- De små melkebrukene er med på å legitimere norsk landbruk, det var også et slikt bruk som ble vinner av OsteVM i fjor, understreket fylkesleder Peder Nernæs fra Hordaland i sitt innlegg.

Utsendinger fra hele landet var opptatt av hvordan man skal ta ned norsk melkeproduksjon når det blir 100 millioner liter melk for mye i 2020. Erling Aas-Eng fra Hedmark la vekt på at import tar en del av melkemarkedet, og foreslo en utredning av grensevernet og hvordan det kan nyttes bedre. 

Arne Elias Østerås fra Felleskjøpet og styret i Norges Bondelag, fulgte opp med å stille spørsmålet om fokuset på melketanken har vært litt for stort og tanken på handlekurven til forbruker litt for lite. Ambisjonen må være at handlekorgen skal fylles opp med norsk kvalitetsmat.

Sikre norsk mat til forbruker

Handlekorgen var det også andre som var innom i sine innlegg. I debatten kom det opp forslag om en app hvor man kan skanne produktet i korga og få opp produsenten. Bente Gro M. Slettebø fra Rogaland etterlyste bedre opprinnelsesmerking for å veilede forbruker til å velge norsk, styrke omdømmet og bedre markedssituasjonen.  

Klima og fotosyntesen

Flere var også opptatt av hvordan jordbruket bidrar til reduksjon av klimautslipp gjennom fotosyntesen og karbonbinding. Dette er noe som det må forskes mer på, mente blant annet Karine Huseby fra Vestfold.

Elisabeth Gjems fra Hedmark understreket jordbrukets rolle i bioøkonomien og hvordan det bidrar til verdiskaping. Hun etterlyste et offentlig engasjement gjennom friske midler og risikomidler.

Trygghet i velferdsordninger

Debatten viste et mangfold av saker som opptar landet rundt. Hilde Kjersem Kolberg fra Møre og Romsdal pekte på verdien av velferdsordninger. Hun ønsket en satsing på trygghet og rekruttering gjennom bedre ordninger.