KRONIKK: Rovdyr er luksus

Verdens befolkning øker med nesten 10.000 hver time og i Norge passerer vi snart 5 millioner. Hver og en trenger mat i dag og i fremtiden. I dag er utfordringen skjevfordelingen av maten. Fremover spås klimaendringene å endre produksjonspotensialet, mens befolkningsveksten vil øke.

I løpet av 2011 passerte verdens befolkning sju milliarder mennesker, og i 2050 er den beregnet til å være et sted mellom 9 og 10 milliarder. FAO har beregnet at den globale matproduksjonen må økes med 70 prosent for å sikre verdens befolkning tilstrekkelig med mat innen 2050. En slik utvikling vil sette produksjonsarealene under press, både i forhold til tilgjengelig areal, og i forhold til kvaliteten på jordressursene. Her i landet føles det kanskje merkelig å dra opp disse perspektivene nå. Vi har kjøpekraften. Vi har oljen. Men i en verden der mat er en knapphetsfaktor har vi ingen garantier for stadig økende import av mat i fremtiden.

I Norge bygges matproduksjonen ned, og beitenæringen er under press. Enkelt bønder trues med beitenekt der retten til å utnytte egen utmark tas bort. I store områder blir beitenæringen gradvis presset vekk for å bevare rovdyr. Dette gjøres under fanen om å oppfylle vår del av internasjonale forpliktelsene, blant annet Bernkonvensjonen. Bernkonvensjonen tolkes av miljøforvaltningen til at Norge skal ha egne levedyktige rovdyrstammer. Dette mener Nord-Trøndelag Bondelag er en feil tolkning. Norge skal være med å sikre levedyktige stammer av utrydningstruede arter, men dette må ses i sammenheng med våre naboland. Ingen rovdyr tar hensyn til landegrenser, derfor er det helt naturlig å se Skandinavia under ett. Det er mer et etisk og moralsk spørsmål hvor mye rovdyr vi skal ha i norsk natur.

Vi opplever liten forståelse for dramatikken i beitenæringene blant dem som er satt til å forvalte rovdyrpolitikken. Dette er ingen lek, men blodig alvor for enkeltpersoner og samfunn.

Den største utfordringen er det store gapet i virkelighetsforståelse mellom oss som lever i og av naturen og de som sitter i Miljødepartementet og forvaltningen. Dagens rovdyrpolitikk er laget ut fra en tese om at det er mulig å finne eksakt hvor mye rovdyr det er naturen. Dette er en ekstremt vanskelig og ressurskrevende jobb, og det fremstår for oss som utopi å tro at vi klarer å kartlegge alle rovdyr. Derfor blir det vanskelig å vite når målene er nådd. Vi opplever en mistro og en skepsis til vår kunnskap og kompetanse om antall rovdyr. Bondens kunnskap blir i liten grad lagt til grunn når rovdyrene forvaltes. Vi har, etter vår mening, definitivt ikke riktig nivå på antall rovdyr i forhold til Stortingets mål om at man skal ha både beitenæring og rovdyr. Til det er rovdyrtrykket for stort i enkelte områder.

Nord-Trøndelag Bondelag er ikke imot ny kunnskap, og vi kan se poenget med det nye forskningsprosjektet som settes i gang på Fosenhalvøya av Miljødepartementet. Men når ett av målene i prosjektet er å finne ut om gaupe og jerv tar rein, kan det ses på som nok et eksempel på mistroen forvaltningen har til næringsutøvernes kunnskap. Vi vet at gaupe, jerv og bjørn tar rein, det trenger vi ikke et femårig prosjekt til å finne ut. Vi setter spørsmålstegn ved om det ligger et politisk behov for å vise initiativ i forhold til reindrifta bak dette forskningsprosjektet. Det nye rovviltforliket har i praksis få eller ingen konkrete avbøtende tiltak overfor reindrifta. I mangel av konfliktreduserende tiltak, uten å skyte rovdyr, blir det politiske svaret behov for ny kunnskap.

Nord-Trøndelag Bondelag er spent på håndteringen av det tverrpolitiske rovdyrforliket på Stortinget, og har to konkrete utfordringer til forvaltningen:

• De nasjonale bestandsmålene på bjørn skal reduseres med to ynglinger. Miljødepartementet har muligheten til å legge en av disse reduksjonene til Region 6 (Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal), som sammen med Hedmark har størst konfliktnivå mellom bjørn og beitedyr. Denne reduksjon ville gi en umiddelbar virkning på konfliktnivået. Vil Miljødepartementet legge en av reduksjonene til Region 6?
   
• Under lisensjakta i 2011 ble det gitt en kvote på 6 bjørn i Region 6. Ingen av disse er tatt ut til nå. Disse bjørnene skal tas ut i områder der det ikke er prioritert yngleområde for bjørn. I Region 6 vil det bety utenom Indre Namdal. Vil DN, slik det står i rovdyrforliket, ta ut disse bjørnene i løpet av 2011? Dette ville gjort situasjonen til enkelt bønder som trues med beitenekt mye bedre, og kanskje gitt dem mulighet til å fortsette med sitt levebrød.

Mat er storpolitikk. Matproduksjon er langsiktig. I en global og solidarisk verden bør hvert land søke å produsere mat til egen befolkning, både sett i et miljøperspektiv, et klimaperspektiv, et sikkerhetsperspektiv og i forhold til størst mulig selvforsyningsgrad. Dette innebærer å ta vare på og utnytte de ressursene vi kan produsere mat på. Slik vi ser det sløser styrende myndigheter bort viktige utmarksressurser og beitenæringen for å produsere rovdyr. Dette er kortsiktig, egoistisk og en luksus bare rike oljenasjoner kan unne seg. I en verden med økende behov for mat - hvor riktig og solidarisk er det av rike Norge å ikke utnytte den naturen vi har til å produsere mat?

                                            Av Kåre Peder Aakre, leder i Nord-Trøndelag Bondelag