God satsing på grønt og korn
Jordbruket overleverte i formiddag sitt krav til årets jordbruksoppgjør til staten.
- Gledelig forslag om innovasjons- og vekstprogram for poteter, grønnsaker, frukt og bær der målet er å ta en større andel av markedet med norsk produksjon, sier leder i Akershus Bondelag, Sigurd Enger - som selv er grøntprodusent.
– og for Akershusbonden er en tydelig styrking av kornsektoren selvsagt kjærkomment – og ikke minst helt nødvendig, fortsetter Enger.
En størst mulig andel av det vi spiser i Norge må være produsert på norske ressurser. Derfor foreslås det å styrke kornøkonomien for å produsere mer korn til fôr og mat. Korn er en viktig produksjon i Akershus.
- Framtida til næringa er avhengig av at unge vil inn i næringa. Årets oppgjør er viktig for å få unge til å satse på ei framtid i næringa, blant annet gjennom styrking av velferdsordningene i jordbruket, avslutter Enger.
Jordbruket overleverte i formiddag sitt krav til årets jordbruksoppgjør til staten.
- Jordbrukets krav styrker muligheten for å bruke jorda over hele landet, det er en forutsetning for en framtidsretta og bærekraftig matproduksjon, sier leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes.
Rammen for årets krav er på 1920 millioner kroner og vil redusere inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet. Nærmere halvparten av dette beløpet går til å dekke kostnadsveksten. Rammen er finansiert gjennom:
* 251 millioner i økte priser i markedet
* 1359 millioner kroner i budsjettoverføringer
* 310 millioner kroner i jordbruksfradrag og ledige midler
- Det har vært en sterk inntektsnedgang i jordbruket de siste to årene. Det gjør at inntektsforskjellen mellom landbruket og andre grupper i samfunnet blir enda større. For å sikre forbrukeren norsk, trygg mat i framtida, må forskjellene mellom jordbruket og andre grupper reduseres, avslutter Lars Petter Bartnes.
Les alt om jordbruksoppgjøret her
Foreslåtte grep fra jordbruket:
- Innføre et nytt innovasjons og vekstprogram for grøntnæringa.
- Løfte økonomien for kornbønder.
- Styrke tilskuddsordningene til fordel for små og mellomstore bruk.
- Stimulere til mer beiting særlig i utmark.
- Inkludere ammekyr i tilskuddet for små og mellomstore melkebruk.
- Innføre øvre tak på husdyrtilskudd, og på distriktstilskudd og arealtilskudd for grønt.
- Videreføre investeringsvirkemidler for å fornye driftsapparatet, særlig for små og mellomstore bruk.
- Øke tilskuddet til avløsing og tidligpensjon.
- Styrke miljø og klimavirkemidler.
- Justere kvoteordningen for melk for å stimulere til økt eierskap av kvoter
