Må øke matproduksjonen med èn prosent per år
FAO og Stortinget har tallfestet ambisiøse målsettinger for matproduksjonen. Dette forplikter både matprodusentene og politikerne – også i Oslo og Akershus.
Verdens befolkning passerte i 2011 sju milliarder mennesker og er i 2050 beregnet til å være ni milliarder. FAO (FNs matvareorganisasjon) har beregnet at den globale matproduksjonen må økes med 70 % innen 2050 for å skaffe nok mat til verdens befolkning. En slik utvikling vil sette produksjonsarealene under press, både når det gjelder tilgjengelig areal og kvaliteten på jordressursene.
10 millioner brød nedbygd siste 10 år
Skal matproduksjonen økes, må vi dyrke mer korn. På ett dekar (1000 m²) er det mulig å høste matkorn til 1000 brød. I løpet av de 10 siste årene er det bygd ned 10 000 dekar, som potensielt kunne gitt matkorn til 10 millioner brød – hvert eneste år. Nok brød til å fø 125 000 mennesker, dvs. den samlede befolkningeni Eidsvoll, Nannestad, Ullensaker, Gjerdrum, Hurdal, Nes og Nittedal. Denne produksjonskapasiteten er nå tapt for alltid.
Målet: 1 % mer mat pr. år
– Med utgangspunkt i FAOs vurderinger har Stortinget vedtatt at matproduksjonen i Norge skal økes med 20 % fram til 2030. Dette innebærer at vi hvert eneste år de neste 15 årene må øke matproduksjonen i landet med gjennomsnittlig 1 % pr år. Dette forplikter alle kommuner i samtlige fylker, også i Oslo og Akershus, framholder Sigurd Enger, leder i Akershus Bondelag. – Tre ting må på plass for at målet skal nås:
1. Politikerne må sørge for rammevilkår som sikrer tilstrekkelig lønnsomhet i jordbruket, spesielt kornproduksjon
2. Næringen må – gjennom evne/vilje til å investere og ta i bruk ny teknologi – produsere mer mat pr. dekar
3. Politikerne må sørge for at dyrket og dyrkbarjord ikke bygges ned.
Les artikkel om hvorfor:
Fortetting og nye byer
– Derfor er det nødvendig at jordvernhensynet kommer høyere på dagsorden i de kommunale regulerings-/planprosessene. Det betyr, understreker Enger:
• Økt fortetting i etablerte tettsteder og byer
• Etablering av «Grønn grense» rundt vekstområdene. «Grønn grense» bør defineres som dagens byggegrense. Kommunene kan ikke ha anledning til å flytte grensene uten en omfattende reguleringsprosess
• Utenfor «Grønn grense» skal jordvern ha prioritet foran utbygging
• Når tilgjengelige utbyggingsarealer innenfor «Grønn grense» er utbygd, skal det tilrettelegges for etablering av «Nye byer» på arealer som ikke er i konflikt med matproduksjonsinteresser og der forholdene ellers ligger til rette for kollektive transportløsninger og annen miljøriktig infrastruktur
– Framtidig utbygging må derfor skje på fjellgrunn eller annet ikke dyrkbart areal. Vi må rett og slett slutte å bygge midt i matfatet, sier Enger.