Bli kjent med styret i Akershus bondelag: Terje Romsaas

Terje Gulbrand Romsaas er styremedlem i Akershus bondelag. Han er 54 år og bor på Sulerud gård i Sørum. Fram til i fjor drev Terje og sønnene stor potetproduksjon, med vasking, pakking og levering til restauranter, hoteller og forretninger i Oslo og på Gardermoen. Nå dyrker han 1500 mål korn, og driver som mekaniker, reparatør og konstruktør på eget verksted, sammen med sønnen Gulbrand. De siste åra har han jobba med å konstruere en direktesåmaskin for høstsåing uten pløying, som ble lansert med brask og bram i september.

I styret i Akershus bondelag har Terje fagansvar for saker som dreier seg om jordvern sammen med førstevara Kjell Johansen, og er ansvarlig for grønt og økologisk landbruk. Han er regionansvarlig for Nedre Romerike, og møter i styret til Akershus bygdeungdomslag.

-----

Hvorfor vil du være styremedlem i Akershus bondelag?

Med et sånt verv kan man komme i inngrep og snakke direkte med politikere og andre beslutningstakere. Det har jeg selv erfart, og har diskutert landbrukspolitiske spørsmål med alle de siste landbruksministrene. Jeg liker å utfordre dem. De er ikke alltid enige med meg, og vi kan nok ha ulik ideologi, men det er viktig å snakke direkte til dem! Jeg jobber best politisk ved å få fram konkrete problemstillinger, gjennom praktiske eksempler. Da hører de etter.

Hvilke saker brenner du for?

Jeg brenner for jordvern, at vi må bevare dyrka jord som dyrka jord. Vi som driver gård har fått innprenta hele livet at den skal se bedre ut når vi gir den fra oss enn da vi fikk den. Slik fungerer det ikke i det kapitalistiske samfunnet, der det viktigste er å ta ut kortsiktig gevinst.

I landbruket får vi ikke akkurat betalt for alle timene vi jobber, men vi driver med mat. Det er et primærbehov og det vi lever av. Det blir ikke mer grunnleggende og viktig enn det. 

Har du en kjepphest?

Vi trenger mer innovasjon i landbruket! Og hvis vi skal ha innovasjon og folk som tenker nytt, må vi gjøre det attraktivt for ungdom å gå inn i landbruket. Det er de som kommer med nye ideer.

Når ble du sist skikkelig glad på landbrukets vegne?

Helt lokalt og organisasjonsinternt ble jeg faktisk veldig glad for at det gikk såpass greit å finne en ny leder til Akershus Bondelag, og for at Lars Petter Bartnes fortsetter som leder i Norges Bondelag.

Og jeg er på et vis glad for koronaen, fordi den har skapt mer bevissthet om norsk landbruk. Det varmer litt når norske bønder får godord på tv. Folk flest vet jo ikke hvor mange timer som ligger bak maten. Vi gjør det ikke bare for moro skyld.

Hva tror du er det beste trikset for å rekruttere til landbruket?

Økonomi er helt grunnleggende. De som jobber i landbruket må ha et timesvederlag som likner det naboen har med en annen type jobb. I generasjonen etter min er dette enda viktigere. Man må ha med seg en partner også, og de ønsker seg ferie og fritid, og orker ikke å være med uten.

Bondelivet har blitt et ensomt yrke. Jeg prøver ved hvert jordbruksoppgjør å spille inn at det er grenser for hvor fort vi kan og bør løpe, og hvor mye vi kan tyne ut av ressursene. Alt har en begrensning. Vekstforhold og arrondering er ikke helt det samme her som i Skåne. Jordbruket er en politisk næring, og det er mye opp til politikerne hvordan vi skal drive. Derfor mener jeg også at konsesjonsmyndighetene må holde på sitt, og forlange at gårder skal drives.

Hva drømmer du om at noen skal spørre deg om?

Tja. Jeg hadde definitivt svart ja hvis noen tilbød bedre økonomi i landbruket.