Dyrker optimismen rundt sau

Det er mye optimisme blant sauebøndene i Rennebu for tiden. Mange har nettopp startet, og mange er på gang med utbygginger og renovering av fjøs.

I tillegg har en del av sauebøndene gått sammen i gruppe for å lære av hverandre. Slik blir de enda dyktigere på det de gjør. Så langt har de bare hatt to samlinger, men det blir garantert flere.

Sauebonde Jon Kvam er den med mest erfaring i gruppa. Han har holdt på med sau siden begynnelsen 80-tallet. Likevel ser han stor nytte av å kunne møtes i en gruppe og diskutere fag.

- Jeg ser hele tiden forbedringer jeg kan gjøre i drifta, sier han.

Under det siste møtet hadde de leid inn en foredragsholder for å snakk om fôring. Gruppa er nemlig opptatt av å leie inn eksperter på emner de ikke kan så mye om på forhånd.

- Det var mye nytt jeg lærte meg om fôr på dette møtet, sier Berit Kristin Voll.

Hun er relativt fersk når det gjelder sauehold. For to år siden startet hun og mannen Anders med sauehold. Da hadde gården vært uten dyr i seks år.

Begge sier de var relativt blanke på kunnskap om sauer da de startet. Nå vet de mye, og mer kommer de garantert til å lære i tiden som kommer. Berit Kristin Voll sier hun ikke er typen som leser seg opp på kunnskap om sau. Hun sier det er langt bedre og nyttigere å lære seg mer om sau ved å diskutere med andre.

- Det er veldig mye kunnskap å hente i nærmiljøet, sier hun.

Jon Kvam sier det aktive miljøet rundt sauenæringa i Rennebu er gull verdt. Samtidig trekker han fram at kommunen tilbyr svært god landbruksrådgiving. Slik skapes det mye optimisme i Rennebu som for øvrig er en av landets kommuner som er mest avhengig av landbruket.

Viktig for ferske sauebønder

Selv om det å være i en faggruppe for sau er nyttig for alle, er det kanskje de som er aller ferskest som har aller størst nytte av slik kunnskapsutveksling. Linn Elin Hoel og mannen startet med sau i fjor. Nå har de ti lam med påsett. De driver i det som tidligere var et kufjøs. Hoel sier en som ny sauebonde står på helt bar bakke hva gjelder kunnskap.  En har også bruk for få seg et større kontaktnett innenfor sauehold.

- Derfor er det kjempekjekt med en slik gruppe, sier hun.

Hoel har ennå ikke drevet et helt år med sau, men det hun har funnet ut så langt, er at det er litt mer omfattende enn hun hadde tenkt seg.

- Det er mye som skjer mellom parring og lamming. Heldigvis kan jeg ringe Jon om det er noe, sier hun og smiler .

Startet samtidig

Ideen til faggruppen kom som følge av at det var mange som startet med sau på samme tid i Rennebu. Det fantes heller ikke et godt faglig miljø hvor en kunne ta opp alle mulige spørsmål som dreide seg om sau. Jon Kvam sier kursene som tilbys av fagorganisasjonen Sau og Geit ofte ligger på et litt for høyt nivå for de som nettopp har startet som sauebønder. Derfor ble en enige om at en skulle søke om midler gjennom Kompetanseløft trøndersk landbruk.

I dag er de totalt sju medlemmer i gruppa. Alle, med unntak av Jon Kvam, har drevet med sau siden 2013. Det er dermed ikke unaturlig at Kvam blir et slags orakel for resten av gruppa. Men Kvam sier han også får stort utbytte av å svare på spørsmål. Ved å bruke den kunnskapen han sitter på, blir også han mer bevisst på hva han trenger å lære seg av nye ting.

På møtene har sauebøndene mye å snakke om.

- Det er utrolig interessant å drive med sau. Men en finner raskt ut hvor lite en kan, sier Anders Voll.

Han trekker blant annet fram slåing av gress. Når dette skal gjøres er avgjørende for et godt resultat. Samtidig er det store forskjeller mellom gårdene. Hos Berit Kristin og Anders Voll er det flatt, mens hos Linn Elin Hoel er det bratt. Det gjør at de må tenke annerledes når det gjelder bruk av beitemarka.

Jon Kvam startet med sau i 1983. Da hadde han fire sauer. Men han minner de andre om at også han startet fra grunnen av.

- Det startet med brevkurs, sier han.

I dag er han opptatt av å gi bort så mye han kan av den kunnskapen han har opparbeidet seg.

Får svar med en gang

Berit Kristin Voll er glad for at det tar kort tid å få svar på de spørsmålene hun har om sau.

- Du får svar med en gang når vi diskuterer ting, sier hun.

Siden gruppa er såpass liten og at alle kjenner alle, blir det også lettere å spørre om en lurer på noe. Ikke noe spørsmål er for dumt.

- Etter min mening er det vanskeligere å spørre om noe på store fagmøter som arrangeres sentralt. Her sitter ofte folk med høy kompetanse på sau. Da blir det vanskeligere å spørre, spesielt når du har et spørsmål som er komplisert å besvare.

Sannsynligvis blir det mange møter i sauegruppa i Rennebu i tiden som kommer. Alle er enige om at en aldri blir utlært som saeubonde. Noe de gjerne vil lære mer om i tida som kommer, er økonomi. Jon Kam sier det nemlig er store økonomiske forskjeller mellom de som driver med sau.

De fleste har også ulike mål når det gjelder drift. Skal en klare å vokse økonomisk, er det viktig å finne fram til de tingene som en kan gjøre noe med - for eksempel arealet, fjøsstørrelsen eller antall dyr?

Det å være sauebonde kan til tider også være ganske så ensomt. Linn Elin Hoel sier det derfor er veldig greit å ha en fast møteplass. Med jevnlige møter blir en hele tiden minnet på at en ikke driver alene.

- Derfor må vi også være flinke til å komme sammen slik at vi ser at vi er flere, sier hun.

Tekst og og foto: Håvard Zeiner

Artikkelen over inngår i rollemodellserien i regi av Kunnskapsløft trøndersk landbruk (KTL). Dette ere den tredje serien i rekka. Første serie hadde fokus på kompetanse i drifta, mens runde to var rettet mot karrieremuligheter i landbruket for de som tar grønn utdanning.

• Denne artikkelserien viser bønder som er i gang med erfaringsgrupper, og har mottatt tilskudd fra KTL for å gjennomføre felles treffpunkt for å diskutere fag og heve egenkompetansen sammen.
• Det er fremdeles midler igjen i ordningen, så det er bare å søke tilskudd til å dra i gang egne grupper innafor et fagfelt du kan ønske deg en faglig oppdatering og kompetanseheving på sammen med yrkeskolleger.