- Det er en gjensidig avhengighet mellom bønder og næringsmiddelindustri.
” 90 % av befolkningen bekrefter i meningsmålinger at de ønsker et norsk landbruk på dagens nivå. Dette er meget stor oppslutning. Men hvorfor gjenspeiles ikke dette i kommentariatet i Oslogryta, riksmediene og i eliten i norsk politikk ?”, spurte en enstemmig gjenvalgt fylkesleder Odd–Einar Hjortnæs og som understreket denne avhengigheten i sin tale til årsmøtet i Akershus Bondelag.
Enstemmig gjenvalgt fylkesleder Odd–Einar Hjortnæs understreket denne avhengigheten i sin tale til årsmøtet i Akershus Bondelag.
- ” 90 % av befolkningen bekrefter i meningsmålinger at de ønsker et norsk landbruk på dagens nivå. Dette er meget stor oppslutning. Men hvorfor gjenspeiles ikke dette i kommentariatet i Oslogryta, riksmediene og i eliten i norsk politikk ?”, spør Hjortnæs
Å sikre inntekt for å produsere mat er det viktigste for oss som organisasjon. Skal Norge ha et landbruk over hele landet, må inntekt sikres ved en kombinasjon av markedsinntekter og budsjettmidler fra statsbudsjettet. Det er nødvendig med budsjettmidler for å utjamne for struktur og distrikt. Men det som kan stå for en reell bedring av økonomien i landbruket må komme fra markedsinntektene.
Det er et paradoks at forbrukerne i historisk tid aldri har brukt mindre av husstandenes inntekter til livsopphold, vi kryper nedover mot 10 prosent. Det er en gjensidig avhengighet mellom produsenter og næringsmiddelindustri. Tollvernet skal gi oss mulighet til å opprettholde norske lønns- og arbeidsbetingelser både i leverandør- og industriledd. Dette kan da ikke det politiske Norge være negative til? Er de for sosial dumping??
Årsmøtet tok for øvrig for seg oppfølging av Snøhettaprosjektet – nye byer i Akershus og at arealforvaltning og –bruk må få mye fokus framover. Å presentere alternative løsningene som nye byer er helt nødvendig for å sikre en bærekraftig utvikling. Trendene er kortreist og miljøvennlighet. Dette er positivt og gir merverdi og muligheter. Det er et paradoks at de største befolkningskonsentrasjonene får lov til å ese utover på landets beste matjord, mens svært få stiller kritiske spørsmålstegn ved arealbruk og utnyttelsesgrad. Samferdselstiltak tar mest arealer, og er et krevende politikkområde å utfordre.
Tidsånden er individualisme og konkurransementalitet. Det å ha noe å strekke seg etter, og sette ambisiøse mål for vår egen produksjon er viktig. Men som enkeltbønder er vi små og sårbare i forhold til de store trendene i samfunnet og de store aktørene i verdikjeden vi inngår i. 2012 er FN´s internasjonale samvirkeår, og landbruket har en stolt historie som næring organisert i samvirke. Behovet for samhold og viktighet av å eie egne foredlingsbedrifter er større enn noen gang. Det er en fare for at historien gjentar seg. Konjunkturene tilsier at vi er i en innledende fasen til det som kan bli en depresjon tilsvarende de harde 30-åra, da har samvirkene en helt sentral rolle også nå i moderne tid.