Temadag store rovdyr, ørn og beitenæring i Sør-Trøndelag

Sør-Trøndelag Bondelag sendte i vår et brev til Miljødirektoratet der vi krevde at det i Agdenes hvor det er kjent at gaupe gjentatte ganger forvolder skade på lam og i Rissa hvor det er kjent at kongeørn forvolder skade på lam, foretas en bestandsregulering av skadevolderne. Først denne uka fikk vi svar fra Miljødirektoratet. Vi fikk ikke innfridd kravet. I mellomtiden har Stortinget gjort vedtak når det gjelder forvaltning av kongeørn.

Kanskje blir det noen få kongeørn mindre å se for tyske turister på ørnesafari på Fosen, det er ikke snakk om full utryddelse slik ornitologer og naturvernere har framstilt forslaget om bestandsregulering av kongeørn på Fosenhalvøya den siste uka etter at det ble kjent at Stortinget i dag skal vedta om det skal foretas en bestandsregulering eller ikke.

Hvorfor har vi så store tap av sau og lam på utmarksbeite, var et stort spørsmål for beitebrukere i Rødsjø beiteområde da tapene steg til 25-30% i 2009 og forsatte å holde seg der. Første gang vi søkte om fellingstillatelse på kongeørn var da vi var vitne til et kongeørnangrep like utenfor stuedøra i 2006. Vi fikk ikke fellingstillatelse da, men i årene som fulgte fikk optimismen i bygda en alvorlig knekk, sier beitebruker Eivind Myklebust

Det blir mange diskusjoner om rovdyr i Stortinget denne våren, så følg med! Oppfordringa kom fra stortingsrepresentant Eva-Kristin Hansen (Ap) på temadagen Sør-Trøndelag Bondelag arrangerte om store rovdyr, ørn og beitenæring i Sør-Trøndelag 29. februar.

Vi foreslår at samfunnet tar ansvar for rovdyra og innfører gjeting av rovdyra vi vil ha i naturen. Det er faktisk gjennomførbart, sier fylkesleder i Sør-Trøndelag Bondelag Lars Morten Rosmo og rovdyransvarlig i fylkesstyret til Sør-Trøndelag Bondelag Frank Røym i et debatt-innlegg i Adresseavisen i dag.

Det blir gjennomført fem informasjons-/dialogmøter om rovdyrerstatninger i Sør-Trøndelag. Vi ser behov for det nå når det har kommet ny forskrift for erstatning av tap av husdyr til rovvilt, sier rovdyransvarlig i styret til Sør-Trøndelag Bondelag, Frank Røym. Det er viktig at husdyreierne setter seg inn i vilkår og forebyggende tiltak. Samtidig som det blir mulighet for å stille spørsmål.

Endelig kom det svar fra Klima- og miljødepartementet. Sauebonde Eivind Såstad Mjøen fra Oppdal og 76 andre har ventet lenge på det. Nå er det opp til de 77 bøndene selv å svare Miljødirektoratet om de ønsker ny realitetsvurdering av sine erstatningssaker for husdyr tapt til rovvilt eller ikke.

De aller fleste sauebønder har hørt om Ola Krokann. Det var han som gikk rettens vei med hjelp fra Bondelaget, Bonde- og småbrukarlaget og Norsk Sau og Geit da han ikke fikk full erstatning for tap av dyr til rovdyr før rovdyrforliket ble vedtatt i 2011. Krokann vant til slutt fram, og med det så alle for seg avklaringer i sakene til alle andre tilsvarende saker. Men så enkelt ble det ikke. Oppdalsbonden Eivind Såstad Mjøen er en av dem som fortsatt kjemper for å få full erstatning for tap av sau og lam i 2011 og 2012.

Sauebonde Marianne Dolpen fikk ikke erstatning for alle dyrene hun søkte om i fjor. Og hun var ikke alene. Så da tok Sør-Trøndelag Bondelag initiativ til et dialogmøte mellom Fylkesmannens Miljøvernavdeling, Fylkemannens avdeling for landbruk og bygdutvikling, Oppdal Sau og Geit og Bondelaget. Fylkesmannens avdelinger oppfordret til å klage på vedtaket. Nå jubler Marianne Dolpen, for hun har fått saken sin behandlet på nytt, og denne gang får hun erstatning for et større antall dyr enn ved første gangs behandling.

Sør-Trøndelag Bondelag krever politisk avklaring på om Krokann-dommen skal gjelde for flere eller ikke når det gjelder erstatningssaker tap av husdyr til rovvilt i 2013. Dette sier fylkesleder i Sør-Trøndelag Bondelag, Lars Morten Rosmo, og ansvarlig for rovdyrsaker i fylkesttyret til Sør-Trøndelag Bondelag, Frank Røym.

Prosjektleder i FKT-prosjektet, Øivind Løken har laget et artikkelhefte med rutiner ved kadaverfunn, praktiske tips ved funn av kadaver, kadaverhundekvipasjer, prosedyre ved skadefellingssøkad, hva søknaden bør inneholde, skadefelling og hvordan en går fram for å søke erstatning for tap til rovdyr etter beitesesongen.

Styremedlem i Sør-Trøndelag Bondelag, Frank Røym, har mottatt henvendelser fra flere medlemmer i Oppdal og Rennebu vedrørende erstatningsoppgjørene de nettopp har fått for småfe tapt til fredet rovvilt.