Bytter ikke til en kontorjobb

Det er stille i Leirådalen i Verdal. I det fjerne høres rautingen fra kyrne, men ellers er det ingenting som bryter stillheten. Det er her Nina Høyem (42) trives aller best. Høyem sier hun aldri vil bytte ut jobben på familiegården i Leirådal med en kontorjobb. Mesteparten av tiden jobber hun helt alene på melkebruket i Verdal. Men hun savner ikke å ha folk rundt seg.

Visste hun skulle overta


Hun sier at det å jobbe på gård alltid har ligget i kortene. Her har hun vokst opp, og Høyem var eldst av tre søsken. Dermed hadde hun odelsretten. Gården Snausen overtok hun og mannen for snart ni år siden. Før den tid hadde hun jobbet i Planteforsk, nå Bioforsk, på Skatval.


- Det er viktig å prøve noe annet før en starter som gårdbruker på heltid, sier hun.

Se video-intervju med Nina Høyem:

Høyem sier hun alltid hadde lyst til å ta over gården. Broren hennes giftet seg med ei som allerede hadde gård, mens den yngre søsteren begynte å jobbe på apotek. Det var dermed aldri noen tvil om hvem som skulle overta gården som går fire generasjoner tilbake i tid.

Skoler og kurs

Etter å ha fullførte videregående skole i Verdal, fortsatte Høyem på landbruksskolen på Mære hvor hun tok agronomutdannelse. Etter den tid tok hun tre år på Blæstad i Hamar. Her fikk hun utdannelse innen miljøteknologi. Høyem sier hun trivdes godt på skolebenken. Gjennom utdanningene fikk hun den faglige tyngden hun trengte for å være gårdbruker på heltid.

I ettertid har hun tatt en rekke kurs som har gjort henne til en enda bedre gårdbruker. Kalvekurs, kvigekurs, brunstkurs og kurs i grovfôr har hjulpet Høyem til å få mer igjen for alle timene hun legger ned på gården. Hun deltar også på fagmøter i regi av Tine. I tillegg er hun medlem av forsøksringen. Slik holder hun seg oppdatert. Kursene har fått henne til å tenke annerledes samt å drive mer effektivt. 


- Jeg gjorde blant annet en del viktige forandringer etter kalvekurset. Dette økte tilveksten, sier hun.

Mange i samme situasjon

Høyem sier de fleste hun møter på kurs er i samme situasjon som henne selv. De har vært gårdbrukere noen år og er veldig motiverte til å lære seg noe nytt.

I dag er det en melkekvote på 120 tonn på Snausen gård. 17 årskyr bidrar til det. I tillegg produseres det rundt 18 tonn storfekjøtt og korn på cirka 200 dekar.

Selv om Høyem trives med gårdsarbeid, er hun glad hun har en mann som kan ta seg av den tekniske biten. På dagtid jobber ektemannen Odd-Geir Lademo på Sintef i Trondheim. Gårdsarbeidet tar han når han kommer hjem. Faren til Nina, Harald, bor i sokkelen på hovedhuset. Han er også en viktig medhjelper. Samtidig har han svarene på de fleste spørsmål Nina måtte ha om driften.

- Slik det er i dag hadde jeg ikke hatt mulighet til å drive alene, sier hun.

Store endringer


Den tekniske utviklingen går raskt. Dette gjelder på flere områder. Høyem sier det blant annet er helt annerledes å kjøre traktor i dag enn da hun startet som gårdbruker for åtte år siden.

- Det er langt mer knapper på traktorene nå. Jeg jobber heller med andre ting, blant annet dyrene, sier hun.

Fra bås til robot

Gården Snausen består i dag av et båsfjøs, et hovedhus, et redskapshus og en stor garasje. Høyem sier det ikke er noen store prosjekt som skal gjennomføres i nærmeste framtid. Men med tiden blir det robot i fjøset. Dette fører med seg endringer på andre felt. Med robotfjøs blir det blant annet aktuelt å utvide gressarealet. I dag er det i overkant av 200 mål som det dyrkes grovfôr på, mens kornarealet er i underkant av 200 mål. 100 mål av dette leies av naboen. Ingen av disse jordene er imidlertid langt unna gården. Dermed spares store transportutgifter.


- Det blir ikke aktuelt å leie store gressareal langt unna gården, sier hun.

Høyem sier at Snausen gård ble kjøpt av oldefaren hennes i 1918. Fjøset er satt opp på slutten av 50-tallet. Siden den gang har det blitt påbygd og modernisert flere ganger. Siden 2006 er det blant annet påbygd smittesluse og kontor. Men de største investeringen er et båndfôringsanlegg, en kraftfôrrobot og ny kraftfôrsilo til rundt 750 000 kroner. Høyem sier de fortsatt er i innkjøringsfasen på dette anlegget.

Kukafé

Det er mange som driver med melk i umiddelbar nærhet til Snausen gård. Bare i gangavstand fra Snausen er det fem melkebruk. Leirådal er på mange måter et atypisk sted. Mens det mange andre steder blir stadig færre dyr, er det her dyr ute på beite i alle bakker.

En fast møteplass for melkebøndene er kukaféen. Denne arrangeres omtrent én gang i måneden i vinterhalvåret. Det er dyrlege Roy Anders Berg som inviterer, og mellom ti og 15 melkeprodusenter deltar på kafésamlingene. Hver samling har et eget tema som diskuteres over kaffekoppene.

- Dette er et veldig bra initiativ av dyrlegen som vi setter stor pris på, sier Høyem.

Melkeprodusenten i Leirådal er glad hun valgte å bli gårdbruker. Det er i dette yrket hun trives aller best. Det vet hun etter å ha bodd et halvt år i Paris og flere år i en blokkleilighet i Trondheim. Som forskningsmedarbeider hos Bioforsk på Skatval, jobbet hun som forsknings-tekniker og jobbet med jordbærforedling. Dette jobbet hun med i åtte år, og helt fram til hun tok over familiegården i 2006.


- Jeg ville prøve noe annet før jeg overtok gården, sier hun.

Dette rådet gir hun også til barna Anna (13) og Einar (11).


- Anna har sagt at hun vil ta over gården, og er bevisst på at hun har odelsretten. Einar har imidlertid sagt at han også vil fortsette å bo her når han blir voksen, sier Høyem og smiler.

Må drives videre

Det Høyem absolutt ikke vil, er at gården tas over av noen som ikke vil drive den videre. Da vil hun heller selge den ut av familien og til noen som vil jobbe som gårdbrukere.

- Dette er etter min mening en gård som er drivverdig. Bygningene her vil også raskt forfalle om gården ikke drives videre, sier hun.

Når Nina Høyem og mannen en gang slutter å jobbe, ønsker de å fortsette å bo på gården. Men bare dersom en av barna ønsker å ta over. En byleilighet frister ikke.

Ute på gårdstunet løper sju hundevalper. De trenger ikke bekymre seg for biler eller annen trafikk. På Snausen gård finner både dyr og mennesker roen.


- Vi blir nok boende her. Det er det beste. Her er det fritt og mye plass, sier Høyem.

Av Håvard Zeiner