Den urolige internasjonale situasjonen opptar Norges Bondelag, og er tema på årets årsmøte. Handelspolitikk i rask endring, og gjør omverden uforutsigbar, også for norsk landbruk. Med dette som bakteppe holdt utenriksminister Espen Barth Eide innledning på Bondetinget onsdag.

– Det er en ære å få være tilstede på Bondetinget. Det er viktigere enn noen gang at vi står sammen, sa Barth Eide og viste til en ledestjerne i sitt arbeid: utenrikspolitikkens formål er å gjøre innenrikspolitikken mulig. – Det er å skape rom for at det er fred, frihet og demokrati i landet vårt, men også å ivareta ulike interesser. Dette er kanskje enda mer krevende nå enn jeg har opplevd i min tid, sa Barth Eide.

Utenriksministeren kom til Bondetinget direkte fra en reise i Japan: - Japan er langt unna, men det er bare ett land imellom Norge og Japan, og det er Russland. Begge land er opptatt av å forholde oss til framveksten av ekstreme krefter i nabolandet, begge er opptatt av å ta vare på de grunnleggende kjørereglene, herunder en handelspolitikk. Det er relevant for meg som utenriksminister, og for dere som matprodusenter, sa Barth Eide.

Utenriksministeren mener at gjennom årtier med medlemskap i internasjonale organisasjoner har Norge lært oss å forene offensive og defensive interesser, og hvordan man bruker gul, grønn og blå boks i WTO. Han takket takket Sigrid Hjørnegård og Bjørn Gimming for godt samarbeid om å forene norske overordnede interesser om aktiv frihandel. – Det gir grunnlag for en rikdom vi har evne til å fordele, samtidig som vi har forståelse for at å drive landbruk er noe annet enn å drive smelteverk. Landbruket er viktig både for å ha bosetting, matproduksjon og en høy selvforsyningsgrad, sa Barth Eide.

EØS gjør at vi kan ha landbrukspolitikk på vår måte

Den gode nyheten er at det ikke bare er oss i Norge som tenker på dette. Det er mange moderne industriland som nå forener interesser om dette. – Måten vi har stilt oss i forhold til EU er veldig smart for landbruket. Norge som helhet er en del av det indre markedet, men landbrukspolitikken er ikke en del av EØS-avtalen. Det gjør at vi kan ha landbrukspolitikk på vår måte, sier Barth Eide.

På spørsmål fra 1. nestleder i Norges Bondelag Bodhild Fjelltveit om vi kan stole på at Arbeiderpartiet ikke vil søke EU-medlemskap og legge opp til en opprivende EU-debatt og folkeavstemming om dere fortsetter i regjering etter valget, svarte Barth Eide: – Arbeiderpartiet har ingen planer om å søke EU-medlemskap. Vi har ett oppdrag: å ta vare på den tildknytningsformen vi har il EU, nemlig EØS. Det betyr også å ta vare på et godt tollvern og ha betydelig støttenivå. Det regjeringen aldri kommer til å forhandle bort er grunnprinsippet om å ta hele landet i bruk for å produsere mest mulig mat selv.

Garanterer for importvernet

Barth Eide garanterer: – Vi skal stå opp for det importvernet vi har, og som er forankret i internasjonale avtaler. Norge bør også bli respektert for det, slår utenriksministeren fast.

Han passet også på å nevne at han er stolt innehaver av Bondevettprisen – som han fikk tildelt av Norges Bondelag i 2012 for å ha stått opp for ostetollen. – Det var en læreprosess om hvordan forhandle med EU om tollendringene, og hvordan Norge kan forhandle som medlem av EØS, men ikke av EU. I det ligger at vi har unntak for helt sentrale landbruksspørsmål, sa Barth Eide og la til at ostetollen står fortsatt og er et eksempel på at vi har et handlingsrom vi vet å utnytte.

Bondegården tidlig ute med sirkulærøkonomi

Barth Eide har fortsatt kunnskapen og engasjementet fra sin tidligere statsrådspost som klima- og miljøminister. – Jeg er opptatt av det gode samarbeidet vi har fått til på klima. Bondegården var sirkulærøkonomi før noen fant på det ordet, men landbruket kan også overskride naturens grenser, sier Barth Eide, og trekker fram den nye gjødselvareforskriften som han omtaler som en avveiing mellom viktige prinsipper: ikke gjødsle for mye, men ha matproduksjon.

Delegat Marthe Ilseng Spangen fra Innlandet Bondelag spurte Barth Eide om utfordringer og muligheter i landbruket i årene som kommer, og at mål om økt selvforsyning og klimakrav kan trekke i ulik retning. 

- Det er en rekke praktiske klimatiltak som gjør at vi kan få mest mulig mat med minst mulig negative sideeffekter og minst mulig belastning på naturen. Selv om vi når klimamålene våre i 2050, vil de fleste gjenværende utslippene være i landbruket, sa Barth Eide.

Fylkesleder Sven Reimer Andersen viste til at Forsvaret skal bygge seg kraftig opp i hans eget fylke, Finnmark. Han er glad for at Forsvaret har fått føringer til mer lokale innkjøp, men Forsvaret lokalt sier de ikke har ressurser til å gjennomføre egne anskaffelser.

– Dette er en sentral del av tekningen om sikkerhetspolitikken. Vi trenger at folk blir boende i nord, inkludert å drive landbruk, sa Barth Eide, og lovet å ta spørsmålet om anskaffelser videre til regjeringskolleger.