Lammene er nå på beite i fjell og utmark!

Ny beitesesong er i gang. Stortinget har i vår bestemt at

1. Det ønskes endring i forvaltninga av kongeørn slik at den blir på linje med de andre rovdyra.

2. Prosjektet for å sikre mer kunnskap om kongeørna som skadevolder på beitedyr på Fosen, det såkalte Rødsjøprosjektet,  skal videreføres.

3 Det skal iverksettes en forsøksordning med med forvaltning av kongeørn innenfor rammen av rovviltforliket i to områder, Fosen og Nord-Troms.

Et vedtak som setter følelser i sving. Sterke følelser blant folk som har fugler som sine interesse- og fagområder og sterke følelser blant de som har husdyr på beite og nå ser en mulig ende på den store psykiske belastninga det er å finne dyra sine ihjelrevne eller oppspist av rovdyr og åtseletere.

Stortinget har også som mål at matproduksjonen skal øke i takt med befolkningsutviklingen. For å opprettholde og sikre norsk matproduksjon og for å klare og øke matproduksjonen i takt med den økende befolkningsutviklingen, må beiteressurser tas i bruk. I Rødsjøområdet i Rissa på Fosen er områdene best egna for sau og ikke for f.eks storfe. Da er det viktig at beiteområdene skal kunne brukes til å slippe sau og lam på om våren, sommeren og litt utover høsten.

Tidlig på 2000 tallet var det svært små tap av beitedyr på Fosen. Det lå til rette for en satsning på sau/lam. Beitebrukerne i området satset betydelige midler på å bygge seg opp som produsenter av lammekjøtt og det var stor optimisme. I årene fram mot 2010 erfarte beitebrukerne at tapene på beitedyr økte betydelig. Det ble rapporterte tapstall på 25-30 % i Rødsjøområdet i Rissa.

Statssekretær Heidi Sørensen i Miljøverndepartementet lanserte i september 2011 at Fosen skulle bli et prioritert beiteområde, dvs et område hvor terskelen for å ta ut skadevoldende rovdyr skal være lav. Og siden har Fosenhalvøya vært prioritert beiteområde i forvaltningsplan for store rovdyr i region 6.

Dessverre så en allerede i 2013 at en fortsatt hadde betydelige tap av lam. Noen hadde over 30 % tap. Forebyggende tiltak med utvidet tilsyn og radiobjeller ble satt inn. Lam ble borte, men å finne igjen kadaver var omtrent umulig.

Beitebrukerne hevdet at kongeørn var hovedproblemet med tap av lam til rovdyr. Myndighetene besluttet da at en skulle sette i gang ett 2 årig forskningsprosjekt « Midt Norge prosjektet på kongeørn som mulig skadegjører på sau og lam.» Ansvarlig for prosjektet ble NINA, (Norsk Institutt for Naturforskning)

Stortinget gjorde sine vedtak bl.a basert på opplysninger kommet fram i ovennevnte prosjekt.. Prosjektet som gikk over to beitesesonger, 2014 og 2015, ga et godt grunnlag for å finne tapsårsaker på beite i området.

Forskningsprosjektet gikk ut på at alle lam ble vaksinert og snyltebehandlet etter veterinærenes anbefalinger. Alle dyrene som ble sluppet på beite gjennomgikk en grundig helsesjekk av den lokale veterinær, og et betydelig antall av dyra ble instrumentert etter beslutning av NINA.  Tre typer radiobjeller (radiosendere) ble brukt i hver sine områder i det nesten 150 km² store beiteområdet. Terrenget var stort og kupert, og selv med peilerutstyr kunne det være vanskelig å finne kadaver i terrenget når alarmen gikk. Kadaveret kunne også ligge et annet sted enn den posisjonen dødsvarsleren sendte fra. Opptil flere hundre meter. Peilerne fikk alarmer svært ofte og var stort sett ute og leita etter kadaver hver dag i hele beitesesongen. Prosjektet har en betydelig bildedokumentasjon av de kadaver som ble funnet.

I bergsprekker og under steiner fant peilerne kadaver. Ofte var det lite igjen av kadaveret, noen ganger bare ulldotter. Peilerne opplevde at lam var så godt som oppspist når alarmen gikk om kvelden/natta og de kom ut i terrenget for å sjekke alarmen morgenen etter. Da er det også vanskelig å få dokumentert hva som var dødsårsaken til lammet. Alle de rovdyrtatte lamma er godt dokumentert med bilder.

Det viser seg at det er mest dokumenterte ørnetap i juli, noe som overrasket forskerne. NIBIO og NINA jobber fortsatt med å sammenfatte resultatene. En gjennomgang av de foreløpige resultatene ble gitt på et møte med de involverte i begynnelsen av mars 2016.  I 2015 ble det i Rødsjøområdet totalt sluppet 615 lam, hvorav 447 var merket med radiosendere. 108 av de 447 merkede lammene er tapt. Totalt er 159 lam tapt, dvs 26 %. Generelt i Sør Trøndelag er normaltapet på ca 4 % av de lam som slippes på beite. I dette normaltapet inngår alle tap utenom de tap beitebrukerne har når det ikke er rovdyr i et område. Det vil si tap til f.eks sykdom og ulykker. Om en hadde lagt denne normaltapsprosenten til grunn i Rødsjø beiteområde ville beitebrukerne tapt ca 25 dyr.  

25 av de 108 merkede lammene er av SNO (Statens Naturoppsyn) dokumentert drept  av kongeørn, samt at det er antatt 1 dyr drept  av gaupe, samt 1 dyr antatt drept av hund.

27 lam av de 108 som ble funnet er obdusert av veterinær. Resultatet av obduksjon er at alveld, lungebetennelse og parasitter er mulige dødsårsak med fordeling ca 1/4 av hver. Den siste 1/4 er ukjent årsak. Man kan jo spørre seg hvorfor parasitter er mulig dødsårsak, når beitebruker har fulgt det anbefalte vaksinasjonsregime og at dyra var sjekket før de ble sluppet på beite.

Videre er 12 dyr av de 108 av SNO antatt/dokumentert utsatt for ulykke. Flere av disse dyrene er funnet flytende i vann. Beitebrukerne stiller seg spørsmålet om de har kommet ut i vannet som en følge av et ørneangrep?

For 35 av de 108 har det vært umulig for SNO å fastslå en dødsårsak, da er det ført opp «ukjent».  Mange av disse kadaver var det bare ullhauger igjen av.  Hva har skjedd med de lammene som har kommet i "potten" "ukjent"?

Sør-Trøndelag Bondelag vil uttrykke at det er veldig bra at Stortinget har sett at prosjektet i Rødsjø beitelag er viktig for å dokumentere at kongeørn faktisk er en betydelig skadegjører på husdyr i enkelte områder av Sør Trøndelag. Det er en stor belastning for beitebrukere at lam går tapt og en ofte ikke finner igjen kadaver. Det er viktig at en får til en god videreføring av prosjektet for neste beitesesong, 2017, og et nødvendig antall år framover, samtidig som en foretar nødvendig bestandsregulering av kongeørna for å se hvordan det påvirker tapstallene.

Frank Røym, rovdyransvarlig i fylkesstyret til Sør-Trøndelag Bondelag  

Innlegget er sendt Fosna-Folket Instrumentering og helsesjekk før lammene ble sendt på beite.