Møtet var kommet i stand på kort tid, noe møtedeltakerne var svært godt fornøyde med. Bakgrunnen var enighet i årets jordbruksavtale om behovet for å iverksette tiltak som kan bidra til å håndtere utfordrende markedssituasjoner på svin.  Partene ble enige om at det skal utredes aktuelle tiltak, herunder innstramminger i husdyrkonsesjonsregelverket. Dette utredningsarbeidet startet umiddelbart, og skal være ferdigstilt fra Landbruksdirektoratet innen 1.sept i år. «Derfor var det viktig for oss i bondelagene, i samarbeid med Norsvin, å invitere dere produsenter til å komme med innspill i dette arbeidet. Nå har vi muligheten dere, og den er unik.», innleder Uvaag. «Vi er svært glade for at både Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag og Gustav Grøholt, organisasjonssjef i Norsvin, prioriterte dette på så kort varsel.»

Kort fra innledningene:

Hva tenker Norsvin om mulighetene til å balansere markedet og hvordan det ser ut nå?

var bestillingen til organisasjonssjef I Norsvin, Gustav Grøholt.

Grøholt orienterte om markedsprognosene for 2018 som antydet et overskudd på 4600 tonn; basert på en viss forventet økning i produksjon, effektivitetsfremgang og en viss nedgang i salg. «Vi har god erfaring i å handtere lignende situasjoner fra tidligere. Det nye nå er at markedet ikke er i samme vekst som tidligere, men derimot i en viss nedgang», orienterte Grøholt og poengterte videre at kombinasjonen av høy effektivitets vekst, vedvarende nedgang i forbruk, ribbeimport i 2019 eller 2020 og bortfall av eksport fra 2021 setter oss i en relativt ny krevende situasjon. Dette må og skal vi sammen handtere. Det som må til er først og fremst «verktøy» finansiert gjennom Omsetningsrådet for produksjonsregulering og lagring, lojalitet til ordningene fra bønder og slakterier. Passe god økonomi slik at vi sikrer nyrekruttering, jobbe for bedre tilpasset til sesongvariasjoner og ikke minst sikre det resterende importvern.

Det som bondelaget bidro til å få på plass i årets jordbruksforhandlinger var særdeles viktig. Vi har nå fått tidenes mulighet til å tette smutthull i konsesjonsregelverket.

Grisen i landbrukspolitikken

var tittelen leder i Norges Bondelag Lars Petter Bartnes hadde gitt sin innledning, og startet med å berømme svinebøndene med en fantastisk effektivitetsframgang som det står stor respekt av. Det som er krevende er når dette skjer samtidig med at markedet flater ut og vi nærmer oss avvikling av eksport av svinekjøtt.

Han orienterte videre svinebøndene om hvordan dette med markedssituasjon og ikke minst behovet for verktøy for å kunne regulere produksjonen og markedet var en viktig del av årets forhandlinger. Videre sluttprotokollen og enighet om å utrede ulike tiltak basert på følgende premisser:

«Partene er enige om at det er behov for å iverksette tiltak som kan bidra til å håndtere den utfordrende markedssituasjonen. Det må derfor utredes aktuelle tiltak, herunder innstramminger i husdyrkonsesjonsregelverket, blant annet for å håndtere veksten i engangspurkeproduksjon. Punkter som skal utredes:

- Regulering av smågrisproduksjon basert på antall avlspurker (innsatte avlspurker og slakta/omsatte purker). Det skal gjøres særskilte vurderinger for foredlings- og formeringsbesetninger.

- Etablering av register for livdyromsetning av purker, inkl. spørsmålet om rapporteringsplikt og hjemmelsgrunnlag.

- WTO-legalitet knyttet til mulige utkjøpsordninger av svineprodusenter.

- Utforming av overgangsordninger.

Landbruksdirektoratet gis i oppgave å gjennomføre utredningen innen 1.9.2018. Det oppnevnes en referansegruppe bestående av avtalepartene. Landbruks- og matdepartementet vil sende eventuelle forslag til endringer på ordinær høring. Det legges til grunn at aktuelle endringer i forskrifter og overgangsordninger kan tre i kraft fra 1.1.2019. Disse forutsetningene inngår som premiss for årets jordbruksavtale.

Bartnes pekte på at det her ligger noen krevende diskusjoner og valg for næringa, og poengterte at det var lagt inn premisser knyttet til behov for overgangsordninger ved innstramminger i konsesjonsregelverket.

Lars Petter Bartnes benyttet også anledningen til å kommentere den pågående diskusjonen om dyrevelferd. «Dette handler ikke bare om svinenæringa men tilliten til hele det norske landbruket.  Følg regelverket, og ikke minst må vi venne oss til Mattilsynet som et myndighetsorgan, og respektere den tilsynsrollen som myndighetene har gitt dem. Dette er en del av vår samfunnskontrakt som matprodusenter», avsluttet Bartnes.

Den påfølgende meningsutviklingen viste at svinebøndene i Østfold og Akershus er godt fornøyd med det som ble resultatet av årets forhandlinger og ser fram til å kunne gi praktiske, framtidsrettede innspill til utredningen slik at man i årene framover får verktøy og reguleringer som sikrer både økonomi og rekruttering.

 

 

 

 

 

Leder i Norsvin Østfold, Kristian Bjørnstad og leder i Akershus Bondelag, Sigurd Enger avsluttet med mane til oppslutning om de prosesser som nå blir satt i gang. Videre har vi som purkeprodusenter et ansvar for solidarisk å følge opp med en reduksjon, og ikke økning slik situasjonen er nå. Som våre husdyr må vi begynne å «reagere på strøm», avsluttet Bjørnstad ironisk.