Trine Hasvang Vaag frykter for beitenæringa i yngleområdet for bjørn i Nord-Trøndelag.- Jeg er veldig glad for at partiene på Stortinget kom fram til et forlik, og at det kom så tidlig at det får betydning for denne beitesesongen, sier Trine Hasvang Vaag, som også sitter i styret i Norges Bondelag.

Slik hun tolker forliket, blir situasjonen bedre for beitenæringa utenfor yngleområdene for bjørn. Innenfor vil rovdyrforliket ikke hjelpe noe, der vil tettheten av bjørn øke.

- Hvis Stortinget tenker å avgi områder til rovdyra, burde de ha sagt det i klartekst, sier Trine Hasvang Vaag.

Ifølge rovdyrforliket skal bestandsmålet for bjørn reduseres fra 15 til 13. Antall binner pr yngler settes til 6,5, mot 4 i dag. Det settes et tak på 1,5 hannbjørn pr binne. Dermed skal det kunne være 212 bjørner i Norge.

I rovviltregion 6, som omfatter Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal, er bestandsmålet satt til 4 ynglinger. Alle disse er kanalisert til Nord-Trøndelag, øst for E6 fra nordlandsgrensa til grensa mellom Snåsa og Verdal. Det er uklart om bestandsmålet blir stående eller justert ned til 3 etter reduksjonen i det nasjonale bestandsmålet.

I 2010 ble antall ynglinger i Nord-Trøndelag beregnet til 2,35. Hvis målet om 4 ynglinger står fast, må antall binner i Nord-Trøndelag økes fra 15 til 26. I tillegg kan det være inntil 39 hannbjørner i region 6. Regionen vil da totalt kunne ha 65 bjørner, en økning på 11 fra tellingen i 2009.

Uavklarte spørsmål
Trine Hasvang Vaag synes ennå det er en del uavklarte spørsmål i rovdyrforliket. Blant annet om begrepene yngleområde, prioritert beiteområder og prioriterte rovviltområder.

- Jeg ser at det ikke skal være rovdyr i kalvingsområde for tamrein, men i Nord-Trøndelag ligger jo kalvingsområde midt inne i det som er yngleområde for bjørn, sier Vaag, som vil undersøke nærmere hva som ligger i disse formuleringene.

Ifølge rovdyrforliket skal det bli lettere å ta ut hannbjørner utenfor yngleområdene, men ikke innenfor.

"En økt tetthet av bjørn vil forsterke behovet for omstilling i landbruket i disse områdene. Det skal iverksettes nødvendige tiltak for å gjennomføre dette."

I rovdyrforliket heter det videre at uttak av skadedyr skal gjøres raskt i prioriterte beiteområder.

"I prioriterte rovviltområder skal saueproduksjon og andre produksjoner basert på utmarksbeite tilpasses gjennom forebyggende tiltak og omstilling, med utgangspunkt i forekomsten av rovvilt i beiteområdet."

- Hva betyr dette? Det er ikke ønskelig at store deler av Norge prioriteres til rovdyra, sier fylkeslederen.

Men hvis omstilling blir aktuelt, må det i alle fall komme omstillingsmidler på bordet som monner - og de må komme fra Miljøverndepartementet, påpeker hun.

Beitenekt
Opprinnelig har Bondelaget krevd at vi ikke skal ha prioriterte yngleområder i Norge, men fordele belastninga med å ha rovdyr over hele landet. Rovdyrforliket går dessuten på akkord med målsettinga om å ha både rovdyr og beitedyr i utmarka.

I rovdyrforliket er partene enige om at bestandsmålene for ulv, jerv og gaupe er nådd. For jerv og gaupe skal antall ynglinger holdes så nært bestandsmålet som mulig, noe som innebærer en reduksjon i forhold til dagens bestand.

Rovdyrforliket fastslår også at rovdyrforvaltningen skal utøves på en slik måte at det ikke er behov for beitenekt i prioriterte beiteområder. Det sies ikke noe om beitenekt i yngleområder. Ved vedtak om beiterestriksjoner skal dyreeier ha rett til full økonomisk kompensasjon.

Les mer:
Bjørke - ser fram til færre rovdyr
Rovdyrforliket - hele teksten