I dag kom tilbudet til bøndene i årets jordbruksoppgjør. Leder i Akershus Bondelag Morten Tømte sier at tilbudet ikke er nok til å øke sjølforsyninga og trygge unge bønder som lurer på om de tør å satse. Men han ser at noen av statens grep peker i riktig retning for Akershuslandbruket.

125 000 mindre
Marthe Bogstad, melkebonde på Kløfta og styremedlem i Akershus Bondelag, slår fast at hennes inntekt ville blitt 125 000 lavere med statens tilbud enn den ville vært med jordbrukets krav.
- Det jeg lever av er salg av melk. Ikke tilskudd. 125 000 i inntektsforskjell er betydelig, sier hun. Nå setter hun sin lit til at jordbrukets forhandlingsutvalg setter seg godt inn i tilbudet og vurderer veien videre på en klok måte.
Bogstad er også bekymra for om staten har tatt tilstrekkelig hensyn til at bøndenes kostnader fortsatt vokser. Staten legger opp til at bøndenes kostnader skal øke med 3,3 prosent, mens landbruket har beregnet kostnadsveksten til 4,6 prosent.
- Det er riktig at kostnadene ikke galopperer like fort som de siste åra. Men de vokser fortsatt mye. Gjødselskostnaden går ned, men kostnader til maskiner, vedlikehold og service stiger – og lønnskostnadene til innleide folk, sier hun.

Mange bønder står i en svært krevende økonomisk situasjon. Samtidig har regjeringen lagt fram en plan og en ambisjon om å øke sjølforsyninga på norsk mat, gjennom blant annet å gi landbruket bedre vilkår.
Både Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag har gitt klar beskjed om at det må til et kraftig inntektsløft i år, og at det er viktig å avlaste risikoen for hver enkelt bonde, blant annet gjennom bedre velferdsordninger.

Summen for lav, men positive signaler
Alt i alt sier Tømte at det finnes gode signaler for Akershuslandbruket spesielt i tilbudet.
- Det er bra at staten vil satse på matkorn, og på proteinvekster som erter og åkerbønner. Men totalsummen i tilbudet er for lav til å øke sjølforsyninga på mat og gjøre unge bønder trygge på å satse, eller satse videre, sier han.
Tømte er også kritisk til statens kostnadsberegning.
-Svært mange av våre kostnader henger sammen med euroen, og lider dermed under lav kronekurs, sier han.

Vil ikke endre velferdsordninger
Jordbruket har krevd to viktige ting for å forbedre velferdsordningene i landbruket: Den ene er forhøyde satser på tilskudd til avløser ved sjukdom og ferie.
Den andre er at avløsertilskuddene ikke skal avkortes dersom bonden får sjukepenger fra annet arbeid. Det siste er vesentlig for landbruket, da avløsertilskuddet er det som skal finansiere avløser når bonden er sjuk. På dette punktet har staten ikke lagt inn noe i tilbudet.
-Dette er skuffende. Særlig med tanke på unge bønder som skal ha et liv som alle andre, sier Tømte.

Hva skjer nå
Jordbrukets forhandlingsutvalg består av representanter fra Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. De skal nå sette seg inn i enkelthetene i tilbudet fra staten, og så avgjøre om det er grunnlag for å gå til forhandlinger.
Dersom det blir forhandlinger, skal disse være avsluttet før 17. mai.