Framtiden i utmarka
4 departement samarbeider om forenkling av utmarksforvaltningen, slik at det skal bli lettere å bruke utmarka - både til rekreasjon og næring.
I 2015 ble det avhold konferanse og workshop om forenkling av utmarksforvaltningen. Hit var alle med engasjement, interesse og investeringer i utmarka invitert for å bidra med innspill til politisk prosess. Mandag denne uken ble det avholdt nytt seminar om "Fremtiden i utmarka", og om utfordringene og mulighetene som følger med. Nord-Trøndelag Bondelag deltok på seminaret, med innstilling om rett til lokal forvaltning i utmark.
Samarbeidsprosjekt
Den politiske forenklingsprosessen er et samarbeid mellom fire departement: Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD), Klima- og miljødepartementet (KLD), Landbruks- og matdepartementet (LMD) og Nærings- og fiskeridepartementet (NFD). På seminaret stilte Jan Tore Sanner (KMD), Vidar Helgesen (KLD) og Jon Georg Dale (LMD) med innlegg fra sine respektive departement. Målet med prosessen er vekst og bærekraftig utvikling for utmarka.
Kommunaldepartementets innspill
De politiske perspektivene spant fra Sanners beskrivelse av et overbyråkratisert system hvor lag på lag med regelverk vanskeliggjør handling og utvikling i bruken av utmarka, via Helgesens ønske om tilrettelegging for økt bruk av nasjonalparkene, og til Dales entusiasme over beitenæringa som "avgjørende viktig" for ressursutnyttelse og økt matproduksjon.
Jan Tore Sanner presisterte at ytterpunktene i debatten tar mye plass, og at enkeltsaker ofte er tidkrevende fordi de behandles opp til flere ganger gjennom ulike regelverk og myndighetnivå. Det er også utfordrende at utmarksberørte prosjekt med interessekonflikter iversettes innad og mellom kommuner. I tillegg er arealplanene for mange av Norges kommuner over 10 år gamle, noe som gjør saksbehandling tungvint og mangelfull.
Kommunereformen skal ta høyde for dette gjennom økt kompetanse og makt til lokal forvaltning. Det legges også opp til to målrettede ordninger:
- Forsøksordning for forenkling av utmarksforvaltningen
- Verdiskapingsprogram for fjellområder
Helgesens ønsker
Fra KLD poengterte Helgesen behovet for økt samspill mellom aktører og interesser i utmarka - her fins uendelig med verdier. Allemannsretten og friluftslivet i Norge står sterkt, og regjeringen har nylig åpnet for bruk av el-sykkel i utmarka. Det er også avsatt 7 millioner til utvikling av turstier. Økt bruk kan likevel føre med seg slitasje, forsøpling, o.l., og staten må ivareta enkelte overordnede mål, selv om lokal forankring av utmarksforvaltningen er hovedprioritet.
- Dette er en beskjed vi tar med oss videre, sier styremedlem Kristoffer Moan, som har fått ansvar for blant annet fagområdet utmark og rovvilt. - Hos oss har det vært utfordrende tider for beitenæringa nord i fylket, og mange områder er tømt for sau. Økt lokal forvaltning vil styrke vår regionale og lokale rett til prioritering av interesser.
Samtidig sa Helgesen at tiltak som ikke forringer verneverdier må prioriteres. Dette ble ikke utdypet videre etter spørsmål fra styremedlem i Norsk Sau og Geit, noe Moan mener er statsråden likt.
- Det har stormet mye rundt Helgesen det siste året, og beitenæringa opplever ofte at den nedprioriteres i saker knyttet til uttak av rovvilt. Da er det bekymringsverdig at Helgesen legger en beskyttende hånd over verneverdiene. Hvilke verneverdier er det egentlig snakk om? Dette vil vi følge opp. Nord-Trøndelag Bondelag er opptatt av bærekraftig bruk av utmarka og rovviltbelastningen har vært altfor tung i vårt område av landet. Dette har gått utover utmarksnæring og matproduksjonen her, sier Moan.
Beitebruk og verdipotensial
Jon Georg Dale (LMD) var sistemann ut av statsrådene. Han er kjent for å være særlig opptatt av beitenæringa og potensialet Norge har for verdiskapning og tilleggsnæring i utmark. Dale gjorde det klart at dyr som kan omdanne gras til menneskemat er av avgjørende verdi for utmarkslandet vårt.
- Norske forbrukere ønsker lokalmat, og en liten gård kan ha stort omsetningspotensial grunnet tilleggsnæring og dristriktsutvikling. Dette er del av den nye bioøkonomien, og cluster-satsing (samarbeid mellom mange aktører) blir viktig for å fronte et helhetlig og utviklingsorientert landbruk, sa Dale.
Nord-Trøndelag Bondelag deler entusiasmen over videre satsing på næringsvirksomhet og utvikling i norsk utmark:
- For oss er det viktig med bredspektret satsing på alle driftsstørrelser, og tilrettelegging for ressursutnyttelse i utmark, så vel som på gård. Samtidig skal lovverk og forvaltning møte daglig praksis for bøndene, og forenkling er ikke nødvendigvis synonymt med forbedring. Her skal vi være på plass og jobbe for at bondens rolle styrkes i lokal råderett, sier Kristoffer Moan.
