytelse per ku, er bra for miljøet – vel innenfor kuas yteevne. Metan fra vomma er nemlig den største miljøbelastningen. Økt avdrått kan oppnås ved bedre grovfôrkvalitet, altså kvalitet på graset. Klimagassutslippene er større per energienhet kraftfôr enn grovfôr (gras), viser forskning. Nok et argument for å utnytte arealet vårt.

Ikke klimasmart med større press på spredeareal

Ved større bruk går også retningen også mot større press på spredeareal. For å hindre unødvendig nitrogenutslipp fra gjødsel, må det gjødslet optimalt. Mange dyr gir mye møkk. Om ikke jorda klarer å utnytte gjødselen ved for intens gjødsling blir det økt forurensing og større utslipp. Intensivt landbruk gir store problemer med forurensende vassdrag. Ikke særlig klimasmart det heller.

Les: Fra Molde til Marokko med møkk 

Så hva er klimasmart jordbruk? 

Først og fremst er det viktig at man tar hensyn til topografien. Jorda ligger der den ligger. Korn kan dyrkes der det dyrkes i dag.

De kommende klimaendringene med mer vann, mer langvarig tørke, nye sykdommer og insektangrep på planter og dyr, krever klimasmart mekanisering i et familiejordbruk med håndterbare arealer.

Å sitte med mange hundre mål gras eller kornareal spredt på et utall skifter, flere mil unna eiendommen, er klimadumt. Det er i hvert fall klimadumt å la areal gå ut av drift.

Det er håp om omforent klimasmart mål

Det er håp når samtlige partier, inkludert Høyre nå snakker om norsk mat på norske ressurser, det vil si bruk av norsk jord.  Vår landbruksminister vil ha økt matproduksjon selv om hun ennå ikke ofte tar i bruk ord som jord og norske ressurser.  Men om vi er skikkelig i det optimistiske hjørnet er vi er ikke altfor langt unna et omforent og klimasmart mål i landbruket

Les også: Får støtte fra klimaorganisasjonene. 

Namdalseid Bondelag. Anette Liseter i midten

Jeg vil ikke bli den siste bonden i bygda

Ingen vil bli den siste bonden i bygda. Derfor må vi som bønder ta vare på hverandre, det kollegiale fellesskapet og landbrukspolitikken som gir rom for både de små og de store, skriver Anette Liseter i dette innlegget.

Ammeku

Et privilegium, men ingen hobby

Kalvinger på julaften, våronn i konfirmasjonstiden, og innhøsting hele høstjakta. Vi er der for deg og det er ingen plass vi heller vil være, men ikke gratis, skriver Johan Martin Tovslid om livet som bonde.

Vafler illustrasjonsbilde

Brunost, vafler og andre verdier

Det er ikke alle politikere som stiller opp for verdiene fra norsk jord. Ikke engang de politikerne som elsker brunost og vafler, skriver Lars Petter Bartnes.

Selmer Wathne

Landbrukets framtid

Helt fra jeg var liten har jeg visst en ting: jeg skal bli bonde, jeg skal overta gården hjemme.

Steffen Fjellestad

Ikkje store nok for regjeringa?

Er regjeringa sin framtidsbonde dei som kan vekse seg større og større, eller håpar dei at også unge som drøymer om eit gjennomsnittleg vestlandsgardsbruk finn vegen inn i landbruket?

Eirik Østebø

Ein ung bondes draum

Å vera bonde er ein livsstil, og eg håpar at mange ungdommar vil gå inn i denne livsstilen. Vil du hjelpe til med å få norsk mat på bordet?

Torstein B Klev

Jeg vil ta ansvar i framtida!

Hvis den eneste framtida regjeringen ser for bonden er å vokse seg større, ser det mørkt ut for maten og arbeidsplassene som det norske distriktslandbruket gir.

Dette skjer i Norges Bondelag

Onsdag
20
Juni

Generalforsamling i BS

Landbrukets hus
Onsdag
20
Juni

Styremøte i Norges Bondelag

Landbrukets hus
Tirsdag
14
August

Gården som læringsarena i skolen

Auditoriet, Arendal Bibliotek

Våre samarbeidspartnere