Innntektsfradrag for vedlikehold av fredede bygninger
Bondelaget vil utrede inntektsfradrag og momskompensasjon for vedlikehold av fredede bygninger.
Da Norges Bondelag nylig møtte Stortingets energi- og miljøkomite i forbindelse med høringa av kulturminnemeldinga (St. melding 35 - Framtid med fotfeste), foreslo organisasjonen at mulighetene for å bruke skatte- og avgiftsystemet aktivt for å støtte eiere av fredede og bevaringsverdige boliger ble utredet.
Inntektsfradrag og momskompensasjon
Bondelaget mener det er på sin plass å utrede innføring av et inntektsfradrag og en kompensasjonsordning for den merverdiavgift som påløper ved vedlikehold av fredede og bevaringsverdige bygninger.
-Vår kulturarv består av et betydelig antall boliger, herunder våningshus på gårdsbruk. Eiernes økonomiske belastning har etter endringene i boligbeskatningen (2005) økt vesentlig. For jordbruket er den økonomiske belastningen en særskilt utfordring som følge av det lave inntektsnivået i næringa, understreker Bondelaget.
2.300 fredede bygninger i landbruket
Finansdepartementet har regnet ut at det er om lag 400 fredede våningshus i jordbruket. Eiere av slike boliger får ikke fradrag for skatt eller merverdiavgift for påløpte vedlikeholdskostnader med mindre hele eller deler av boligen benyttes i næringsvirksomhet.
Ifølge Riksantikvaren finnes det om lag 5.700 fredede bygninger i Norge. Det er anslått at om lag 40 prosent av de fredede bygningene er en del av en landbrukseiendom.
Staten må dekke arkeologiske arbeider
Ifølge Riksantikvaren er det registrert over 250.000 arkeologiske kulturminner i Norge. I tillegg finnes det et stort antalll uregistrerte kulturminner. De fleste av disse er i privat eie,og det er grunneierens ansvar for at kulturminnene bevares for ettertiden. Mange kulturminner befinner seg på arealer for det dyrkes mat.
Kulturminneloven sier på sin side at den som ønskerå sette i verk tiltak som berører automatisk fedede kulturminner må bære utgiftene til særskilt gransking. Bestemmelsene åpner imidlertid for at staten kan dekke utgiftene, helt eller delvis, dersom disse blir urimelig tyngende for tiltakshaver.
-Staten må dekke utgifter til arkeologiske arbeider så lenge formålet med tiltaket er matproduksjon og nødvendige bygninger i produksjon, mener Bondelaget.
Her leser du hva Norges Bondelag mener om kulturminnemeldinga (høringsbrevet i pdf)
Kontaktpersoner i Norges Bondelag: Arild Bustnes, Finn Erlend Ødegård.