I Norge er ulven i områder hvor det foregår en bærekraftig matproduksjon på klimavennlige grasressurser. Omlag 44 % av de trua rødlistede artene (til sammen 1050 arter) er knyttet til jordbrukets kulturlandskap. Mange av disse er også internasjonalt trua arter. Norge har forpliktet seg til å ta vare på disse artene. Ulven har ikke status som trua internasjonalt. Ulven vi har i Norge er en liten del av en større Skandinavisk bestand som består av ulv innvandret fra Russland. følge IUCN (International Union for Conservation of Nature), som er rådgivende for FN, har ulven vært det mest utbredte pattedyret i verden, og arten lever i beste velgående på verdensbasis i dag. Ulven har det best i store sammenhengende villmarksområder, som i Russland, Nord-Amerika og Grønland, der den får være i fred og lever sitt naturlige liv.

Det er de norske forpliktelsene overfor Bern-konvensjonen fra 1986 det ofte vises til i debatten om rovviltforvaltningen. Men Den europeiske landskapskonvensjonen, som Norge undertegnet i 2001, og som går nettopp på å unngå gjengroing av utmark, er like forpliktende som Bern-konvensjonen.

Eksemplene over er tatt frem for å belyse at internasjonale konvensjoner er vage og ofte motstridene. Rovdyrpolitikken i landet vårt er en nasjonal sak, og det er våre politikere som avgjør hvordan vi skal håndtere denne saken. Vi i Akershus Bondelag etterlyser en ærlig mening om ulven fra politikerne nå i valgkampen. Rovviltnemda, som blant annet fastsetter fellingskvoter, velges blant fylkespolitikerne som er på valg nå. Det er derfor vesentlig for folk å vite hva dere mener. Skal vi ha levende jordbruksbygder, med beitende dyr i et åpent kulturlandskap, eller dårlig sikt, mer importert mat og enda flere tomme fjøs og låver? For en ting er helt sikkert, og det har sommerens blodige hendelser tydelig vist, at å kombinere ulv og beitedyr lar seg ikke gjøre!

Jens Thori Kogstad, nestleder i Akershus Bondelag