Hvor lenge var Adam i Paradis?
Sør-Trøndelag Bondelag krever politisk avklaring på om Krokann-dommen skal gjelde for flere eller ikke når det gjelder erstatningssaker tap av husdyr til rovvilt i 2013. Dette sier fylkesleder i Sør-Trøndelag Bondelag, Lars Morten Rosmo, og ansvarlig for rovdyrsaker i fylkesttyret til Sør-Trøndelag Bondelag, Frank Røym.
Slik vi oppfattet det, skulle Krokann-dommen få betydning for gjenopptakelse av flere erstatningssaker da dommen fra Lagmannsretten ble rettskraftig. Det har stor betydning for sauenæringa å få ei avklaring på dette snarest. Det er ei stor psykisk belastning for gårdbrukeren når husdyr tas av rovdyr. Belastninga blir enda større når gårdbrukeren ikke får dekt tapene økonomisk og må bruke mye tid og ressurser på å bli hørt og å dokumentere det som gjøres både i fjøs og på beite. Sauebøndene har kontroll på helsa til buskapen sin, følger opp med vaksinering og når det er nødvendig medisinering, fører tilsyn med dyrene sine når de er på beitet, har god kunnskap om fôring og stell av dyra, dokumenterer dødsårsak til dyr de finner døde, gjennomfører ekstra tilsyn ved rovdyrfare. Dette gir dem god kontroll på normaltapet i besetningen, og de har god statistikk på dette over flere år. Rovdyrtap dokumenteres også, men ikke alle kadaver lar seg gjenfinne.
Likevel ble det nødvendig at Ola Krokann måtte ta bøygen og gå rettens vei, og slik bondelaget oppfattet det, på vegne av flere. Dette var en sak av prinsipiell art og skulle avklare praksis i erstatninger ved tap av husdyr til rovdyr. Krokann fikk i januar 2013 medhold i Sør-Trøndelag Tingrett. Staten anket saken, og Frostating Lagmannsrett kom fram til samme resultat som Tingretten. Dommen fra Lagmannsretten ble rettskraftig, og næringa dro et lettelsens sukk. Men akk, hvor lenge var Adam i Paradis?
Slik Sør-Trøndelag Bondelag ser det akkurat nå, er at Miljødirektoratet er en byråkratisk maktfaktor som ikke følger opp en rettskraftig dom fra Lagmannsretten. Miljødirektoratet sier det ikke er grunnlag for å behandle saker på nytt som følge av Krokann-saken.
Sør-Trøndelag Bondelag hadde dialogmøte om rovdyrerstatninger med Fylkesmannen i Sør-Trøndelag ved miljøvernavdelingen og avdeling for landbruk og bygdeutvikling sammen med representanter fra sauenæringa i januar i år. Det ble der sagt at de 10 sakene som følger Krokann-dommen skal behandles i førsteinstans av Miljødirektoratet. Dersom det kommer klager på Miljødirektoratets avgjørelser, skal disse behandles endelig i Miljødepartementet. Saker i 2010, 2011 og 2012 er interessante mtp spørsmål om tilbakevirkende kraft. Vedtak som ikke er eldre enn 3 år kan begjæres gjenopptatt da de er innenfor vanlig foreldelsesfrist for økonomiske saker. Krokann-dommen kom sent i forhold til rovdyrerstatninger i 2013, og det ble oppfordret til å klage hvis en mente erstatningene var avkortet og ikke sto i forhold til dokumentert normaltap i besetningen.
Men nå ser det ikke ut som Krokann-dommen skal ha noen betydning for andre erstatningssaker av samme type. Det bærer i gal retning, og vi oppfatter det som å være satt tilbake til tiden før Ola Krokann gikk rettens vei. Sør-Trøndelag Bondelag krever en politisk avklaring på om Krokann-dommen skal gjelde eller ikke.
Lars Morten Rosmo, fylkesleder i Sør-Trøndelag Bondelag
Frank Røym, ansvarlig for rovdyrsaker i fylkesstyret til Sør-Trøndelag Bondelag.
Det er nå meldt at Klima- og Miljødepartementet vil møte Bondelaget, Bonde- og Småbrukarlaget og Norsk Sau og Geit.
Les også:
Ber Miljødirektoratet behandle alle erstatningssaker på nytt
