VIL VI NÅ MÅLET
”Vil vi nå målene om å opprettholde selvforsyningsgraden av korn i Norge?”, var spørsmålet årsmøteutsending Jens Kristian Waaler stillte både til styret i Norges Bondelag og til landbruksministeren som var til stede på årsmøtet. Den nye mat og landbruksmeldinga er ambisiøs om norsk landbruks bidrag til å brødfø den voksende befolkningen. Viken-området produserer 60 % av det norske kornet, Hedmark og Oppland 25%, Trøndelag 12% og resten av landet 3 % Kornproduksjonen utvikler seg ikke i riktig retning.
Den nye mat og landbruksmeldinga er ambisiøs om norsk landbruks bidrag til å brødfø den voksende befolkningen. Viken-området produserer 60 % av det norske kornet, Hedmark og Oppland 25%, Trøndelag 12% og resten av landet 3 %
Kornproduksjonen utvikler seg ikke i riktig retning. Det er en negativ trend i produksjonsutviklingen. Antall kornprodusenter går ned, kornarealet er fallende med frafall av ca 19000 daa pr år i vikenområdet. Utviklingen i bruksstrukturen endrer seg betydelig og bruk på 100 daa faller, mens de på 800 daa øker. Økningen i kornavling pr daa er beskjeden. Denne trenden har forsterket seg de siste 5 årene.
Klimautfordringene er av stor betydning. I en undersøkelse blant produsentene svarte 996 produsenter at et våtere klima krever mer satsing på drenering, treske- og tørkemuligheter. Hoveddelen av drenering er fra før 1980 og er dårligst på leid jord. 40 % av jordarealet leies ut.
Det har vist seg at politikken virker. Det så vi i årene 1975-2011. I perioden 1975-91 økte kornarealet mens i årene 1991-2011 gikk arealet ned. Uten politisk vilje hvor en gjennomfører sterke virkemidler i korndyrkningen, vil produksjonen synke. Prognosene for selvforsyningen er fallende. Styrket økonomi er en nødvendig forutsetning for å sikre produksjonen. Det samme gjelder behovet for virkemidler som fremmer drenering. En annen viktig forutsetning er å opprettholde og utvikle fagkompetansen hos de som skal produsere kornet