Er det ønskelig med stadig økende import av råvarer?
Fylkesleder Odd – Einar Hjortnæs stilte dette spørsmålet til årsmøtet. I sin tale tok han for seg hvordan utviklingen viser at fokuset på stadig høyere ytelse i husdyrholdet presser fram økende import av råvarer til kraftfôrindustrien. Han mente at staten må delta i ordskiftet om det er ønskelig med stadig økende import av råvarer for å oppnå økt ytelse i husdyrproduksjonen, eller om vi kan styrke økonomien med andre virkemidler.
Her et utdrag fra Leders tale til årsmøtet:
Hvis vi tar et overordnet blikk på arealbruken så vil vi raskt se at hoveddelen brukes til fôrproduksjon, og vesentlig andel av også kornarealene må foredles gjennom en dyremage ut fra forbrukernes preferanser i butikkhylla. Utviklingen over tid viser at fokuset på stadig høyere ytelse i husdyrholdet presser fram økende import av råvarer til kraftfôrindustrien. Staten må delta i ordskiftet om det er ønskelig med stadig økende import av råvarer for å oppnå økt ytelse i husdyrproduksjonen, eller om vi kan styrke økonomien med andre virkemidler.
Ytelsesøkning er jo ingen naturlov, det er en politisk avveining som bør gjøres hvis en er opptatt av vår nasjonale sjølforsyningsevne. Mens britene blir urolige over å falle under 60% sjølforsyningsgrad, er mange i Norge bekvemme med at vi importerer stadig mer, og i dag ligger rundt 39% sjølforsyningsgrad på kaloribasis. Fordi vi ikke produserer verken soya eller sukker som er energitette råvarer, vil et redusert forbruk av disse kunne bringe oss i en bedre helse- og forsyningsmessig situasjon. Tiltak er det politikerne som må finne for å gjøre oss mindre sårbare i det lange løp.
Det har til nå ikke vært gehør for å ta ut en økt kornpris gjennom verdikjeden, enhver økning på kornprisen har vært tatt ned med prisnedskrivning. 1 øre i prisnedskriving koster 11 øre i budsjettmidler og ga i tillegg effekten med å redusere prisen på importert vare så lenge verdensmarkedsprisen ligger under norsk målpris. Korn- og kraftfôrpolitikken, landbrukets interne terrorbalanse har blitt betydelig forskjøvet de siste årene. Som dere ser på denne plansjen som er tatt fra ekspertutvalget for korn så har de rene kornprodusentene tapt terreng også i forhold til andre produksjoner innen landbruket. Det er ikke bærekraftig over tid, det slår ut i arealnedgang, sterkere avskalling av produsenter og sviktende rekruttering. Derfor er det viktig at vi har en ledelse i Norges Bondelag som forstår sammenhengene og prioriterer kornet som en grunnstein i økt sjølforsyning, og her ser dere tittelen Nils valgte for sitt innlegg på kornkonferansen mandag denne uka. Det har blant annet Brita æren for, så det er viktig at vi også har talspersoner for våre områder i toppen av organisasjonen.
