Jordvern: Hvorfor ta vare på matjorda?
Bare 3 % av Norges areal er dyrket mark. For Oslo/Akershus betyr det kun 0,63 dekar pr. person. Årlig flytter 20 000 mennesker til vår region. Skal vi klare å opprettholde matproduksjonen trenger vi all den matjorda vi har.
Mindre politisk stabilitet og mer tørke pga. global oppvarming kan føre til et mer ustabilt verdensmarked for korn.
Når avlingene svikter vil også de store hveteproduserende landene først sørge for egen befolkning.
– Dette kan føre til at det ikke blir mathvete å få kjøpt for Norge eller andre importører. Uansett pris, understreker Christian Anton Smedshaug i AgriAnalyse.
Umulig å få kjøpt mathvete – hva da?
– På kort sikt kan Norge, som et av verdens rikeste land, få kjøpt hvete fra et for tiden godt balansert verdensmarked. Men hva om det inntreffer en krise hos en eller flere av de store eksportørene, og det blir umulig å få kjøpt hvete – nærmest uansett kjøpekraft? Forsyningskrisen i 2008 viste hvordan ris forsvant fra det frie verdensmarkedet og ble omsatt gjennom stat-til-stat-avtaler bl.a. mellom Thailand og Filippinene. Få land er så utsatt som Norge for manglende matforsyning, enten det gjelder fysisk blokade eller kanskje mer sannsynlig: manglende leveringsevne i markedet, sier Smedshaug.
Historisk lav selvforsyning
På midten av 90-tallet produserte vi nær 50 % av eget forbruk av jordbruksvarer, fór inkludert. I dag er selvforsyningen, kompensert for fórimport, rundt 40. Ikke siden 1970-tallet har det stått dårligere til. – Norge har siden 2. verdenskrig holdt seg med et visst beredskapslager av korn. I 1989 hadde vi matkorn nok til 12 måneder forbruk og fórkorn nok til 9. I dag har vi ingenting. Vi har altså verken tilstrekkelig produksjon av korn eller lager. Dette gjør oss svært sårbare overfor en mulig internasjonal matvarekrise, poengterer Smedshaug.
