Hva må jeg tenke på ved kjøp av fôr?

Der flere har drevet det samme arealet i vekstsesongen, er det foretaket som disponerer arealet 1. august som vil kunne søke arealtilskudd for arealet. Foretaket som søker kan kun søke tilskudd for den veksten foretaket selv har produsert. Foretaket kan altså ikke søke tilskudd for den veksten som det andre foretaket produserte. 

Dette kan for eksempel gjelde hvis en kornprodusent slår/høster tørkeskadet korn tidlig, og lar en husdyrprodusent benytte arealet til å så fôrvekster resten av sesongen.  

Ytterligere informasjon på Landbruksdirektoratets nettside: Tørke og mulig produksjonssvikt - Landbruksdirektoratet 

Per 27. juni er det god dekning av såfrø og såkorn. Avhengig av hvordan situasjonen utvikler seg, kan det bli aktuelt å så raigras og annet som havre, erter eller rug på en del areal, for å ha noe å høste utpå høstparten. Da vil det gå mer såfrø enn et normalår. Forvaltningen vil følge opp eventuelt behov for import av såfrø og såkorn løpende og vurdere redusert tollavgiftssats om det blir behov for import. Ytterligere informasjon finner du på nettsiden til landbruksdirektoratet.

For foretak i Innlandet, Oslo, Viken, Vestfold og Telemark, Agder og Rogaland kan en få RMP-tilskudd til "ingen jordarbeiding om høsten" ved såing av ettervekst innen 1. august. Ytterligere informasjon finner du på nettsiden til landbruksdirektoratet.

For foretak i Innlandet, Oslo, Viken, Vestfold og Telemark, Agder og Rogaland kan arealer med fangvekster høstes under visse forutsetninger uten at dette får betydning for utbetaling av tilskudd til fangvekster over RMP. Men arealene kan ikke gjødsles. Ytterligere informasjon finner du på nettsiden til landbruksdirektoratet.

For foretak i Innlandet, Oslo, Viken, Vestfold og Telemark, Agder og Rogaland gis det i år generell dispensasjon fra kravet om fôropptak på beite for å få beitetilskudd. Ytterligere informasjon finner du på nettsiden til landbruksdirektoratet. 

Debio har informasjon på sine sider for økologiske produsenter som får for lite grovfôr på grunn av tørke. 

Mangel på økologisk grovfôr på grunn av tørke? - Debio 

Om du har kjøpt en forsikring for plantekultur, Storfe, Småfe og Svine produksjon, kan du også kjøpe en frivillig dekning for avlingssvikt. 

• Forsikringen må kjøpes før vekstsesongen starter. Forsikringen gir dekning dersom du har krav på erstatning fra den statlige produksjonssviktsordningen.  
• I den statlige ordningen for tilskudd til produksjonssvikt er det en «egenandel» 30 % av normalavlingen. 

Man må selv gjøre en vurdering av hvilken risiko man har i sin produksjon med tanke på avling, kvalitet, driftsform og økonomi. Det kan være ulik tegningspraksis samt vilkår for avlingsskade i de forskjellige forsikringsselskapene. 

• Vilkårene som tilbys i Gjensidige er, for eksempel følgende:  

Forsikringssum (maks utbetaling) har ulike valgalternativer i intervallet fra kr 100.000 opp til maksimum kr 1 mill. Forsikringen dekker 15 prosent av det totale tapet (også dekning på 25 prosent kan velges). 

 
Regneeksempel:  

Normalavling: verdi av 50 tonn 

Avling i skadeåret: verdi av 20 tonn 

Totaltap/Avlingssvikt: verdi av 30 tonn 

Egenandel statlig ordning: verdi av 30% av 50 tonn = 15 tonn (må bæres av produsent, som kan ha kjøpt forsikring for å få ytterligere erstatning.

Forsikring: 15 % dekning av verdi av 30 tonn = 4,5 tonn (alternativt 25 % = verdi av 7,5 tonn) maks oppad begrenset til 1 mill. 

Forskrift om tilskudd ved produksjonssvikt i plante- og honningproduksjonen regulerer erstatning ved svikt i produksjonen som er forårsaket av klimatiske forhold.  

Denne ordningen administreres av Landbruksdirektoratet. Mer informasjon om ordninger finner du på deres nettsider: Tørke og mulig produksjonssvikt - Landbruksdirektoratet 

Bønder som opplever vesentlig svikt i planteproduksjon på grunn av klimatiske forhold bør ta kontakt med landbrukskontoret allerede nå. Det er et vilkår for å kunne motta tilskudd ved produksjonssvikt at du har gitt kommunen melding om skade. Meldingen skal gis så snart skaden har oppstått eller vil kunne oppstå, slik at kommunen skal ha mulighet til å kontrollere arealet på et tidspunkt der klimaskaden kan påvises. Meldingen sendes ved å bruke Landbruksdirektoratets elektroniske meldeskjema, via Altinn.

For at erstatning skal kunne gis må prinsippene for god agronomi være fulgt. Dette innebærer blant annet at følgende forhold må være oppfylt:

- Art og sort skal være tilpasset normale klimatiske forhold
- Arealet skal være godt drenert
- Avlingen må høstes

Konsekvensen av ikke å høste arealet er at retten til erstatning bortfaller. Det kan unntaksvis gis erstatning for det som ikke blir høsta.  Skal det gis unntak må kommunen eller Fylkesmannen komme på kontroll og bekrefte at det ikke er hensiktsmessig å høste avlinga. Mulighetene for innhøsting skal utnyttes best mulig også ved vanskelige innhøstingsforhold for å begrense tapet. 

Det er viktig å kunne dokumentere situasjonen. Gjør gjerne dette fortløpende med tekst og bilder. Før f.eks. en enkel dagbok der du dokumenterer årsakssammenhenger og tiltak du har gjort. Hele eller deler av tilskuddet kan avkortes dersom foretaket ikke har drevet på en faglig forsvarlig måte og har gjort det som er normalt kan forventes for å forebygge tap. Du finner mer informasjon og skjemaer på Landbruksdirektoratets nettsider. https://www.landbruksdirektoratet.no/nb/torke-og-mulig-produksjonssvikt 

Foretak som kan dokumentere produksjonssvikt på grunn av klimatiske årsaker - som det ikke er mulig å sikre seg mot - kan søke om tilskudd ved produksjonssvikt. Søknadsfristen er 31.oktober.