Helt på tampen av 2019 la Miljødirektoratet og Mattilsynet fram Nasjonal handlingsplan mot villsvin. Her er målet at det skal være færrest mulig villsvin i Norge, fordelt på et minst mulig område. Bakgrunnen er afrikansk svinepest som har svært høy dødelighet blant ville og tamme svin. Jo færre villsvin vi har i Norge, desto mindre er sjansen for at smitten vil kunne etablere seg. Handlingsplanen inneholder en rekke tiltak som skal bidra til å nå målet. Men når det kommer til felling av svin sier handlingsplanen at dette er grunneier sitt ansvar. Jaktretten ligger hos grunneier, og all villsvinjakt må skje etter avtale med grunneier.

Høsten 2019 startet prosjektet Grunneierbasert tiltaksplan for kontroll av villsvin i Norge. Prosjektet består av Norges Bondelag, NORSKOG, Glommen Mjøsen Skog SA og Utmarksforvaltningen AS.

Hovedmålet med prosjektet er å etablere hensiktsmessige og velfugerende løsninger i en grunneierorganisert tiltaksplan for å begrense bestanden og videre utbredelse av villsvin her til lands. Med grunneierbasert tiltaksplan menes ikke et konkret plandokument, men et sett av virkemidler og tiltak for å nå målet.

To millioner til videreføring

Miljødirektoratet har nå bevilget to millioner kroner til videreføring av villsvinprosjektet for 2021. Pengene kommer fra Landbruks- og Matdepartementet og er forhandlet fram over jordbruksavtalen. Prosjektet samarbeider også med kommunene og Norges Jeger- og Fiskerforbund.

- Dette synes vi er gledelig. Vi har gjennom høsten intensivert arbeidet med grunneierorganiseringen. I tillegg har vi investert i feller til bruk i prosjektet. Dette har ført til økte kostnader. Vi har signalisert at prosjektet trenger 2,5 millioner kroner for å videreføre samme aktivitet som i høst. Med to millioner kroner i år betyr dette at vi kan fortsette på det vi allerede har begynt på - nemlig å få mer kontroll over villsvinbestanden i Norge, og hindre at den sprer seg, sier Finn Erlend Ødegård fra Norges Bondelag, og leder av styringsgruppen for villsvinprosjektet.

Villsvinjakt i etablerte elgvalder

- Villsvin bruker store arealer og det viktigste tiltaket er at grunneierne samarbeider. Vi har konkludert med at den beste måten å gjøre dette på er å organisere villsvinjakta inn i de etablerte elgvaldene. Elgjegere må få tillatelse til å felle villsvin under elgjakta. Ved observasjon av villsvin må grunneiere inngå jaktavtaler med jegere slik at det blir felt nok villsvin, sier Ødegård.

Han peker videre på at det er viktig å etablere beredskapsgrupper som på kort varsel kan rykke ut og felle villsvin når det dukker opp dyr på nye steder som for eksempel gjør skade på dyrket mark. Prosjektet har området langs riksgrensa fra Halden og til Elverum som arbeidsområde. Det er så langt organisert sju elgvald med villsvinjakt. Målet er å organisere 36 vald de neste tre årene.

Fått tillatelse til feller

Det er i dag forbudt å fange villsvin i feller. Men villsvinprosjektet har fått tillatelse til å prøve ut ulike felletyper. Så langt er det kjøpt inn fire feller. To feller som fanger flere villsvin på én gang, og to feller som faller ett villsvin om gangen.

- Vi tror feller blir et nødvendig supplement til jakt for at vi skal kunne redusere bestanden og hindre spredning til nye områder. Det har så langt ikke lyktes å fange villsvin i noen av fellene, men det har vært nære på. Vi tror vi har større mulighet nå når det er tele i bakken og snø, forteller Ødegård.

Kan være 2000 villsvin i Norge

Tallet på hvor mange villsvin det er i Norge i dag er uklart. Men det anslås at det er mellom 1000 og 2000. Det anslås også at man må felle to tredeler av bestanden årlig for at den skal reduseres. Det har i høst dukket opp flere villsvin langt utenfor utbredelsesområdet på Østlandet og i Trøndelag. Dette er i hovedsak hanndyr på streif som kommer fra Sverige. Det er viktig å felle streifdyrene slik at det ikke etablerer seg ynglende bestander på nye områder.

Her kan du lese mer om villsvinprosjektet.