Markedsordninger, jordbruksforhandlinger, klima, rovdyr, dyrevelferd, velfersordninger, grunneierrettigheter - og mange flere tema ble løftet av delegatene i generaldebatten. Her er kun et glimt, dere finner flere innlegg referet på fylkeslagenes nettsider og facebooksider.  

Følg Bondetinget direkte her.

Camilla Rostad, leder i Innlandet Bondelag snakket om beredskap, og spurte «er vi beredt?» Innlandet er Norges største landbruksfylke, med totalt en fjerdedel av Norges matproduksjon. Fylket har komplette verdikjeder knyttet til matproduksjon fra jord til bord, og har ledende kompetanse- og innovasjonsmiljøer knyttet til både råvareproduksjon og foredling.

– Matkjedene er svært komplekse, store og sårbare. Hvordan kan vi organisere matforsyningen bedre og tryggere? I bunnen ligger det å ha en stor nok primærproduksjon sammen med en viktig tradisjon og ryggrad i landbruket – samvirke og samhandling. Dette er selve nøkkelen til en god matberedskap, sa Camilla Rostad.

Nestleder i Buskerud Bondelag, Lars Fredrik Stuve, den svake såornberedskapen i sitt innlegg. De siste 8 årene, har vi vært avhengige av å importere såkorn hvert år. – Det er uakseptabelt at Norge også i fortsettelsen skal basere sin såkornberedskap på finske beredskapslagre. Jeg vil derfor be Norges Bondelag om å ta initiativ til en grundigere utredning om hvordan en beredskapsordning for såkorn kan organiseres, sa Stuve.  

Klima & miljø

Gunnar Alstad er leder i Norges Bondelag sitt miljø- og bærekraftutvalg, og refererte til at «klimautfordringene løser vi med pisk, gulrot og kunnskap». Alstad viste til at landbruket i liten grad har fått smake pisken ennå. – 10 000 bønder har logget seg inn på klimakalkulatoren. Vi trenger vilje og kunnskap i næringa, og at flere logger seg inn. Ellers får vi pisk, sa Gunnar Alstad.

Sigrid Herigstad, leder i Norges Bygdeungdomslag: - Er det en næring som merker klimaendringene tett på kroppen, er det landbruket. Vi er avhengig av været rundt oss, vi må derfor gjøre det vi kan av klimatiltak, sa Sigrid, og viste til klimaavtalen mellom landbruket og staten. – Problemet er at arbeidet i landbruket går for sakte. Bønder i Danmark har inngripende krav og avgifter på sin produksjon, og Sigrid er bekymret for virkningen dette har for rekruttering til landbruket. – Bonden er og kan være Norges klimaberedskap, særlig en godt utdannet agronom med god forståelse. Agronomi må ligge i bunn, sammen med god økonomi og gode rammebetingelser, slo Sigrid fast.

Effekten av regionale miljøprogram og tiltak for å redde Oslofjorden var tema for vestfoldingen Kristian Løwes innlegg. – Det er bonden som gjør jobben og tar kostnaden, men det er samfunnet som får gevinsten av miljøtiltakene. Det handler ikke bare om investeringer i utstyr. Det handler også om tid, driftsulemper og redusert avling når produksjonsareal tas ut av drift på grunn av miljøtiltak, sa Kristian, og pekte på at RMP er det viktigste verktøyet vi har for å sikre at denne innsatsen faktisk blir verdsatt.

Vil styrke landbruket i hele landet

- I denne salen er vi enige om at vi skal ha et levende landbruk i hele landet. Jeg tar det som selvsagt, at det i det målet ligger at areal i hele landet skal brukes til produksjon av mat. Slik starta Kjersti Hjelmeland sitt innlegg i årsmøtet i Norges Bondelag. – Vi trenger jordbruksavtalen med sine økonomiske virkemidler, vi trenger samvirket sin aktive rolle som markedsregulator, vi trenger tollvernet og vi trenger lover som legger til rette for god forvaltning av landbruksareal og landbrukseiendommer, sa Kjersti, og minnet om: - Vi vet det er partier som vil gjøre om eller fjerne markedsregulatorrolla. Vår jobb er å bygge kunnskap hos politikerne, slik at de forstår hvor viktig ordninga er for en stor matproduksjon på areal i hele landet.

Bondens omdømme

Thomas Riiser fra Østfold tok opp kommunikasjon i sitt innlegg. – Vi må tilpasse oss tida vi lever i, og må snakke et språk folk forstår. Slutte å være misfornøyd hele tida. Vi må vise årsaken til at vi er bønder, hele året, ikke bare i jordbruksoppgjøret. Politikere er som folk flest, de har ulike syn og meninger, men det er helt sikkert at få står på for de som klager hele tida.

Alle her i salen har tro på norsk matproduksjon. Men hva med de som kommer etter oss: tror dere mange vil bli en del av en næring der de som er bønder snakker negativt om egen næring, spurte Thomas, og oppfordret til å tenke på det neste gang du vurderer å hamre løs på tastaturet eller stille opp i media.

Even Gulbrandsen, leder av Nes Landbrukslag og utsending fra Akershus: - En av de viktigste kampene fremover skjer ikke i eget fjøs eller ute på jordet – det vi kjemper om er å vinne opinionen. Og la oss være tydelige: Kommunikasjon er ikke en støtteaktivitet. Det er strategi. Det er makt, sa Gulbrandsen. Vi må eie fortellingen om norsk matproduksjon. Hvis vi ikke forteller den, gjør noen andre det – ofte feil, ofte med en agenda. – For å eie fortellingen trenger Bondelaget én stemme – én stemme med mange dialekter. Fra kontoret i Oslo til setra på fjellet. Fra styremedlemmer til ungdommen på sitt første møte. Alle må ha budskap og verktøy – og få rom til å bruke dem.