Hva dekker eventuell forsikring?

Mange husdyrbønder har behov for å kjøpe fôr, og det kan noen ganger bli stor etterspørsel etter fôr. Kontakt andre fôrprodusenter og kornprodusenter for alternativt fôr eller halm. Tenk på halmen eller «avfallet» fra grøntsektoren som en ressurs.

Gjør konkrete avtaler, helst skriftlig, med avtalte priser, mengder og kvalitet. Avklar hvem som fjerner halm/annet fôr.

Her er oversikt over formidlere av fôr. 

Er du husdyrprodusent og usikker på hvor mye halm du trenger? Her er et par tommelfingerregler: En rundball grovfôr tilsvarer ca 1,5 rundball halm. Du kan beregne ca 4 kg ammoniakkbehandlet halm per ungdyr per dag.

Det er også åpnet for tollfri import av høy og halm. Men import av fôr er ikke risikofritt, og Mattilsynet er bekymra for smitte som kan følge med innførsel av grovfôr. Les mer hos Mattilsynet.

For bruk med husdyr er det fastsatte normer for antall fôrenheter pr dekar. Dersom du er mer enn 30 prosent under normen vil du være berettiga erstatning.

Se paragraf 14 for normer: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2015-09-15-1054?q=avlingssvikt

For å beregne avlingsskadeerstatning i grovfôr på foretak med husdyr er det oppnådd avling på grovfôrarealet i skadeårets som skal danne grunnlag for beregning av erstatning.

Med oppnådd avling menes:

•      All høsting av fôr på grovfôrarealet

•      Beiting

•      Antall dekar grovfôrareal i året med avlingsskade hentes fra søknad om produksjonstilskudd.

NB!

Det er viktig å nå dokumentere hva som er høsta, antall dyr og lengde på beitingen og hva som eventuelt brukes til fôr allerede i sesongen. Dokumenter også innkjøpt fôr (dette skal holdes utenom når fôrlageret.måles opp).

Import av fôr medfører en risiko for å få med uønska smittestoffer og ugras.

Import av fôr er ikke risikofritt, og Mattilsynet er bekymra for smitte som kan følge med innførsel av grovfôr. Les mer hos Mattilsynet.

Ved import av grovfôr har importøren et selvstendig ansvar for å sikre at alt fôr er trygt i samsvar med krav i regelverket. Informasjon om import fra tredjeland og samhandel med EU-land finnes på Mattilsynets hjemmesider.

Meld fra til landbrukskontoret så raskt som mulig etter at skaden har oppstått. Så fort du oppdager skade på årets avling må du melde skaden til kommunen ”uten ugrunnet opphold”. Det betyr i praksis at melding skal gis så fort foretaket blir klar over at skade har skjedd eller kan oppstå. Det blir ikke gitt erstatning til foretak som ikke har meldt skaden. Kravet om varsling gjør det mulig for kommunen å kontrollere skadeårsak. 

Her er en veileder for hvordan søke om avlingsskadeerstatning. 

For at erstatning skal kunne gis må prinsippene for god agronomi være fulgt. Dette innebærer blant annet at følgende forhold må være oppfylt:

- Art og sort skal være tilpasset normale klimatiske forhold
- Arealet skal være godt drenert
- Avlingen må høstes

Konsekvensen av ikke å høste arealet er at retten til erstatning bortfaller. Det kan unntaksvis gis erstatning for det som ikke blir høsta.  Skal det gis unntak må kommunen eller Fylkesmannen komme på kontroll og bekrefte at det ikke er hensiktsmessig å høste avlinga. Mulighetene for innhøsting skal utnyttes best mulig også ved vanskelige innhøstingsforhold for å begrense tapet. 

Ettersom den offentlige ordningen kun dekker klimatiske forhold må du som bonde dokumentere på best mulig måte at du har drifta arealene på en god agronomisk måte og gjort det som er mulig for å redusere avlingstapet. Noter datoer for hva som er gjort når og ta bilder av skadene dersom det er hensiktsmessig. Du må også skaffe til veie dokumentasjon på dine avlinger de foregående åra. Gjennomsnittsavlingen på ditt foretak beregnes som hovedregel ut fra foregående fem år. Avlingssvikt i grovfôrproduksjon til egne husdyr måles opp mot en fastsatte normavlingen i kommunen. Søker har mulighet til å ta ut det dårligste året av gjennomsnittsperioden, som er de siste fem årene før skadeåret. Dette skal da erstattes med siste år før gjennomsnittsperioden. Søker velger av de seks siste år hvilke fem år som skal inngå som grunnlag for gjennomsnittsavlingen.

Det kan søkes om erstatning elektronisk via internett og Altinn på samme måte som for produksjonstilskudd. Elektroniske søknader har fordeler både for søker og forvaltning. Mange av de opplysningene søker må oppgi er forhåndsutfylt i den elektroniske søknaden og søknaden sendes til riktig instans. Søker kan når som helst etter å ha innsendt søknaden hente den frem igjen ved å benytte tildelt søknadsnummer. Dette betyr at søker kan følge saksbehandlingsprosessen. 

Her kan du laste ned en veileder om hvordan søke avlingsskadeerstatning. 

Kornåker slått og brukt til grønnfôr vil normalt gi arealtilskudd som for grovfôr. Søk råd om fôrverdien i grønnfôret hos egne rådgivere.

Produsenter som har fått ødelagte kornåkre og kan dokumentere dette, har rett til erstatning for avlingssvikt i kornproduksjon, og de vil kunne få arealtilskudd for korn. For å motta produksjonstilskudd må foretaket drive «vanlig jordbruksproduksjon». I en situasjon med tørke opplyser Landbruksdirektoratet om at det vil avgjørende være hvorvidt produsenten «driver vanlig», altså utfører de normale arbeidsoppgavene og gjør det som objektivt sett kan oppfattes som en forsvarlig og god drift utfra et landbruksfaglig ståsted. Det vil si at hvis foretaket gjør det som kan forventes i løpet av vekstsesongen, vil de kunne få tilskudd for veksten de har sådd, til tross at avlingene er skadet av tørke eller foretaket eksempelvis har høstet kornet som grovfôr.

Bønder som har kornarealer som er bekreftet totaltapt på grunn av for eksempel tørke, og har sådd korn på nytt eller sådd en annen vekst, kan søke om erstatning for avlingssvikt i kornproduksjon. God egen dokumentasjon og bekreftelse fra kommunen eller landbruksrådgivningen, må legges ved søknaden. Oppnådd avling på ny vekst trekkes fra erstatningssummen.

Avlingssvikt kan få konsekvenser økonomisk og for driftsomfanget. Ta tidlig kontakt med dine rådgivere dersom du ser behov for tilpasninger. Bruk rådgivere i Norsk Landbruksrådgiving til fôrplanlegging eller kontakter hos dine varemottakere. Ta en ekstra gjennomgang av regnskap og ta kontakt med HMS-rådgiveren om du trenger noen å snakke med. Ikke vent med å be om hjelp!

Når du ser at du får lite inntekt bør du søke om nytt skattekort. Da oppgir du din nye forventet inntekt. Da kan du bedre likviditeten ved å hindre at det betales inn for mye forskuddsskatt. Du søker om endring av forskuddsskatt her: https://www.skatteetaten.no/person/skatt/skattekort/endre/  

For å se om du kan få igjen momspenger, må regnskapet snarest mulig gjøres opp for å se om du har merverdiavgift til gode. Lever oppgaven så raskt som mulig etter årsskifte, sånn at du får tilbake momspenger raskest mulig.

Det er også viktig og raskt ta kontakt med alle kreditorer, dersom du ser du får betalingsproblemer, og forsøke å avtale nedbetalingsordninger. Regnskapsførere kan hjelpe til med likviditetsbudsjett og øvrig dokumentasjon som en kreditor vil etterspørre.

Ekstraordinær nedslakting: Dersom du på tross av andre tiltak likevel må slakte ned større deler av buskapen, vil du kunne oppleve økte inntekter i inneværende år – og dertil lavere inntekter i påfølgende år. Det finnes en skatteordning (betinget skattefritak) som gir mulighet til å utsette beskatningen av gevinsten som skyldes ekstraordinær nedslaktning i inntil tre år. Kravet er at gevinsten reinvesteres i ny buskap. Les mer om ordningene her.

Hvis avlingssvikten er berettiget erstatning i Statens erstatningsordning, er den også berettiget erstatning fra forsikringsselskapet, for alle som har tegnet  ”Heldekning produksjon frilandskulturer”. Erstatningen er, etter fradrag for egenandel, begrenset til 15 prosent av det totale tapet som følge av avlingssvikten. Det betyr at bondens egenandel reduseres dersom man har tegnet forsikring. Man må selv gjøre en vurdering av hvilken risiko man har i sin produksjon med tanke på avling, kvalitet, driftsform og økonomi.