Norsk landbruk gjør en betydelig miljøinnsats
-Norsk landbruk gjør en betydelig miljøinnsats blant annet for å redusere avrenningen til vassdragene.
Det sier leder av Wenche Kristiansen, leder av miljø- og kvalitetsutvalget i Norges Bondelag, og viser til Mjøsaksjonen som startet allerede i 1975/76. - Etter at forurensningsloven trådte i kraft 1. oktober 1983, ble det iverksatt et omfattende arbeid for å få slutt på avrenning fra punktutslipp som silopressaft, sigevann fra gjødsellagre og halmlutingsanlegg. Gjennom investeringer i nye anlegg og oppgradering av utstyr har landbruket tilpasset seg disse miljøkravene, sier Kristiansen i forbindelse med at fylkesbondelaga skal uttale seg om vesentlige vannforvaltningsspørsmål. Det er fylkeskommunen som er adressat for høringsuttalelsene for dokumentene som ikke gir noen konkrete forslag om nye miljøkrav, men viser status for vannmiljøet og gir blant annet en oppsummering av hvilke sektorer som er de største påvirkerne. For Sør-Norge og Rogaland er jordbruk utpekt som en av de største påvirkerne av vannforekomstene.
Utvalgsleder Wenche Kristiansen viser blant annet til at det utover 1990-tallet ble det satt fokus på tiltak for å redusere erosjon. I dag er over 50 % av kornarealet i stubb om høsten, og det er bygd fangdammer og grasdekte vannveier som fanger opp sedimenter.
Gjennom forskrifter og vilkår knyttet til utbetaling av produksjonstilskudd har miljøkravene for jordbruksdrift blitt ytterligere innskjerpet de senere årene. - Det ligger et potensial for å redusere erosjon og avrenning fra dyrket mark ved oppgradering av hydrotekniske anlegg og grøfting. Bøndene har vist at de vil bidra, og det burde derfor være unødvendig med ytterligere restriksjoner, sier Wenche Kristiansen.
Les mer hos Norges Bondelag:
