Eidsvoll Landbruksforening spurte denne uka: "Hvor skal maten komme fra?" og ca 30 interesserte var møtt fram for å besvare spørsmålet.

En - som vanlig - munter og opplagt nestleder Brita Skallerud i Norges Bondelag ga ei grundig redegjøring om regjeringas mål for den nye landbrukspolitikken.

 

Velkommen til bords

Under tittelen "Velkommen til bords" har regjeringa lagt fram forslag til Stortinget om matproduksjon for framtida, som skal vedtas 12. april.

De overordna måla er: Matsikkerhet - Landbruk over hele landet - Økt verdiskaping og Bærekraftig landbruk. Bondelaget både lokalt og sentralt slutter opp om de viktigste målsettingene, men er kritiske til at meldinga inneholder få konkrete virkemidler for å endre kursen. Skallerud fortalte at Norges Bondelag nå kommer med innspill til stortingspartiene for å styrke faktakunnskapen deres og oppnå mer forpliktende målsettinger.

 

Matsikkerhet og inntekt

Bondelaget vil ha økt sjølforsyningsgrad fordi andelen norsk mat er synkende og nå er under 40% av forbruket dersom en regner med det importerte husdyrfôret. Stor norsk produksjon er viktig for å oppnå bedre inntekter for bøndene som i mange år har fått svekket sine inntekter i forhold til andre yrkesgrupper. Dette med lav inntekt blei også flittig kommentert av deltakerne i debatten. "Hvordan skal matproduksjonen øke dersom bøndene ikke tjener penger? " En korngard på 3-400 mål gir et gjennomsnittlig overskudd på bare 80,000 kr. Dette gjør det vanskelig for nye generasjoner å videreføre gardsdrifta og truer mangfoldet i landbruket. Den tidligere fylkeslederen i Akershus Bondelag framholdt at det må satses mer på å sikre forsyning av mat til hele befolkningen i ei usikker tid globalt. Pr i dag klarer ikke verdens kornproduksjon å øke like raskt som befolkningstallet, og matprisene i verden er mer ustabile enn tidligere. Verdens ledende politikere er ikke lenger like opptatt av frihandel på mat, men ønsker at alle land må ha rett til å produsere nok til sitt eget bruk. Hun nevnte spesielt at det igjen bør opprettes beredskapslagre for mat- og fôrkorn og - ikke minst - såkorn. Bekymringa for matsikkerheten delte hun med den eneste lokalpolitikeren uten egen gard som var til stede: Einar Ordahl (Krf).

 

Næringsgrunnlaget

Skallerud krevde også sterkere virkemidler for å verne matjorda mot nedbygging: dobbelt så stort areal som det som blir nedbygd skal nydyrkes. Dyrket areal pr innbygger må opp fra 1,67 mål i dag til minst 1,8. Hun pekte særlig på at Norge har svært lite matjord til rådighet pr innbygger sammenliknet med andre land. Bondelaget mener myndighetene må legge forholda til rette for at nye arealer kan tas i bruk til matproduksjon, og Skallerud kunne opplyse at det er mulig å nydyrke hundre tusen mål i Vestfold fylke aleine. Mye fin kornjord blir i dag erstattet av motorveger og byggeprosjekter. Jorda kan bare produsere korn til nye generasjoner dersom den ikke dekkes av asfalt og betong. Mange lokalpolitikere lar seg blende av kortsigtig gevinst, derfor bør Fylkesmannnen bestemme om formålet er så viktig at dyrka jord kan bygges ned, mente hun på vegne av bondeorganisasjonen med over 60,000 medlemmer.

 

Muligheter

Hovedbudskapet til Skallerud var at bøndene nå må bruke de mulighetene som den nye landbrukspolitikken gir til å produsere det nordmenn vil ha og dermed styrke verdiskapinga på bygdene. Det viktigste virkemiddelet politikerne kan gi bøndene for å oppnå sine mål er økt lønnsomhet. Det kravet står fast og må gi synlige resultater i de kommende jordbruksoppgjør.  Det innebærer både at staten må slutte å kutte i overføringene til landbruket, og at tollvernet for norske matvarer bevares og helst styrkes. Bonden må - som andre næringsdrivende - kunne øke prisene når driftsutgiftene til gjødsel, maskiner og arbeidskraft vokser. "Regjeringa gir vage løfter om inntektsutvikling på linje med andre grupper - ingen sier det blir lett, men vi må utnytte de mulighetene vi nå får til å få maksimal verdiskaping fra garden vår" avsluttet hun.