Tirsdag gikk Ap, Frp og Sp sammen i energi- og miljøkomiteen og dannet flertall for ny rovdyrpolitikk. Dermed blir det ingen uavhengig klagenemnd.

Dette er en sak vi har jobbet mye med over lang tid, og vi er naturligvis svært lettet over utfallet.

Erling Aas-Eng, styremedlem i Norges Bondelag

- Dette er en sak vi har jobbet mye med over lang tid, og vi er naturligvis svært lettet over utfallet. Bondelaget vil å gi honnør til opposisjonspartiene, som klarte å samordne sine standpunkter i Stortinget i denne saken. Sett i etterkant er det litt forunderlig at regjeringen valgte å fremme forslaget om en rovviltklagenemd, når nær sagt alle høringsinnspill fra både bruker- og verneside stilte seg avvisende til forslaget lenge før proposisjonen ble fremmet, forteller Erling Aas-Eng, styremedlem i Norges Bondelag.

Klagenemnda skulle behandle klager på jaktkvoter og skadefelling på rovdyr, og skulle bestått av fagpersoner uten organisasjons- og partstilknytning.

 - Når det nå ikke blir noen rovviltklagenemd, får vi beholde den direkte demokratisk kontrollen med rovdyrforvaltningen. Det er aller viktigst. Regjeringen og klima- og miljøministeren,  som siste klageinstans ift. forvaltningsvedtak, må fortsatt stå til rette overfor Stortinget for sine avgjørelser. Når vi ser hvordan stortingsflertallets tydelige føringer for rovdyrpolitikken ikke har blitt fulgt opp fra regjerings side de siste årene, er nettopp Stortingets mulighet til å se regjeringen i kortene i utøvelsen av rovdyrpolitikken så kritisk viktig, forteller Erling Aas-Eng, styremedlem i Norges Bondelag

 - Når det nå ikke blir noen rovviltklagenemd, får vi beholde den direkte demokratisk kontrollen med rovdyrforvaltningen. Det er aller viktigst.

Erling Aas-Eng, styremedlem i Norges Bondelag

Det har vært mye debatt rundt temaet klagenemnd. Det ble gjennomført en høring om forslaget, hvor en gjennomgang fra Norges Bondelag viste at to av tre høringssvar gikk mot forslaget.

- Hvorfor disse forslagene var viktige for regjeringen kan vi bare spekulere i. Hvis noe har samlet regjeringen i denne saken, må det ha vært ønske om å skape distanse og «avpolitisere» noe av rovviltkonflikten. Det har vi heldigvis unngått i et uavklart politisk minefelt, forteller Erling Aas-Eng, styremedlem i Norges Bondelag

Dagens rovviltregioner forblir

En annen seier for Bondelaget var at dagens rovviltregioner blir stående. Regjeringen foreslo å gjøre rovviltregionene større enn de er i dag.

- Også det faktum at rovviltregionene beholdes som i dag, er en viktig seier. Eksempelvis ville en stor nye Viken-region har gitt de som er direkte berørte av rovviltpolitikken ei langt svakere stemme i utøvelsen av forvaltningen enn i dag, forteller Erling Aas-Eng, styremedlem i Norges Bondelag.

 

Dette er «rovdyrpakka»:

Nedenfor siteres fra "Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Endringer i naturmangfoldloven (nødverge til forsvar for bufe mv. og etablering av Rovviltklagenemnda)":

Ingen reduksjon av antall forvaltningsregioner

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, vil understreke at den lokale rovdyrforvaltningen er med på å forankre, balansere og praktisere nasjonal rovdyrpolitikk, og at medlemmene i nemndene har verdifull kunnskap og erfaring knyttet til utfordringene og situasjonen i de enkelte områdene i landet. Å slå sammen en rekke av disse er etter flertallets mening direkte uklokt, og vil gjøre rovdyrforvaltningen fjernere for folk. Flertallet vil minne om at det var Stortinget som gjennom forlik kom frem til antallet rovviltregioner, og det bør derfor tilkomme Stortinget å endre disse.

 På denne bakgrunn fremmer flertallet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen opprettholde dagens inndeling i 8 regionale rovviltnemnder.»

 

Nødvergeretten

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet, mener forslaget utvider retten til nødverge.

Flertallet forutsetter på den andre siden, også at det fra myndighetenes side legges til grunn en forståelse for at en nødvergesituasjon forutsetter at beslutninger tas raskt og ivaretar rimelighet i en påfølgende undersøkelse av hvorvidt nødverge kunne påberopes eller ikke.

Flertallet innstiller på at nødvergebestemmelsen endres i samsvar med regjeringens forslag. FrP og SP går imot forslaget, men utgjør et mindretall.

 

Kommunenes klagerett på lisensfelligsvedtak

Komiteen finner det bekymringsverdig at kommunene etter gjeldende rett ikke har rettslig klageinteresse i saker som gjelder vedtak om felling av rovvilt eller kvotejakt på gaupe, jf. forvaltningsloven § 28. Komiteen mener derfor at det er positivt at det foreslås at kommunene skal ha klageadgang på vedtak fattet med hjemmel i rovviltforskriften.

 

Rovviltklagenemnd

Flertallet har merket seg at regjeringen i Prop. 90 L (2019–2020) viser til at en hovedandel av høringsinstansene går imot opprettelse av en klagenemnd for rovviltsaker. Flertallet merker seg at til tross for disse merknadene fra høringsinstansene, velger regjeringen å se bort ifra disse.

Flertallet er enig i at dagens ordning for klagebehandling fungerer og er riktig i et «forvaltningsmessig hierarki» og mener at nåværende system, som har kortere avstand til politisk avgjørelse, må beholdes.

Flertallet er enig i at det er avgjørende for rovviltforvaltningens og politikkens legitimitet at statsråden kan gjøres ansvarlig på parlamentarisk grunnlag for å iverksette og gjennomføre vedtatt politikk. 

Flertallet: I denne sammenheng er rovviltnemndenes rolle svært viktig for å forvalte rovvilt i tråd med vedtatt rovviltpolitikk med tilhørende forskrifter

Flertallet mener at forslaget kan skape uklarhet om hvem som har ansvar for prinsipielle veivalg i rovviltforvaltningen, og mener de negative konsekvensene av forslaget er større enn fordelene.

Flertallet innstiller på at dagens klageordning opprettholdes, og at det ikke opprettes en rovviltklagenemnd.