Leder Svend Arild Uvaag taler til årsmøtet 2018

  • Tips en venn om denne siden

Leder i Østfold Bondelag, Svend Arild Uvaag holdt leders tale under årsmøtet i Østfold Bondelag som ble avholdt på Hafslund Kurs- og konferansesenter torsdag 15. mars, med nærmere 70 årsmøtedelegater og 30 gjester.

Gode årsmøte, ordfører, delegater og gjester.

Nok et år er gått. Det er tid for oppsummering.  Men vi skal også løfte blikket framover. Arbeidsåret for Østfold Bondelag startet med lanseringen av den reviderte verdiskapningsrapporten; «Jord- og skogbruket i Østfold, -sterke og mangfoldige verdikjeder».
I forordet står det; «Østfold fylke er et av de sterke landbruksfylkene i Norge. Særlig står fylket sterkt i korndyrking og grønnsakproduksjon på noe av landets beste matjord. Landbrukets verdikjede er viktig for fylket og utgjør rundt halvparten av produksjonsøkonomien i Østfold, og genererer over 7100 arbeidsplasser.» Verdiskapningsrapporten er viktig for å dokumentere hva som produseres i Østfold. Den bruker vi aktivt i møter med politikere, byråkrater og andre beslutningstagere.

Den politiske situasjonen

Stortinget behandlet og vedtok jordbruksmeldinga «Endring og utvikling - En fremtidsrettet jordbruksproduksjon,» 25. april 2017. I innstillingen til denne (Innst. 251 S), skriver en samlet næringskomité at «jordbrukets viktigste oppgave er å produsere mat. Av hensyn til beredskap, ressursutnytting, verdiskaping, sysselsetting og klima er det viktig at norsk jordbruk produserer de fôr- og matvarene som det ligger til rette for å produsere i Norge, og i et omfang som kan dekke innenlands etterspørsel og eksport. Komiteen viser til at utgangspunktet for matproduksjonen er arealressursene. Forvaltningen av disse må derfor ha et evighetsperspektiv.».

Videre er komitéen enige om at jordbruket skal ha et inntektsmål; «For å sikre rekruttering, og for å løfte inntektsmulighetene i næringen, skal inntektsmålet være å redusere inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet. God markedstilpasning og produktivitetsutvikling vil være en forutsetning for inntektsdannelsen».

Østfold Bondelag mener at inntekts- og produksjonsmålet sammen med markeds- og velferdsordninger er helt avgjørende for at vi fortsatt skal ha en utnyttelse av alle ressurser både i Østfold, og hele landet. Dette gir forutsigbarhet og sikrer rekruttering til næringa.

Jordbruksoppgjøret 2017

Jordbrukets krav til jordbruksforhandlingene 2017 ble lagt fram 26. april. Kravet var på 1 450 mill. kroner, tilsvarende en mulig økning i inntektene i 2018 på kr 31 700 per årsverk. Staten svarte med et tilbud med ei ramme på 410 mill. kroner, hvorav en målprisøkning på 150 mill. kroner.

Da partene ikke klarte å enes, ble det dessverre brudd i forhandlingene 16. mai.
Regjeringa viste liten vilje til å satse på jordbruket, og fulgte ikke opp Stortingets nylig vedtatte jordbrukspolitikk. Vi kunne ikke skrive under på en jordbruksavtale som bidro til å svekke norsk matproduksjon.
Etter lange forhandlinger på Stortinget viste årets jordbruksoppgjør oss et nytt regjeringsflertall bestående av H, Frp og V. Stortingets flertall vedtok ei ramme på 625 mill. kroner, at målprisene skulle gjelde fra 1. juli 2017, og at partene måtte bli enige om hvordan budsjettmidlene skulle fordeles. Rammen blei finansiert gjennom en økning på 377 mill. kroner over statsbudsjettet.

Den økte rammen på 215 mill. var selvfølgelig positivt, men ga ikke stort nok grunnlag for å redusere forskjellen mellom jordbruket og andre grupper.

Fordelingsforhandlingene ga Østfoldjordbruket god uttelling for kun moderat økning av kraftforpris, beholdt målpris på svin, og økt støtte til drenering.

Rovdyr

Østfold har vært en del av ulvesona siden februar 2001. Vårt primære standpunkt har vært at det ikke skal være ulv i norsk fauna. Når Stortinget likevel vedtok et bestandsmål for ulv med mål om årlige, helnorske ynglinger, er Bondelagets sekundære standpunkt at forvaltningen av ulv i Norge skal tilpasses livskvalitet og trygghet for befolkningen, og utnyttelse av beiter som ressurs, for produksjon av sau og storfe også innenfor ulvesonen.
Etter en relativt beskjeden ulvestamme tidlig på 2000 tallet har det de siste åra skjedd en betydelig bestandsøkning.
Saken fikk stor oppmerksomhet da klima- og miljøvernminister Vidar Helgesen nektet å iverksette jakt som var bestemt fra de regionale rovviltnemnder. Dette førte til harme og frustrasjon i hele næringa, der vi deltok i fakkeltog og andre markeringer i Oslo.

Dessverre ble det en dramatisk beitesesong der sau ble tatt av ulv både utenfor og innenfor ulvesona.
I Østfold ble 41 sau dokumentert tatt av ulv og 21 tatt av gaupe. Østfold Bondelag søkte om skadefelling etter angrep i Rakkestad og Trøgstad, men fikk avslag av Fylkesmannens miljøvernavdeling på begge søknadene. Østfold Bondelag fulgte opp med å klage på avslagene, men har ikke fått svar fra Miljødirektoratet.

Bestandsmålet ble endret 20. juni 2016. Det nye bestandsmålet er på 4-6 årlige ulvekull (ynglinger) i Norge og i grenserevir, hvorav minst tre kull skal være født i helnorske revir.  I følge Rovdata er det nå 47 helnorske ulv i åtte revir og 38 ulv i fem grenserevir. Et av revirene er i Hobøl. Selv om det ble skutt 23 ulv i høst og vinter er det langt flere ulv enn hva som er bestandsmålet.

Stortinget har bestemt at både beitedyr og rovdyr skal prioriteres i Østfold. Rovviltforvaltningen skal bidra til å håndtere den todelte målsettingen på en god måte. Skal vi beholde respekten for forvaltningen i Østfold må de bidra til å ta ut ulv som har en unormal og nærgående oppførsel. Alternativet er at Østfold blir et ulvereservat.

Dyrevelferd og trygg mat

God dyrevelferd er både lovpålagt og en selvfølge, og det er dyreeiers ansvar å sørge for at produksjonen er innenfor regelverket. De aller fleste dyr i Norge har det bra, men av og til finner Mattilsynet at dyr har blitt vanskjøttet, og ethvert tilfelle er ett for mye. Dårlig eller manglende stell går utover dyra, bonden og omdømmet til næringa.

Østfold Bondelag vil innføre krav om besøk i alle husdyrproduksjoner minst to ganger årlig. Dette kan gjennomføres av den veterinæren som vanligvis foretar klinisk behandling, av produsentrådgivere fra for eksempel Nortura eller Tine, eller egen helseovervåkningsveterinær etter modell for slaktekylling og kalkun. Det viktige er at slike besøk loggføres, og at besetninger som ikke har hatt sitt halvårlige besøk pålegges dette.

Det norske folk stiller strenge krav til dyrevelferd. Ved siden av at de vil ha trygg mat vil de vite at dyre har det godt. Det norske familielandbruket, med små produksjonsenheter som utnytter ressursene der de er, er ikke bare et glansbilde, men er vårt konkurransefortrinn.  Norske bønder produserer mat med dyrehelse og plantehelse i verdensklasse, vi bruker minst antibiotika i matproduksjon i hele Europa og er svært restriktive i bruken av sprøytemidler. Vi må sørge for at vi alltid holder den posisjonen.

Forvaltningen av Østfolds arealer

Østfoldlandskapet er mangfoldig og svært variert. Fylket har alt fra feit matjord på raet langs kysten som er godt egnet til frukt- og grøntproduksjon, via store og åpne leirsletter som er ideelle til kornproduksjon, og til skoglendte teiger eller ravinelandskap som er best egnet til grasproduksjon og beiter. I årene etter 2000 har fylkets bønder lagt ned en stor innsats for å redusere avrenning av næringsstoffer og jord til våre vannforekomster. For eksempel er en rekke flomutsatte arealer og områder med høy erosjonsrisiko tilsådd med gras for å hindre avrenning, særlig i de prioriterte vassdragene som Halden- og Morsavassdragene.

Et aktivt landbruk, enten det er i distrikts-Norge eller Østfold, er avhengig av at det blir lagt til rette for at den enkelte bonde skal kunne utnytte gardens ressurser til matproduksjon på best mulig måte. Østfold Bondelag støtter opp under kanaliseringspolitikken, men mener at dette må gjøres gjennom positive virkemidler for kornproduksjon.

I dag brukes 585 000 dekar, eller 79 prosent av Østfolds jordbruksarealer til kornproduksjon. Bruksstrukturen er variert, alt fra deltidsbønder med under 100 dekar til store produksjonsenheter på langt over 1000 dekar. Det sier seg selv at det kan være stor forskjell på engasjement, men de aller fleste utnytter sine ressurser og muligheter på en god måte. Vi har sett en betydelig kvalitetsstigning på det arbeidet som gjøres. De som har størst fokus tilegner seg ny kunnskap og tar i bruk ny teknologi med presisjons- og GPS styringssystemer. Østfold fylke er blant de største kornfylkene, og har et stort ansvar for å forsyne matmel- og kraftfôrindustrien med kvalitetskorn. Det nasjonale målet om økt selvforsyning løses bare ved at kornprodusentene gis grunnlag for en god økonomi.

130 000 dekar eller 19 prosent av arealet i Østfold brukes til grasproduksjon. Produksjonene fordeles på melk, spesialisert storfekjøttproduksjon og sau. Historisk har Østfold hatt et betydelig større areal som har ligget i gras. Kanaliseringspolitikken endret dette. Disse produsentene har vært viktige kulturbærere og har sørget for at landskapet har vært åpent.
For dem har arealressursene gitt best vederlag gjennom en lengre verdikjede med gras og beiter til kjøtt og melk.

Grasarealene i erosjons- og flomutsatte områder har spilt en viktig rolle for vannkvaliteten i vassdragene. Bortfall av arealtilskuddet vil føre til en intensivering av grasproduksjonen, der disse hensyn blir mindre ivaretatt. Vi mener at regjeringas fjerning av arealtilskuddet for grovfôr ikke er helhetlig vurdert. Fjerningen tar verken hensyn til den landskapsvariasjonen vi har, til målene om en god økologisk tilstand i vannforekomstene eller hensyn til den forutsigbarheten landbruksnæringa er avhengig av. Østfold Bondelag forventer at kuttene i arealtilskuddet for grovfôr i vår sone tilbakeføres for å sikre den forutsigbarheten næringa vår er helt avhengig av, slik som også Østfold fylkesting har vedtatt i sitt innspill til jordbruksforhandlingene 2018.

Til produksjonen av potet, grønnsaker, frukt og bær brukes det 13 000 dekar eller omkring 2 prosent av Østfolds areal. Produksjonene er intensive og arbeidskrevende. Det er sterke produsentmiljøer som følger produktene tettere enn hva som er vanlig i de andre produksjonene. Trender i markedet etterspør mer norsk kortreist mat. Østfolds naturgitte fortrinn tilsier at vi her har en mulighet for økt produksjon og verdiskapning såfremt vi klarer å utvikle lange produksjonslinjer fra jord til bord.

Jordvern

Østfold er et kompakt fylke der jordbruksarealene deles opp av skog, naturgitte sjøer, vannveier og fjellformasjoner. Vi har store infrastrukturårer som sørger for person- og varestrømmer inn og ut av Norge. I tillegg har vi et nettverk av veier som binder byer og tettsteder sammen. Dette fører til at vi har et konstant press på dyrket mark.
Stortinget har satt mål om at den årlige omdisponeringen skal ned til maks 4 000 dekar i året innen 2020. Under behandlingen av Landbruksmeldingen viste en samlet næringskomite i sin innstilling til at utgangspunktet for matproduksjonen er arealressursene. Forvaltningen av disse må derfor ha et evighetsperspektiv.

Nesten alle lokallag i Østfold kommer før eller siden innom utfordringen at jordbruksareal ønskes brukt til annet enn matproduksjon. Felles for sakene er at de er komplekse, og at man ofte kommer for seint inn i prosessen. I søndre Østfold pågår planarbeid av Inter City utbygging fra Moss via Rygge, Råde og Fredrikstad, til Sarpsborg. Dette er vanskelige saker både med hensyn til trasevalg og alt som kommer i tillegg med henstillingsplasser for tog, valg av stasjonsområder og parkeringsplasser.
I Indre Østfold har det vært to saker siste arbeidsår. Blant annet ønsker Askim kommune å legge til rette for et næringsområde på 150 dekar dyrka mark, til tross for at det ikke er et behov, verken nå eller framover.

Felles for alle sakene er at lokallag og fellesutvalg har engasjert seg godt, arrangert møter, gitt sakene omtale i medier, og sendt høringssvar til kommunene. Dette har gitt de tillitsvalgte kunnskap og eierskap til prosessene. Fylkeslaget har bidratt der det har vært nødvendig, men det er viktig for oss at det er lokallagene som viser engasjementet.

Østfold Bondelags prioriteringer til årets jordbruksoppgjør

For å oppfylle Stortingets mål om økt matproduksjon prioriterer Østfold Bondelag følgende tiltak:

Det er viktig å sikre en god kornøkonomi, både gjennom økte priser og budsjettmidler. Østfold Bondelag prioriterer særlig et løft på kornprisen, og foreslår en målprisøkning på 10 øre per kg korn. Målprisene på de enkelte kornslagene må differensieres etter behov i markedet. Økt innenlands produksjon av protein er ønskelig og nødvendig. Østfold Bondelag vil derfor øke målprisen på oljefrø, bønner og erter med 30 øre per kg. Økningen i målpris må veies opp mot økonomien i husdyrproduksjonene, og det er viktig å bruke prisnedskrivingstilskudd for å oppnå målet om økt matproduksjon.          

Reduksjonen i arealtilskuddet for grovfôr gjelder tilnærmet hele fylket og tar verken hensyn til den landskapsvariasjonen vi har, til målene om en god økologisk tilstand i vannforekomstene, eller hensyn til den forutsigbarheten landbruksnæringa er avhengig av. Østfold Bondelag mener at kuttene til grovfôr i sone 1 og 3 må tilbakeføres til 2016-nivå på kr 75 per dekar i sone 1 og kr 110 per dekar i sone 3.

Det skal være lønnsomt å være en klima- og miljøvennlig bonde. Derfor må RMP-potten økes med 30 prosent i Østfold. Dette for å gi bøndene en reell kompensasjon, styrke tiltakene, og sikre vannkvaliteten.

Videre prioriterer Østfold Bondelag å styrke potten til investeringsvirkemidler. Styrke velferdsordningene. Få på plass en fondsavsetningsordning for klima og miljøinvesteringer. Vi mener fortsatt at små og mellomstore bruk må prioriteres.

Melkeproduksjonen utfordres hele tiden på konkurransekraft i forhold til import. Vi foreslår derfor bare en liten målprisøkning på 10 øre for å dekke kostnadsveksten.

Svineproduksjonen har opplevd en eventyrlig avlsframgang med de nye TN70-purkene. Dette har gitt produsentene et forbedret dekningsbidrag. Det er i dag markedsoverskudd på 2000 tonn og Østfold Bondelag kan ikke tilrå økt målpris på svin.

Målprisene for frukt, bær og grønnsaker økes med 2,5 prosent, og poteter økes med 15 øre per kilo.

Lam- og storfekjøtt

Østfold har på linje med resten av landet hatt en økning på lam- og storfekjøtt de siste årene. Lam har gått fra en langvarig underdekning til overskudd i 2016. Dette har påført næringa svakt økonomisk resultat.  Prognosen for sau og lam viser et overskudd på 1 200 tonn i 2018. Det er beklagelig at næringa ikke har fått anledning til å bremse etablering av nye produsenter.

For storfekjøtt er det en underdekning på 8 600 tonn. Økningen av ammekuer har vært konstant i mange år på 2 000 ammekuer, men fikk et betydelig oppsving i 2016 og 2017 med henholdsvis 6 900 og 7 100 mordyr. Det er investert i mange ammekufjøs rundt om i landet og det er grunn til å tro at siste to års produksjon vil fortsette. Selv om det kan synes som om melkekutallet vil gå ned på grunn av utfasing av Jarlsbergproduksjon, er det usikre antagelser. Det er gledelig at produksjon av storfekjøtt er økende og at underskuddet av norsk vare dermed reduseres. Men, det er nå svært viktig at veksten skjer på en kontrollert måte, slik at en har mulighet for å bremse opp i tide når det nærmer seg bedre markedsbalanse. Østfold Bondelag foreslår derfor ingen økte pristillegg på storfekjøtt i år. 

Jordbruksmelding eller Jeløyaplattformen

Årets jordbruksoppgjør blir testen på regjeringas reelle vilje til å følge opp landbruksmeldingen fra 25. april i 2017. Vi ser at Solberg 2 erklæringen fra Jeløya utfordrer på grunnlaget for inntektsmålet ved at det forutsetter lav kostnadsutvikling, produktivitetsforbedringer og markedstilpasning. Videre ønsker man blant annet sterkere konkurranse i næringsmiddelindustrien, melkesektoren, og distribusjon av matvarer.
Regjeringa forutsetter med dette at jordbruket skal treffe på markedstilpasning for å oppnå inntektsmålet. Da må vi også få bruke tilgjengelige verktøy, jamfør ønsket om stopp i bruk av midler fra Innovasjon Norge til etablering av sau- og lammekjøtt.

Organisasjonsutvikling

Østfold Bondelag vil i likhet med alle fylkeslag i løpet av 2018 invitere lokale tillitsvalgte til organisasjonskurs. Det er viktig at vi bygger kunnskap og eierskap til vår egen organisasjon. Kurset vil gi en god innføring i praktisk arbeid i lokallaget, og et grunnleggende innsyn i bondelaget sitt næringspolitiske arbeid. Man vil også få en god oversikt over arbeidsåret i Norges Bondelag på alle nivå. Benytt denne mulighet til å lære organisasjonen bedre.

I 2020 er fylkene Østfold, Akershus og Buskerud samlet til ett rike; Viken fylkeskommune. Det blir ett fylkesting med 87 representanter, og det er vedtatt at fylket skal styres parlamentarisk. Fylkesmennene i de tre fylkene, samt Oslo slår seg sammen fra 2019, og vi har fått vite at det blir landbruksavdelinger i Moss og med hovedsete i Drammen.

Norges Bondelag har satt ned et organisasjonsutvalg, som skal se på hvordan organisasjonen Norges Bondelag skal tilpasse seg regionreformen. Utvalget har invitert til debatt, og dere i lokallaga er utfordra på hvordan dere ønsker at organisasjonen skal utformes videre, særlig hvordan dere skal representeres i Norges Bondelags høyere organer som representantskapet og årsmøtet. Viken blir definitivt det største fylket i Bondelaget med over 14 000 medlemmer og 70 lokallag. Jeg oppfordrer dere å dele deres tanker undere generaldebatten i dag.

2018

Det er 15. mars, og uvanlig mye vinter i Østfold. Vi står som alltid, foran spennende tider. Vekstsesongen 2017, ga relativt høye avlinger. De som hadde med høsthvete i omløpet fikk gode avlinger med bra kvalitet. Dessverre ble siste halvdel av innhøstingen preget av mye regn. Det tok tid, og kvaliteten ble forringet på både vårkorn og graset, og grønnsaksbonden høstet sine vekster helt inn i november.

Jeg sitter i partnerskapet for næringsutvikling i Østfold. Der sier vi at solen alltid står først opp i øst. Og når solen står opp, da viser mulighetene seg fram. Og det er det vi i Østfold har blitt så gode til. Vi ser og utnytter våre muligheter bedre enn noen gang. Vi tar i bruk ny kunnskap og teknikker og presisjonslandbruket har gitt oss nye muligheter med robotisering og GPS styringer. Østfoldbonden er opptatt av lange produksjonslinjer, og at en større del av verdiskapningen blir igjen på gården. Dette er sunne, smarte, holdninger som jeg er stolt av.
I dag har dere muligheten til å gi oss tilbakemeldinger på hva dere er opptatt av, fornøyd med, hvor skoen trykker, hva dere ønsker at Østfold Bondelag skal bruke energien på i neste arbeidsår.
 

Jeg ser fram til en god debatt. Lykke til!

Verdiskaping var gjennomgangstemaet

Landbrukets betydning for verdiskaping og antall arbeidsplasser i Østfold sto i sentrum under de politiske innledningene på årsmøtet i Østfold 2018. Årsmøtet fikk innledninger av direktør i NHO Østfold, Roald Gulbrandsen, generalsekretær i Norges Bondelag, Per Skorge og ordfører i Sarpsborg kommune Sindre Martinsen – Evje åpnet møtet med å ønske velkommen til solbyen Sarpsborg

Gjenvalg for Uvaag

Eidsberg-bonde Svend Arild Uvaag har blitt gjenvalgt som leder i Østfold Bondelag på årsmøte som i dag er avholdt i Sarpsborg. Ny i styret er Henning Lyche Røed fra Råde. Det var et samstemt årsmøte som valgte et styre som det nå venter mange spennende oppgaver for utover våren.

Innsatsprisen 2017 til Toralf Hvidsten

Østfold Bondelag deler hvert år ut en innsatspris til en eller flere person(er) som på en eller annen måte har lagt ned en mangeårig og/eller enestående innsats for Østfoldlandbruket. Toralf Hvidsten fikk Innsatsprisen 2017 for sin mangeårige solide og framtidsrettede ledelse av Østfoldkorn.

Skiptvet Bondelag - årets lokallag 2017

Østfold Bondelag gir hvert år ut en pris til det lokallag som i aktivitet og engasjement har utpekt seg spesielt. Prisen "Årets lokallag 2017" ble i dag delt ut i forbindelse med årsmøtet i Østfold Bondelag - og vinneren ble Skiptvet Bondelag.

Vervepris til Jon Olav Hauge

Årets verver - prisen ble i dag delt ut på årsmøtet i Østfold Bondelag. Jon Olav Hauge, som er verveansvarlig i Berg Bondelag i Halden har gjort en formidabel innsats og vervet 48 medlemmer i 2017. Denne innsatsen høster heder og ære - også blant årsmøtedelegatene som var mektig imponerte.

Årsmøte i Østfold Bondelag 2018

Fylkesårsmøte i Østfold Bondelag avholdes på Hafslund konferansesenter i Sarpsborg torsdag 15. mars 2018. Årsmøtet får besøk av generalsekretær i Norges Bondelag, Per Skorge og Roald Guldbrandsen fra NHO Østfold. Årsmøtepapirene finner du her.

Valgnemndas innstilling er klar

Valgnemndas innstilling til nytt styre i Østfold Bondelag er klar. Fylkesleder, Svend Arild Uvaag, er innstilt på gjenvalg. Det blir ellers en del forandringer. Henning Lyche Røed som er bringebær og bjørnebærbonde i Råde er forslått inn i stedet for Berit Ullestad som ikke ønsket gjenvalg.

Varsel om årsmøte Østfold Bondelag 2018

Østfold Bondelag avholder sitt årsmøte 15. mars 2018 på Hafslund Konferansesenter i Sarpsborg. I tillegg til de ordinære årsmøtesakene vil det bli mange godbiter, f.eks vil regiondirektør i NHO Roald Gulbrandsen innlede.

Nyvalgt leder i Østfold Bondelag Svend Arild Uvaag

Svend Arild Uvaag - ny styreleder i Østfold Bondelag

Eidsberg-bonde Svend Arild Uvaag har blitt ny leder i Østfold Bondelag. Han ble valgt under årsmøtet til Østfold Bondelag den 23. mars på Fjellheim i Spydeberg. Det venter mange spennende oppgaver for den nye lederen, blant annet lansering av ny Verdiskapingsrapport om Østfoldlandbruket og tilhørende industri den 28. mars og Representantskapsmøtet i Norges Bondelag 29.-30. mars.

Fylkesleder Martha Mjølnerød

Leders tale

Leder i Østfold Bondelag, Martha Mjølnerød holdt tale under årsmøtet til Østfold Bondelag. Årsmøtet ble avholdt på Fjellheim i Spydeberg torsdag 23. mars. 70 årsmøtedelegater og 30 gjester tok turen til Spydeberg.

Leder i Norges Bondelag Lars Petter Bartnes til venstre og representanter fra Råde Bondelag

Råde Bondelag - årets lokallag 2016

Prisen "Årets lokallag" deles ut av styret i Østfold Bondelag. Styret gjør en årlig vurdering av lokallagenes aktivitetsnivå, for å finne det lokallaget som har utmerket seg innenfor gitte kriterier. Råde Bondelag kan skryte av å samarbeide godt, påvirke kommunale prosesser bra, være gode på store arrangementer og jobbe aktivt i forhold til pressen.

Einar Enger og Martha Mjølnerød

Innsatsprisen gikk til Einar Enger

Einar Enger fikk Østfold Bondelags Innsatspris for sin mangeårige innsats for landbruket og landbrukets organisasjoner. Enger har tidligere vært ansatt i ledelsen både i Gilde (Nortura) og Tine. Han var også styreleder i Felleskjøpet Agri fra 2011 til 2016.

Dette skjer i Østfold Bondelag

Fredag
10
August

Markens Grøde

Rakkestad
Mandag
27
August

Styremøte Østfold Bondelag

Moss
Tirsdag
16
Oktober

Skattekurs for regnskapsførere

Våre samarbeidspartnere