Miljøverndepartementet har sent på høring utkast til forskrift om justering av markagrensen med høringsfrist 28.6.12. Av høringsforslaget fremgår det at det er kommet inn totalt 68 forslag til endring av markagrensen, hvorav miljøverndepartementet har vurdert at 42 av forslagene er innenfor justeringshjemmelen. Av disse 42 forslagene har miljøverndepartementet støttet eller delvis støttet 27 forslag.

Områder uten hjemmel for grensejustering
For de 26 sakene hvor miljøverndepartementet har vurdert at forslaget faller utenfor justeringshjemmelen synes det vanligste argumentet å være: ”at det ikke er hjemmel for grensejustering etter markaloven § 2 fordi områdene har for stort arealmessig omfang”. Akershus Bondelag ønsker her å påpeke at det ved fastsettelse av markagrensen i 2007 ble bestemt at den konkrete grensedragningen skulle gjøres av kongen i forskrift med de rette høringsprosesser. Dette ble senere i lovprosessen endret til at markas grenser skulle fastsettes direkte i loven, med lovnad om at det ville være mulig med grensejusteringer i ettertid. Akershus Bondelag mener at svært mange av de arealene hvor det nå ikke er hjemmel for grensejustering på grunn av for stort arealmessig omfang er områder for næringsutvikling som kommunene ville foreslått lagt utenfor marka dersom det hadde vært gjennomført en korrekt høringsprosess i saken. Departementet er, slik vi ser det, selv skyld i at det er innkommet mange saker med relativt store endringsforslag til markagrensen.  

Verdien av eiendom i marka
I henhold til § 5 i markaloven, gjelder forbud mot bygge- og anleggstiltak innenfor markagrensen. Etter søknad kan man få dispensasjon til vedlikehold, hensiktsmessig modernisering og andre bygge- og anleggstiltak som er nødvendig for å opprettholde et enkelt hytteliv på en tilfredsstillende måte. Å sette opp nye hytter innenfor markagrensen er ikke tillatt. Innenfor markagrensen som ble fastsatt i loven, uten en tilfredsstillende høringsprosess ligger blant annet flere områder regulert til hyttebygging med allerede fradelte tomter. Disse tomtene er nå i realiteten lite verdt da grunneier ikke lenger har mulighet til å gjøre noe med dem. Akershus Bondelag mener det er uriktig at grunneiere og tomtekjøpere skal tape penger ved at man først har fått godkjent utbygging for deretter i ettertid få område båndlagt av vern uten at verdien av dette erstattes.      

Markagrensen legger press på dyrket mark
Akershus Bondelag ser at markagrensen fører til at flere kommuner i vekst ikke har andre alternativer enn å ta dyrket mark til utbygging av infrastruktur, nye boliger og andre formål. I den nye landbruksmeldinga har regjeringen satt et mål om økt norsk matproduksjon. Dette er ikke forenelig med fortsatt nedbygging av dyrket mark. Vi mener det er svært beklagelig at den begrensede ikke-fornybare ressursen dyrket mark, har et mye svakere vern mot nedbygging enn friluftsområder for befolkningen i Oslo og Akershus.  

Akershus Bondelag mener med grunnlag i overstående høringssvar at miljøverndepartementet fortolker regelverket for strengt når det gjelder å imøtekomme kommunenes forslag til justering av markagrensen.