Tilbudet tar hverken landbruket eller Stortinget på alvor
- Det virker som staten ønsker å opprettholde kanaliseringspolitikken gjennom å gjøre det vanskeligere for husdyrproduksjonen på flatbygdene, fortsetter Enger. - Mens vi hadde heller ønsket at styrking av kornøkonomien skulle sikret kanaliseringspolitikken.
Ingen vilje til å følge opp Stortingets vedtak.
- Tilbudet er ei videreføring av politikken denne regjeringa har forsøkt å føre de tre siste årene. Her tar regjeringa en omkamp på landbrukspolitikken Stortinget ikke ville vedta. Det provoserer meg, sier Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag.
Omkamp fra regjeringa
- Stortinget har fastsatt et mål om å redusere inntektsgapet mellom landbruket og andre grupper. Det er det viktigste virkemiddelet for å sikre mangfoldet i norsk landbruk. Regjeringa svarer med å tilby landbruket en lavere inntektsvekst enn andre grupper. De viser ingen vilje til å oppfylle vedtatt politikk, sier Bartnes.
Statens tilbud har en ramme på 410 millioner kroner, som i snitt gir en inntektsvekst på cirka 9000 kroner per årsverk, en vekst på 2,25% - som er lavere enn antatt lønnsvekst for andre grupper. Jordbrukets krav ga til sammenligning en inntekstvekst på 31.700 kroner per årsverk. Bondelaget forholdt seg til Stortingets vurderinger om den ferske jordbruksmelding ved utforming av sitt krav.
- For å øke den norske matproduksjonen må det lønne seg å bruke alle norske jordbruksarealer til matproduksjon. Regjeringa gir ikke et løft til de små og mellomstore brukene, sier Bartnes.
Svakt tilbud for husdyrholdet i Akershus
- Tilbudet er også svært ugunstig for husdyrholdet i Akershus, uttaler Sigurd Enger, leder i Akershus Bondelag, og peker på en rekke forhold i tilbudet:
- økt kraftforpris vil gi økte produksjonskostnader
- svinekjøtt tas ut av målprissystemet
- en betydelig omlegging av beitetilskudd slik at det ikke lenger gis beitetilskudd til innmarksbeiter
- arealtilskudd i sone 1 (Follo-kommuner) tas bort.
- Slik svekkes økonomien både på mjølkebruk og på husdyrbruk med kraftforbasert produksjon, sier Enger.
- Det virker som staten ønsker å opprettholde kanaliseringspolitikken gjennom å gjøre det vanskeligere for husdyrproduksjonen på flatbygdene, fortsetter Enger. - Mens vi hadde heller ønsket at en styrking av kornøkonomien skulle sikret kanaliseringspolitikken. Tilbudet gir imidlertid bare en svak stimulans for kornøkonomien.
- Omlegginga med bortfall av beitetilskudd på innmarksbeiter vil i tillegg slå klart negativt ut i rovdyrutsatte områder der dyra må beite på innmark, avslutter Enger.
Vanskelig utgangspunkt
Jordbrukets organisasjoner mottok tilbudet fra staten fredag klokka 10.00, og skal nå vurdere om det er grunnlag for videre forhandlinger.
- Regjeringa skryter stadig vekk av hvor bra det går med norsk landbruk, men de er ikke villig til å satse på det. Tilbudet tar verken landbruket eller Stortinget på alvor, og det er et vanskelig utgangspunkt for forhandlinger, avslutter Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag.